Ikke mentalt, men fysisk altså. Jeg satte foten foran den andre, og så innover platået. Jeg så vidda. Jeg så toppen. Jeg så havet. Og viktigst av alt, skjønte jeg hvorfor turen kom til å bli bra. Minnene fra de første gangene jeg tok med sykkelen på fjelltur står fortsatt sterkt i minne hos meg.
Som bygutt har jeg vokst opp med sykling i markene rundt byen, fjell sto ikke på lista. Men så tok jeg sertifikatet, og begynte å kjøre rundt.
De første turene i Trollheimen ga meg lyst på mer fjell. Det var utsikten, det var de bratte passasjene og utfordringene som trigget meg da, og som fortsatt trigger meg i dag. Gjennom arbeidet med boka Stisykling i Norge fikk jeg boltre meg i norske fjell, og her har jeg samlet noen av mine favoritter.
Dette er turer som har den fellesnevneren at de alle går over eller til en topp, og byr på mye fin sykling. Noen er bratte, noen slake, andre er supertekniske, mens andre kan du fint gjøre om du er helt fersk. Uansett, kom deg ut og opp med sykkelen.
Fjellet venter.
Hallingdal - Dyna
Flytsti til fjells
DUVENDE LANDSKAP: Ove Grøndal venter i lyngen på Frank Jonny Brenno og Morten Nilsen på vei ned fra Dyna i Hallingdal. Foto: Kristoffer Kippernes
Området: Mens Hemsedal og Geilo er de store trekkplastrene i Hallingdal om vinteren, er det andre steder som peker seg mer ut for stisyklistene. I Nesbyen har lokale entusiaster, lang tid utbedret stier, slik at åssidene over bygda har noe av den beste tilrettelagte stisyklingen i landet.
På Ål finner du lange turer i høyfjellet, men også håndbygde stier ned mot bygda. Rundt Gol foregår syklingen på turstier, her finner du mye naturlig smalsti med fin flyt. Mange kjører riksvei 7 gjennom Hallingdal uten å vite hvilke stiperler som befinner seg i dalen.
Er du selv på gjennomreise, bør du absolutt vurdere en pause i kjøringen. Flere av de beste stiene slutter ved Riksvei 7. Og om du trodde Hallingdal bare handlet om bratte shuttle-stier? Tro om igjen. Kommer du deg over tregrensa og inn på fjellet er det et eldorado av turstier, som denne turen til Dyna.
Hvor går turen?
Turen går fra hytteområdene inne ved Skålsrudvatnet. For å komme hit, følger du FV214 fra Nesbyen sentrum vestover. Følg bilveien ca. 13 kilometer til du kommer til et Y-kryss. Her er det skiltet mot Myking hytteområde. Følg veien til høyre.
Husk penger til bomvei. Følg veien mot Myking ca. tre kilometer, og ta av mot Skålsrudvatnet. Følg veien langs Skålsrudtvatnet. Nesten ved enden av veien finner du en parkeringsplass ved bom.
Sykle ca. 1,5 kilometer tilbake på grusveien du kjørte inn og ta opp til venstre 180 grader på grusvei. Følg grusveien gjennom hyttefeltet og innover mot Nedre Belgevatnet. Ved enden av grusveien langs Nedre Belgevatnet kommer du til noen hytter. Her skal du ta til venstre inn på sti opp mot vannet Øvre Fiskebutten.
En del ulendt terreng og mye kratt oppover hit. Ved Øvre Fiskebutten tar du til høyre og følger stien oppover ei slak fjellside. Følg stien rundt en liten topp, og vestover inn mot Dyna, som er turens toppunkt. Her har du god utsikt over hele Hallingdal på finværsdager.
Fra Dyna sykler du samme vei som du kom opp, ned til Øvre Fiskebutten igjen. Fin og småkupert utforkjøring. Ved Øvre Fiskebutten skal du nå holde til høyre mot Hjartetjern. Fra Hjartetjern får du flere fine utforpartier.
Vanskelighetsgrad: 4 - middels krevende
Lengde: Ca. 16 kilometer
Høydeforskjell: Ca. 400 meter
Startpunkt: Parkeringsplass ved Skålsrudvatnet
Sogn – Storhaugen
Stor topptur – på sykkel
BRATT FJORDSYKLING: Stig Wigum og Knut Myking utnytter de siste glimtene med kveldssol til å sette fart ned mot Sogndal fra Storhaugen.
Området: Sogndal er etterhvert blitt et kjent sted for friluftsentusiaster. De siste årene er også sykkelmulighetene kommet på lista over grunner til å besøke saft-, høgskole-, fotball- og pudderbygda ved Sognefjorden. Mens skifolket søker mot alpint terreng og isbreer, er det de snillere terrengformasjonene med hjortetråkk gjennom skoglandskap som lokker syklistene.
Er gode nedoverstier det som står øverst på ønskelista, har Sogndal nesten blitt et selvskrevet alternativ de siste årene. Du kan leke i skogene på Kaupanger, eller oppsøke Storhaugen, en av landets beste toppturer med sykkel.
Hvor går turen?
Denne turen er et must når du er i Sogndal. Fantastisk utsikt og variert terreng gjør den til en av Norges beste toppturer med sykkel. Start enten fra Kaupanger ved å sykle asfalt, eller kjør opp til flyplassen på Kaupanger med bil.
Utgangspunktet for turen er en parkeringsplass 100 meter fra Sogndal flyplass ved skoggrensa. Fra parkeringsplassen er det bare å følge anleggsveien helt til toppen. Det stiger tidvis veldig bratt, så noe trilling av sykkelen bør påregnes om du vil spare på kruttet før utforkjøringen. Vel oppe på det høyeste punktet ved antennen på Storhaugen er det på sin plass med en velfortjent pause. Etterpå setter du kursen nordøst mot Sogndal, og toppen nedenfor med det passende navnet Veslehaugen.
Videre skal du følge ryggen hele veien ned mot tregrensa. Terrenget har mye grove steiner på toppen, men jo lenger ned du kommer, jo mer definert og mindre kupert blir stien. Vær oppmerksom på eksponerte partier hvor stien går på relativt luftige kanter.
Det er kjempefin utsikt mot Sogndal hele veien.Når stien går inn i skogen, er det først noen tekniske partier med røtter før det etter hvert blir mer og mer flyt. Når du kommer til en traverserende skogsveg følger du denne noen hundre meter til du får noen stier på venstre hånd.
Disse går ned til Eide. Følg veien fra Eide til RV5 og følg denne 300 meter mot Sogndalsfjøra. Ved skilting mot Fimreite tar du av til venstre, og inn på turstien som går parallelt med hovedveien nesten hele veien tilbake til Sogndal. Dette er en superrask tursti med nesten konstant slak helling nedover. Vis hensyn her. Turen avsluttes i Sogndalsfjøra, eventuelt ved Eid hvis man setter igjen bilen der.
Vanskelighetsgrad: 4 - krevende
Lengde: Ca. 22 kilometer
Høydeforskjell: Ca. 900 meter
Startpunkt: Haukåsen flyplass, Kaupanger
Nordfjord – Veten
Liten topp med stor kjøring
SKOGSKLEDD: Fjelltoppen Veten ved Sandane ligger bare såvidt over tregrensa. Stien ned har alt en god sti på fjellet bør ha. Sigleif Myklebust er lokalkjent.
Området: I Stryn stiger fjellene fra Nordfjorden og opp til 2000 meters høyde. Det ser ikke umiddelbart ut som det er enkelt å ta seg fram med sykkel. Men i disse bratte fjellsidene finnes det også stier, og noen av dem egner seg faktisk svært godt til moro på to hjul.
Her finner du noen av de lengste og mest spektakulære stiene i denne boka. Lengre ut ved Nordfjorden ligger Sandane, der terrengformasjonene er litt snillere og mulighetene for å oppleve flyt i stisyklingen er enda større.
I Nordfjord vokser stisyklingsmiljøet. Veten er en «liten» topp like ved Sandane sentrum, som gir en kort og effektiv – men sabla morsom topptur. Forvent absolutt alt; bratt, flatt, fort, sakte, teknisk, flyt. Luftig utsikt på toppen gir en perfekt anledning til lunsjpause før du skal ta for deg av godsakene stien har å by på.
Hvor går turen?
Dette er en relativt kort og veldig morsom topptur. Ved ankomst østfra, ta av mot Sandane fra E39, og kryss europaveien i undergang. Følg asfalten opp forbi et boligfelt, videre på grusvei.
Du kommer til ei grind ved en parkeringsplass som er utfartssted for turgåere. Her er det fint å parkere bilen. Sykle grusveien oppover. Etter to kilometer gjør veien en brå sving til venstre, her skal du ta til høyre. Stien krysser ei elv over en bro. Kryss elva og ta til høyre. Følg så stien ca. 150 meter og ta til venstre i stikryss. Dette krysset kommer du tilbake til på veien ned. Herfra til toppen må du regne med en god del trilling og bæring av sykkelen mot toppen.
I begynnelsen av klatringen er det spesielt rufsete, men det blir gradvis bedre. Oppe på Veten, 632 moh har du fin utsikt over Nordfjord, og ser ned til Sandane sentrum. Utforkjøringen fra Veten går samme vei ned som du kom opp. Det første partiet har fin flyt, som så blir avbrutt av et skikkelig bratt parti.
Her er det greit å vurdere egne evner kontra lyst. Terrenget blir snillere, men blir avbrutt av noen korte, mer tekniske partier. Når du kommer ned til nevnte stikryss skal du ta til venstre. Stien begynner med et grovt steinparti. Etter hvert øker flyten, og du får flere fine svabergpartier. Kryss grusveien du syklet oppover og fortsett inn på siste stiparti. Høy fart og mye moro helt ned til bilen.
Vanskelighetsgrad: 5 - veldig krevende
Lengde: Ca. 6 kilometer
Høydeforskjell: Ca. 500 meter
Startpunkt: Parkeringsplass utenfor Sandane sentrum
Bodø - Framsia
Flyvende start
FRAMPÅ: Andreas Klette tester grepet på svabergene høyt over havet ved Bodø.
Området: Fly til Bodø, montér sykkelen på parkeringsplassen på flyplassen, og tråkk til stien. Ved første øyekast ser kanskje Bodømarka litt tam ut fra flyvinduet, men et intrikat nettverk av stier som alle ligger i sykkelavstand fra sentrum gjør at Bodøværingene har en av landets mest kortreiste sykkelturer.
Rett øst for byen finner du stisykling som tåler sammenligning med det meste. Framsia er en tur som nås lett via grusveien, og gir deg fin utforkjøring helt ned til Bodø City igjen. Terrenget er nybegynnervennlig, med enkle klatringer og transportetapper på grus, og relativt enkle stier.
Du har storslagen utsikt overalt, spesielt over tregrensa, mot havet og Landegode i nord og Børvasstindene mot sør. På klare dager ser du også Lofotveggen mot nord.
Hvor går turen?
Man kan nå toppen av Framsia (Keiservarden) på flere måter, men det enkleste er å følge grusveien fra Maskinisten helt til toppen. På vestsiden av fjellet mot byen går stien som var løypa under NM i utforsykling 2012. Øvre halvdel er veldig steinete.
Store deler av stien går på svaberg, så det kan være lett å miste oversikt over hvilket spor man skal følge. Utenfor hovedsporet finnes utallige muligheter for cruxing og lek. Ikke la deg lokke av et par fine gresstier mot høyre, da de stort sett ender opp i krattskog.
Noen crux og tekniske passasjer, men stort sett terreng med fin flyt. De store åpne svabergpartiene går etterhvert over til sti på sandbunn. Når det mest tekniske partiet er unnagjort, kommer du ut på grusveien ved Svartvatnet.
Fortsett på grusen forbi Svartvatnet og Nedre Vollvatnet, før du tar inn på sti igjen. Følg stien helt til bunnen nedenfor Ramnfloget, som er et karakteristisk landemerke og utsiktspunkt. Hoppet over bekken i NM-løypa er høyst valgfritt, her lønner det seg å ha syklet en del utfor før man prøver. Trebroen til venstre er det trygge alternativet. Stien slutter ved boligfeltet nedenfor Ramnfloget.
Vanskelighetsgrad: 3-4 - middels krevende
Lengde: Ca. 6 kilometer
Høydeforskjell: Ca. 300 meter
Startpunkt: «Maskinisten»
Bergen - Toro
Bratt sti i trolsk landskap
UTFORBYEN: Rundt Bergen finnes flere muligheter for bratt stisykling. Toro er en av de mest populære, og en av utforveteranen Espen Johnsens (bildet) favoritter.
Området: Vestlandets hovedstad har ingen bymark, men derimot sju byfjell. Da sier det seg selv at stisyklingen foregår i bratt og steinete terreng med utsikt. Det finnes rikelig med turstier overalt rundt Bergen.
Stisyklistens utfordring er å finne stier der du kan få sammenhengende flyt og underlag som tåler de rause nedbørsmengdene byen er kjent for.
Hvor går turen?
Denne spektakulære og utfordrende turen ligger omtrent en halv times kjøring fra Bergen sentrum. Vær obs på at i perioder med mye regn, øker vanskelighetsgraden betraktelig. Gjør du turen i det sedvanlige regnværet i Bergen, får steiner og røtter en ny, sleip dimensjon.
Følg E39 sørover fra Bergen og ta av til Hausdal. Etter noen kilometer kommer du til et Y-kryss, hold til høyre mot Hausdalen. Parkér bilen ved bommen ved Samdalselva. Følg grusveien innover dalen. Ved første veikryss ta til venstre opp en anleggsvei.
Denne snur 180 grader, følg svingen og fortsett oppover. Vegen stiger forholdsvis mye og underlaget kan være trøblete, så beregn noe dytting. Vegen slutter på en åsrygg hvor du får litt utsikt.
Her går stien opp til høyre. Her er det ganske bratt, og du kan greit spare litt krefter til utforkjøringen ved å dytte oppover. Når du kommer over tregrensa skal du følge stien oppover åsryggen, hele veien til toppen.
Ned igjen skal du samme vei. Det er mer bratt sykling enn flyt, så gode bremser kommer godt med. Over tregrensa er det steinete og teknisk, under tregrensa får man litt mer flyt. Når du kommer ned til anleggsveien ved masta igjen skal du ta til høyre ned på sti, i stedet for veien ned. Her blir det tidvis enda brattere og mer teknisk igjen, og du kommer ut på Hausdalsvegen. Følg veien tilbake til bilen.
Vanskelighetsgrad: 5 – veldig krevende.
Lengde: Ca. 11 kilometer
Høydeforskjell: Ca. 600 meter
Startpunkt: Parkeringsplass i Samdalen/Hausdal
Narvik – Reinnesfjellet/ Trollsjøen
Svabergsnirvana
STEIN SÅ LANGT ØYET KAN SE: Sture Pettersen kan leke rundt på svabergene i Skjomen i timesvis om han skulle ønske det.
Området: Mens skisenteret i Narvik ligger rett over byen, må du følge Rallarvegen østover for å finne mye av den beste syklingen. Riksgränsen ligger bare 45 minutters kjøring fra byen og sykkelrutene øst for grensa hører med når narvikingene skal vise fram sine perler.
Syklingen foregår på snaufjellet, og det er lange, episke utforkjøringer som gjelder. På norsk side av grensa er svabergsyklingen i Skjomen en opplevelse helt utenom det vanlige. Her snakker vi ikke lengre om stisykling, men om fri terrengsykling på svaberg, der du kan legge sporet hvor du vil i et gedigent lekeland.
Hvor går turen?
Dette er like mye en naturopplevelse som en sykkeltur. Svaene inne i Skjomdalen har tatt pusten fra mange, og dette er definitivt et sted du bør oppsøke hvis du vil oppleve noe utenom det vanlige. Turen kan shuttles med bil for å spare krefter.
Kjør E6 sørover fra Narvik mot Skjomen. Ta av til venstre rett før Skjombrua og følg FV761 innover Skjomdalen. Området rundt Narvik Golfklubb kan være et fint sted å sette igjen bilen om man har intensjon om å shuttle. Fortsett innover FV761/ Skjomdalveien. I enden av dalen gjør veien en skarp høyresving, og du begynner stigningen opp fjellsiden.
Veien traverserer bratt oppover. På toppen av bakken får du en parkeringsplass. Her parkerer du bilen og setter kursen innover svaene mot Reinnesfjellet. Herfra og inn er det stort sett bare svaberg, så noen ytterligere beskrivelse av turen er ikke nødvendig. Turen blir til mens du sykler. De siste kilometerne mot toppen av Reinnesfjellet er det greit å holde til høyre, da det på ett punkt går en blindvei ut på et høyt svaberg.
Fra Reinnesfjellet begynner en utforkjøring av de sjeldne. Denne anbefales kun for ryttere med erfaring fra bratt sykling, og god sykkelbeherskelse. Gjør nøye vurderinger av forhold og egne ferdigheter før du setter utfor.
Det bratteste partiet varer et par hundre meter før det flater ut mot spissen av Reinneset. Her kobler du deg inn på en sti som leder helt ned til veien. Når du kommer ut på veien, ta til høyre mot Skjomdalen og bilen.
Vanskelighetsgrad: 5 – krevende; OBS: Har noen ekstremt bratte partier på svaberg som må unngås ved glatt føre og mye regn. Bør KUN kjøres i perioder uten nedbør.
Lengde: Ca. 20 kilometer
Høydeforskjell: Ca. 680 meter
Startpunkt: Parkeringsplass ved anleggsvei innerst i Skjomdalen.
Tromsø – Bønntuna
Sveve over byen
FJELLHAVSBYEN: Tomas Løkken tar fatt på utforkjøringen ned mot Tromsø fra Bønntua en sen sommerkveld.
Området: Tromsø har alltid hatt ivrige entusiaster som plukker opp de siste trendene innen aktiviteter i naturen, og mange stier har vært syklet helt siden 80-tallet. De siste årene har det vært en markant økning i interessen og miljøet har laget sine egne arrangementer og møtepunkter. Tromsø har en kort sesong, men den kan gjøres desto mer intens med muligheter for toppturer i midnattssol. Bønntua er et steinkast unna Tromsø sentrum, og utsikten er storslagen. Her får du ikke de dype mørke skogene som østlandet byr på, men nakent fjellandskap med spisse topper, og bratte fjellsider ned mot havet. Bønntuva en sen sommerkveld kan ta pusten fra de fleste.
Hvor går turen?
Bønntuva, som er denne turens høyeste punkt, kan nås fra flere sider. Om du er ute etter en rask kveldstur, og har med deg lommeboka, kan du ta fjellheisen opp for så å sykle ned igjen, eller for å vinne 400 høydemeter uten å bli svett før du sykler videre innover fjellet.
Vil du gjøre jobben selv, men har liten tid, går det relativt raskt å starte ved Fjellheisen og trille opp Aksla, stien som går i skogen over Fjellheisen. Sett nesen oppover og til venstre fra bunnstasjonen, så kommer du etter hvert inn på den i starten brede stien, som vil lede deg til toppstasjonen. Derfra tar du turen til Fløya, den første toppen over du ser, og videre over til Bønntuva, for så å nyte utforkjøringen ned i Djupdalen.
Har du god tid og vil virkelig ha en best mulig tur, har du to muligheter. Vi valgte å sykle helt inn i Tromsdalen, først på asfalten, så grusveien som til slutt blir til et studie i erosjon, så opp hårnålssvingene mot Pikevatnet i Djupdalen.
Her føles det som om du er vesentlig lenger av gårde fra sivilisasjonen enn kilometrene du har unnagjort. Følg den gamle gruveveien til du får en voksen myr på høyresiden, denne skal du krysse over til stien som du kan skimte i fjellsiden.
Herfra gir veien seg videre selv, og idet du bikker over toppen på Bønntuva får du en utsikt som kan slå en mann i bakken. Kvaløya, Malangsfjellene, Ringvassøya, Hamperokken, Tromsdalstind, alle tar seg så bra ut som de bare kan sett herfra. Herfra er det bare å legge kursen mot Fløya, den avrundede toppen mot nord. Det går i begynnelsen på tilsynelatende rotete steinbunn, men etter hvert kan det tydes en sti. Denne blir kort etterpå til en flytsti, og det er bare å sette fart mot Fløya.
Fra Fløya er det en kronglete sti med mye stein, moro for de med smak for tekniske utfordringer, grusom for de som ikke verdsetter den slags. Dette partiet er uansett fort unnagjort, og du kan nyte flytstien ned til toppstasjonen, hvor en iskrem eller kaffe kan høve seg, gjerne i midnattsol. Herfra er det en super flytsti ned til bunnstasjonen, du følger kanten sydover, parallelt med E8, til du ser stien slynge seg nedover fjellsiden.
Ta deg i hu, for her er det mye fotgjengere om du er her på kveldstid eller i helgene. Etter hvert får du valgmuligheter, alle byr på morsomme stier, men om du vil tilbake til bunnstasjonen, velger du høyre hver gang. I midtpartiet, når du kommer til skogen, bratner det til , men det blir tidsnok slakt nok til at du kan cruise til bunnen. Siktlinjene i skogen er dog ikke alltid like gode, så vær varsom. Til slutt er det bare å finne en passende avslutning, enten det er et vannhull i sentrum eller pizzasjappa mot Ishavskatedralen.
Denne turen kan også reverseres, altså gå opp fra bunnstasjonen og sørover, du vil da vinne utforkjøringen ned i Djupdalen, som kanskje er den beste på fjellet, om ikke den mest fotogene. I så fall kan du også sykle inn i Tromsdalen som beskrevet, men ta opp til høyre idet du ser det eroderte partiet av veien, opp en strømgate som går til Fjellheisen.
Herfra er det bare å følge sporene fra turen, bare i motsatt retning.
Vanskelighetsgrad: 4- middels krevende
Lengde: Ca. 23,5 kilometer
Høydeforskjell: Ca. 1000 meter
Startpunkt: Parkeringsplass ved Fjellheisen
