En surfskate ser ut som en blanding mellom et vanlig skateboard og et longboard. I realiteten er det ingen av delene, men det føles som et surfbrett. Les hvorfor alle surfere burde ha et stående for flate dager.
Teknikken for å få en surfskate til å funke, er så godt som identisk med det som kreves av en surfer. Bilde: Carverskateboards
Å bli bedre til å surfe eller i beste fall god, handler om å få inn timer i vannet. For de fleste som bor i Norge er dette en utopi. Dessuten er det ikke helt optimalt at de beste forholdene treffer på vinterstid – når surferne tvinges inn i stive 6 millimeters våtdrakter i en sport som krever kattemyke bevegelser og store utslag på kroppens bevegelige deler.
For å bli god til noe, bør du ha gjort det i 1000 timer, sies det. Surfing er nok et unntak. Det tar nemlig mye mer. Ikke minst fordi mesteparten av tiden du er i vannet absolutt ikke skjer med bena på brettet.
Etter hvert som en blir flinkere til å surfe, får du mer tid på brettet. Men hvis du ikke er god, så står du i beste fall igjen med noen få sekunder i stående posisjon etter en dag i bølgene. I så fall er det fint lite progresjon å ta med seg hjem til neste økt når det kommer til det brett-tekniske. Forståelse for hvordan du leser bølger og håndterer en «line-up» generelt er alltid gull verdt – her lærer man alltid noe for hver dag en er i vannet.
Men hvordan kan du da få mer tid på brettet? Jo, du kan bli flinkere til å surfe. Men hvordan kan du bli flinkere til å surfe hvis du ikke står på brettet?
Løsningen ligger på land, og ser ut som en krysning mellom et vanlig skateboard og et longboard. Du skal få lov til å tvile, men følelsen er faktisk som å surfe. Den store «hemmeligheten» ligger den i den fremste trucken (akslingen) på brettet som gir mer utslag enn på et vanlig brett. På den måten kan utøveren trekke linjer som nærmest er identiske med surfing.
MER VINKEL: Fremtruckene til surfskate vinkles mer enn på et vanlig skateboard eller longboard.
En av de mange fordelene surfskate, er at du ikke trenger erfaring fra verken surf eller skate for å få det til, men hvis du kjenner teknikken som skal til for å pumpe fart på et surfbrett, så har du allerede kommet langt.
– Med den rette teknikken legger du brettet fra kant til kant og blir belønnet med fart. Du pumper brettet opp i fart i stedet for å sparke fra. Ved å gjenta en dette opprettholder du farten og kan legge inn identiske bevegelser som på et surfbrett, sier Seamus Fox i Surfshop.no. I tillegg til surfutstyr, så selger Seamus en del surfskate i butikken. Ikke så overraskende kanskje, at han mener alle surfere burde ha en surfskate liggende til flate dager.
De siste par årene har han sett stor progresjon blant spesielt norske surfere som har tatt i bruk en surfskate og bruker det også mye selv.
– Jeg har et par uvaner som jeg prøver å bli kvitt. Når jeg filmer meg selv på denne klarer jeg faktisk ta tak i det og forstå hva som må rettes på. Så tar jeg med meg det neste gang jeg surfer. Dette er et fantastisk verktøy som hjelper alle surfere fra begynner til proff. Enten for å lære prosessen og teknikken for første gang eller bedre stilen på brettet, fortsetter Seamus.
Siden følelsen av å stå på et surfbrett nærmest er identisk med å surfe, er følgelig også overføringsverdien enorm. Kroppen og hodet har behov for å etterlikne en bevegelse hundrevis av ganger før det setter seg i ryggraden. Her handler det om å lære seg nye manøvre, vite seg med uvaner og etablere et muskelminne.
Flate dager kan nå benyttes til å børste rust av teknikken, opprettholde følelsen, forbedre timing og lære nye ting.
Bottomturn, topturn, cutback, snaps, airs – du kan gjøre nesten alt som på et surfbrett.
SURFSKATE: Den ser helt lik ut som et skateboard, men det føles helt annerledes.
HVORDAN PUMPE FART PÅ EN SURFSKATE
For å hjelpe fremdriften på brettet, gir du et lite fraspark med bakfoten som du kanskje har sett at skatere gjør for å få fart. Det er ikke spesielt hensiktsmessig å starte stillestående.
Sett bena omtrent rett over fremre truck foran og litt bak skruene til bakre truck (bak). Fremfoten skal vinkles 30-40 grader i farsretningen. Bakfoten vinkler du 5-10 grader fremover.
Det hjelper deg å falle på plass med rett kroppsposisjon. Prøv å knekke kneet litt innover og vri overkroppen i fartsretningen.
Så snart det ruller må du jobbe deg fra kant til kant. De myke truckene gjør det lett å vippe brettet. Når du er over på helkanten, må du presse litt fra med bena. Hvis dette gir respons, så vil dette øke farten bittelitt og du kan vippe over på motsatt kant (tåkant).
Her skal du også presse fra. Press 60-70 prosent på bakfoten. Resten på fremfot. Mer moment skaper mer fart. Fortsett å jobbe deg fra kant til kant og skyv fra med bena.
Når du kjenner på effekten, kan du begynne å tenke på armene. Fremste arm holder du lav og ganske rolig, men den bakre armen skal ha en rullende bevegelse i takt med bena. Dette er også en viktig del av pumpingen. I det du presser deg over på helkant, løfter du armen opp og svinger den litt fremover sammen med skulderen.
Når du bytter kant, skal armen ned igjen slik at du kan gjenta bevegelsene sømløst.
Etter hvert som dette faller på plass kan du starte å finjustere:
Bøy litt ekstra i bena, få med deg hoftene i bevegelsene, fortsett å knekke inn kneet, slapp av i håndleddene, legg inn en liten svai i korsyggen og la blikket lede der du skal.
EGEN PROMODELL: Tidligere WSL-surfer Taylor Knox demonstrerer hvordan en surfskate kan brukes.
Når du har lært å pumpe fart, kan du kjenne på brettets ekstreme svingkapasitet. Prøv deg på lengre svinger begge veier og se for deg at du surfer en bølge. Surfing er langt mer tredimensjonalt enn andrebrettsporter på den måten at linjene som trekkes er mer sirkulære.
De beste surferne lager egentlig store sirkler i bølgene når forholdene tillater det, og ofte brytes de opp ved å klemme litt ekstra på tailen og få finnene til å slippe eller bygge opp en real spray på bølgekanten.
Alle disse bevegelsene kan simuleres på en surfskate etter hvert som du får dreisen.
Se film med prosurfer Filipe Toledo og sammenlike stilen på surfbrett og surfskate
VELG DIN STØRRELSE
Produsentene av surfskate leverer brett som er ment å simulere en gitt størrelse på surfbrettet. De klarer også å forme de slik at det føles som ditt favorittbrett. Derfor er det også lage et rekke promodeller innen surfskate som gjenspeiler stilen og preferansene til surferen. Det er en alternativ måte å finne frem til en passende modell, ved å se hva slags brett forbildet bruker.
RETT STØRRELSE: Produsentene lager ulike modeller som oppfører seg etter den lengden på surfbrettet du foretrekker å bruke.
HISTORIEN TIL SURFSKATE
Som så mye annet innen brettsporter, startet historien om surfskate i California. Greg Falk og Neil Carver var lei den årlige nedturen som alltid kom i det vinterens bølger ble byttet med flate sommerdager. De fikk en viss tilfredsstillelse på skateboardene sine, men følelsen var ikke den samme. De fant ut av at skateboardet trengte en annen type truck som kunne gi dem følelsen av å surfe. Dette førte til at de i 1997 lagde den første prototypen av en Carver truck i garasjen til Neil.
Det tok ikke lang tid før de skjønte at dette faktisk kom til å fungere. Etterhvert falt brikkene på plass – de hadde laget et skateboard som kunne surfes med. En surfskate.
Allerede abonnent?
Kjøp abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Fri Flyt,
Terrengsykkel, UTE, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider, app og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
Lavest månedspris
Abonnementet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
Lavest månedspris
Abonnementet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
Lavest månedspris
Abonnementet fortsetter å løpe etter bindingstiden inntil du selv sier det opp
Betal smartere med Klarna.
Abonnementene fornyes automatisk og kan sies opp når som helst, men senest før perioden utløper.
Friflyt.no har daglig dekning av det som skjer i skianlegg og toppturområder, og vi dekker debatter og dilemmaer om alt fra snøskred til klimaendringer. Om sommeren skriver vi om aktiviteter skifolk er opptatt av når det ikke er snø på bakken, som vannsport og sykkel.
På friflyt.no finner du også Fri Flyt sine skitester og mer enn 750 guider til toppturer.
