Omvisning i Norges eneste snowboardmuseum

Vi er i Uvdal - og mannen som tar oss imot er Rune Lundsør. En levende legende i det norske snowboardmiljøet. Han lever og ånder for brettsport hver eneste dag, har vært norgesmester både som senior og master, og jobbet som trener på Norges Toppidrettsgymnas. I tillegg til museet, driver han dessuten en egen butikk og holder camper i Uvdal. 

I 20 år har Rune samlet på brett og selv har han stått sidelengs i 35. 

– Det startet med at jeg skulle samle alle bretter jeg har stått på selv, og så bare eksploderte det. Vips, så ble det et snowboardmuseum. 

I dag har Lundsør over 250 snowboard utstilt. I tillegg har han også støvler, bindinger, klær, magasiner, bilder og andre samleverdige objekter fra snowboardhistorien. 

Rune begynner med begynnelsen. Fra da snowboarding ble til.

Det aller første snowboardet

– Det er ingen som kan si at de oppfant snowboardet. Det kommer fra veldig mange forskjellige plasser. Og vi kjenner jo til at snowboard kommer fra skateboard - at du skulle skate på snøen. Det kommer fra surf - at du skulle surfe på snøen. Men det kommer også fra monoskien..

Rune fortsetter

– Her er snurfer´n, som Sherman Poppen fant opp sent på 60-tallet. Og det er han som regnes å være oppfinneren av snowboardet. Da handlet det om å stå sidelengs på snø med snor foran, og surfe nedover bakken, sier Rune.

Men så kommer det oppdatert informasjon i nyere tid. Vern Wicklund fra Minnesota oppfant nemlig The Bunker - før Poppens snurfer. 

– Og det er jo egentlig en snurfer det også. Men 20 år tidligere tok han patent og produserte tre av disse Bunker-brettene.

Rune har en sånn også. Men en replika han har laget selv.

– Jeg fant tegningene, og så fant jeg et bilde av ham fra 1939 hvor han sto på den. Så kanskje det var han som fant opp å stå sidelengs på snowboardet først, men det vet vi ikke, sier Rune.

Videre i samlingen har Rune varianter av snurferen uten bindinger.

– Her er også noe jeg lagde på sløyden i 1987. Da lagde jeg mitt eget brett og prøvde det hjemme i Horten i 87, sier Rune.

Han viser frem et temmelig lite brett i treverk fra tiden da drømmen om å surfe på snøen begynte, og går videre til et brett laget av Eivind Torgersen, som var med og startet Bernhard Sports.

Monoskien - i tillegg til skateboardet og surfbrettet var inspirasjonkildene til snowboardet.

Rune mener det nesten var umulig å få tak i snowboard tidlig på 80-tallet, men folk hadde sett det i blader og fått med seg ryktene, så folk begynte å lage det selv.

– Men så var det Anders Wittusen som på en måte virkelig gjorde det alvor ut av det og produserte par hundre brett for salg, som ble solgt i butikker i Norge.  Rune trekker frem brettet hans. Wittusen lagde også skateboardene Utopia og Mad Rabbit.

Så kom bindingene

– Så kommer vi over på 80-tallet, hvor bindingen kommer på og det begynner å utvikle seg til det vi kjenner som et snowboard. Du ser jo her noen eksemplarer, og her er det jo vanlig å bruke slalåm-boots. Veldig utbredt i Europa i starten, forklarer Rune. 

Han forteller at franskmannen Regis Rolland begynte tidlig å vri bindingene og stå mer surfstyle, og lage breiere nose for å surfe på snøen. Ut fra en monoski.

– Men de prøvde seg også på litt softbindinger for å få mer surfefeeling. Dette brettet fra 1985 er som å se et pudderbrett i dag, sier han.

Kunnskapen sitter løst hos eksperten fra Horten.

– De var tidlig ute med å forstå hvordan pudderbrett skulle være, men de var fortsatt langt bak i forhold til hvordan bakkebrett skulle være. Så her ser du jo at noen produsenter lagde både monoski og snowboards, og det er jo i knæsje 80's farger.

Eksperten tar oss med videre og viser frem brettet til Truls Omtvedt, som er en svært sentral mann i snowboard-Norge. Brettet har et norsk flagg under, der det også står: «Takk min venn». Et brett han har fått fra snowboardprodusenten Ride -produsert som en gave til han.

Videre bortover veggen står det en drøss med 80-tallsbrett.

– Det som er veldig gøy med å samle brett er å se utviklingen, og se at det går fra noe som ikke går an å kjøre på i bakke, til å bli det det er i dag.

Craig Kelly, Burton og Sims - eller omvendt

Vi er har kommet frem til en av sportens største legender. En mann som dessverre gikk bort for tidlig - i en skredulykke i nærheten av Revelstoke. 

– Craig Kelly var jo den største snowboarderen i verden på tidlig 90-tallet, og sent 80-tallet. Han hadde snowboard camper på Stryn, så da var hele verdenseliten samlet på Stryn i Norge. Tidlig 80-tallet og utover var det Burton og Sims som hadde markedet, og som utviklet seg og ble de store merkene.

Så kommer vi frem til den første bindingen til brettgiganten Burton. Før denne var det bare en strap-over.

– Og her har du også første snowboard-støvelen, som er egentlig bare en Sorel vinterstøvel, som har Burton-logo på.

Rune går noen skritt videre og viser frem enda en raritet i trefinér, med metallfinner, som om det var tatt rett fra surf.

– Så kommer brettet med stålkant, men fortsatt jernfinner. Én finne på denne, men etterhvert blir finna heldigvis borte.

Så kommer vi til et brett signert av selveste Jake Burton.

– Og så utvikler det seg oppover på 90-tallet. Da starter snowboard-boomen. Da smeller det. Hele verden vil kjøpe snowboards. Og da var det en mann som var den store stjerna. Den første snowboard-stjerna og snowboard-legenden. Det var Craig Kelly.

Craig Kelly har fått sin egen vegg i museet til Rune.

– Han kjørte først for Sims på slutten av 80-tallet, før han gikk han over til Burton -  og så var det noe advokatmat der. Det første året han kjørte for Burton, altså i 1980, da fikk han en modell som bare het Mystery Air.

Navnet Mystery Air fikk brettet på grunn av loven om kontrakter og kontraktfeste.

– Her kommer den første signaturmodellen hans, som eksploderte. Det var Craig Kelly's Mystery Air. Og så går den oppover. Ser du, her har jeg hver årsmodell. Også så har jeg jo det privilegiet at jeg kan teste bretta i museet. Så denne kjører jeg på Oldboys-NM på. Den 90-modellen. Den synes jeg var helt nydelig.

Flere av disse snowboardene har en ganske heftig affeksjonsverdi, og Rune forteller at han har fått flere ville bud på brettene til Craig Kelly. Men ingenting er til salgs.

– Det Craig Kelly-brettet her fra 93, påstår jeg er omtrent like bra som brettene du får kjøpt i butikk i dag. Her er jakka til Craig Kelly, som han har brukt. Det står faktisk Craig i jakketaggen her, som han har skrevet selv også.

Rune går videre til en lokalhelten Marius Sommer fra Uvdal, som ble proff for K2 og gjorde det stort ute i verden. 

– Det er et av de første bretta hans. Her har du den hvite, altså Mayo, Ketchup and Mayo kalles den. 

Vi går inn i Sims-avdelingen. Burton on Sims var store rivaler i gamledager. 

– Tom Sims og Jake Burton, de var ikke noe spesielt gode venner. De jobbet på hver sin side, east coast, west coast, for å lage de beste snowboardene. Og på den tidern, eller midten av 80-tallet til slutten av 80-tallet, så var Sims de råeste bretta, synes mange.

De var de første til å utvikle freestyle-brett. 

Flere nordmenn på banen - og Terje, da

– The father of freestyle-snowboarding het jo Terry Kidwell, og dette er en prototype på det aller første freestyle-brettet som ble laget. For det var jo Sims som laget. Så kanskje dette er det første freestyle-brettet i verden. Så har jeg jo Cedric Cornell. Han er jo den første norske snowboarderen som kom ut i verden og kjørte internasjonalt. Han kjørte på Sims, og dette er drakta hans fra 87-88, sier Rune og viser frem en fartsdress. 

En drakt han selv bruker i i Oldboys NM, som Rune selv arrangrerer hvert eneste år. 

– Her et den første signaturmodellen til en dame. Den hadde Sims med Tina Basich.

Neste klenodie i rekka er fra vår egen Terje Håkonsen. Rune har selvfølgelig den første signaturmodellen til legenden fra Telemark. Den med sverd på. 

– Så dette her er jo produksjonsnummer 1. Den aller førse produsert, som Terje kjørte på og testet i Rauland Skisenter, hvor han kommer fra. Rune har flere brett fra Terje. Brett som han selv har donert til snowboardmuseet. 

– Dette kjørte han på veldig tidlig, i 93, så ble jo han verdensmester for første gang. Så ser du oppover og inn til Arctic Challenge når han setter verdensrekord i høyeste air

Rune har også prototypen på den andre signaturmodellen hans. The 152 - en prototype. Noe som er ekstra stas blant samlere - prototyper. 

Signaturmodeller og norske proffer

Videre går Rune inn i en avdeling med signaturmodeller. Brettene til Kim Kristiansen, som var proff i 12 år (minst), Ingemar Backman, et nyere brett av Mons Røisland, et av Mikkel Bang og brettet Torstein Horgmo brukte da satte tidenes første trippel cork. 

– Og så er vi på Daniel Frank. Han startet jo med signaturmodeller hos K2,så gikk han over til Atlantis, og her har du modellene hans. Og så var det jo et år, en overgang der til Atlantis hvor han lagde en signaturmodell for K2 nr. 2, som heter The Missing Link, blir den egentlig kalt. Den ble jo tatt bort fra markedet, for han hadde begynt å kjøre for Atlantis.

I et monter har han lagt  originaltegningene av grafikken som Jørgen Nøvik gjorde for Daniel Franck.

– Så dette ble sendt til K2, også ble det produsert. Det er ganske artig å ha det også.

Inn i en litt nyere tid

I et annet monter har Rune samlet store deler av hele den norske snowboard-historien på papir.

– Halvor Engen lagde jo Snowboardavisa, som var liksom møtepunktet. Der vi så hva som skjedde, hva som rørte seg når det var konkurranser og resultatlister og sånne ting.

Rune var også tidlig ute med å engasjere seg i snowboardproduksjon.

– Jeg og broder´n lagde Valhall Snowboards (1999). Det gjorde vi i to år, og hadde viking-motiver på bretta. Vi solgte et par 300 brett i året, så det var ikke noe svær business, men det var ganske gøy.

Rune var også en del av Team Lob. De sydde sine egne klær med vadmel. Det var ikke så lett å få tak i snowboardklær på den tiden. 

– Så har jeg laget en liten sånn skrytevegg, hvor jeg har litt av det jeg har gjort, for den store drømmen min var jo å få utvikle min egen signaturmodell. Det fikk jeg når jeg kjørte for Flow. De lagde jo kun bindinger først, og så lagde de snowboards. Da fikk jeg være med å lage min egen modell i linje av dem. Så det var kult.

Rune peker på et bilde fra et norgesmesterskap i big jump i 95 fra Valdres der han var  den heldige vinneren. Tiden før slopestyle og park. Den gangen det bare var halfpipe og parallellslalåm som gjaldt.

Rune beveger seg mer inn på det politiske.

– Så skjedde det at snowboard gikk fra at vi styrte det på våre premisser, til å gå inn og bli en olympisk gren. Det var i 1998. 

Rune viser frem den norske drakten fra OL i Nagano i 98.

– Vi vet jo at Terje Håkonsen takket nei. Og alle visste jo at han hadde vunnet hvis han hadde vært med der. Han takket nei, og det var jo et veldig sterkt standpunkt å viste hvor sterke meninger han har i forhold til at snowboard ikke skal inn under FIS og bli en skigren. 

Terje ønsket at snowboard skulle forbli i sitt eget forbund og styre selv. Men det var en ustoppelig prosess,

– Det kjenner vi jo til i dag, at snowboard er blitt en olympisk gren, og kommer alltid til å være det. 

Men det er også noe som Rune digger med snowboarding: 

– Det at du har konkurransedelen, som bare har tatt fullstendig av. Det gjøres triks som ingen forstår lenger. Til sånn som vi holder på. Med puddersvinger og backside airs, og fine dager på fjellet.

Og det er jo det snowboarding er for Rune og de aller fleste han kjenner.

På veggen henger et bilde av brettlegenden Tommen, som døde sommeren 2020. 

– Tommen var jo en farsfigur for hele snowboard-Norge. Han reiste rundt i forskjellige skisenterer gjennom hele året, men hadde stort sett base i Hemsedal om vinteren, og Stryn og Stad om sommeren. Og møtte du ham med snowboard på fjellet, så ga han inputs og råd og tips - med en intensjon om å gjøre dagen litt bedre for alle, for han var en ekte snowboarder. Et veldig fint menneske.