Invitasjonen til Arctic Splitboard Festival fikk Fri Flyt et par, tre uker før arrangementet. Vanligvis er det en helt grei tidsfrist å forholde seg til, men akkurat denne gangen ble det litt snaut. Rett og slett fordi ingen i redaksjonen hadde noe særlig erfaring med splitboarding.
Hvis dette skulle bli aktuelt, så måtte en av oss bare bli en splitboarder - på rekordtid. Jeg tar det som en utfordring.
Både Finnmark og splitboarding er noe jeg kan tenke meg å ha mer av i livet mitt. Snowboarding hadde jeg tross alt begynt med i år. Det vil si: tatt opp igjen etter 25 års pause.
Så, Arctic Splitboard Festival i Langfjordbotn, Here I come!
Her kommer også femte hjulet på vogna, for hvis ikke jeg er den største nybegynneren her oppe, så skjønner jeg ingenting.
Headlinere på festivalen er nemlig storfjellskanonen Krister Kopala, freeride world tour-utøver Melissa Bradner og splitboard-proff Whitney Gilliam ankommet hele veien fra U.S.A.
Her blir det bratt, tenker jeg. Jeg kommer til å sinke gruppa med min komplett fraværende kunnskap på splitboarding.
Heldigvis ble det ikke helt sånn. Bare litt. Festivalsjef og Fred Butard i Upguides vil at dette skal være en festival for alle.
Whitney Gilliam holdt et innsiktsfullt foredrag om skred og «den menneskelige faktor». Et emne som Krister Kopala fikk så til de grader understreket gjennom en dønn ærlig og sterk presentasjon av en guffen dag i fjellet sammen med Nikolai Schirmer og Vetle Sevild - der det ble gjort en rekke dårlige avgjørelser og alt for høy guttastemning.
Utover høy grad av kunnskapsutveksling og nerdete samtaler under festivalen, ble det gravd snøprofiler, og guidene holdt kurs i rappellering og hvordan man kan lage snøanker som en del av den faglige pakken.
SPLITTET: På vei opp til Koppartinden i Troms på splitboardfestival i Finnmark(!). Bilde: Marius Rølland
2 X: Sosialt tilrettelagte skintracks. Bilde: Marius Rølland
Bilde: Christian Nerdrum
Snøanker er selvfølgelig langt utenfor mitt ferdighetsnivå på brett, men er man først på festival med Kopala, så vil alt annet kanskje være skuffende.
Spørsmål jeg satt med før turen ble besvart, og myter er både knust og bekreftet. Kanskje jeg til og med kan kalle meg selv en splitboarder etter fire læringsrike dager i Langfjordbotn.
Arctic Splitboard Festival
Arctic Splitboard Festival ble avholdt første gang april 2024 i Langfjordbotn, Finnmark.
Franskmannen Fred Butard i Upguides er festivalsjef.
Målet er å samle splitboardere, heve nivået på deltakerne og dele kunnskap om snø og fjellferdsel gjennom workshops som er relevant for splitboardere.
Butard har blant annet fått med seg storfjellskanonen Krister Kopala for et lavterskel-event med workshops, sosialisering, guidede turer, musikk og underholdning.
7 myter om splitboarding:
Utstyret er styrete og raklete
Feil
På et splitboard er det ferdigmonterte hull til feste av bindinger (inserts), slik at du ganske enkelt kan sette det opp selv. Ikke kjempelett, men det er ikke mye vanskeligere enn å skru opp et skap fra IKEA.
I bruk oppleves splitboard-utstyret svært gjennomtenkt, solid og enkelt. Jeg brukte en softboot-binding fra Nitro/Spark.
Disse bindingene brukes både til å gå og kjøre med, og uansett hvilken modus de var i, opplevde jeg ingen ulyder eller slark. Det er heller ingen deler som kan forsvinne.
Det finnes en del ulike bindinger og systemer. For de som bruker hardboots, så vil gå-delen av bindingen være frontstykket av en techbinding. Kjørebindingen er en dedikert binding som du legger i sekken når du går.
Derfor er det også litt lettere å gå på en smell og legge bindingene igjen hjemme eller miste dem ned en fjellside, med hardboot-oppsett sammenliknet med softboots.
Splitboardere er late og står opp sent
Det kan umulig stemme. Det var i hvert fall ingen latsabber i denne festivalgjengen. På grunn av værmeldingen som hintet om fint vær på morgenen og regn på ettermiddagen den ene festivaldagen, så var samtlige deltakere klare for anmarsj klokken 04.00 på morgenen.
Da snakker vi alpin start.
Vekkerklokken til den ene briten som var med på festivalen ringte akkurat da vi kom til toppen av Koppartind (930 moh). 1500 høydemeter senere var vi ferdig med turen - før klokken slo 12.00!
Det er ikke like bra å gå med som rando
Riktig og feil
Produsentene av splitboards har i likhet med randoprodusenter fokus på å holde vekten nede. Et brett med bindinger veier ikke mye mer enn et par ski, og støvlene er ofte lettere.
Undertegnede brukte (som nevnt) softboots. Disse støvlene har ikke utslag bakover, så på flate anmarsjer, vil du gå litt som Robo Cop og ikke kunne skyve skiene foran deg.
Det er absolutt et minus, men dette bakover-utslaget er ikke like viktig i oppoverbakker, og så lenge du kan skille mellom stramming over fot og støvelskaft, så kan du gå med et ganske løst skaft og få greit utslag i anklene. .
I løs snø merker man heller ikke noe til behovet for en stivere støvel på skrått i traversene, men blir det hardt, så kommer behovet.
I så fall har du fire løsninger, satt opp i rekkefølgen du bør
A. Stram opp skaftet: Det vil holde støvlene tettere til leggen og gjøre det lettere å stå på kanten av skiene når du går.
B. Fest en «skistrap» gjennom bindingen og rundt støvlene. Det vil gjøre at du får en enda stivere ramme når du går.
C. Sett på stegjern. Da får du bedre feste.
D. Skaff deg hardboots. Da går du omtrent like skrått og hardt som en på randoutstyr.
Splitboardere er treige - det tar lang tid å montere og demontere
Feil
Selv om det tar lengre tid enn ski, så tar det likevel ikke lang tid å gjøre seg klar.
En splitboarder med hardboots må sette på bindinger for nedturen, mens en som bruker softboots må flytte dem fra ski-modus til brett-modus. En del av deltakerne dro frem børster og skraper for å få vekk snø og is som har lagt seg i skjøter, pøkker (som holder fast bindingene i kjøremodus) og festeanordninger. Spesielt hvis det er mildt, så kommer dette godt med, for om det er snø i skjøtene, så får du heller ikke satt skiene sammen til én.
Det er klart denne prosessen tar litt lenger tid enn med ski, men hvis du øver, så går det an å bli temmelig raskk.
Verdenscup-kjøreren Melissa Bradner fortalte at hun fikk ekskjæresten til å ta tiden på henne da hun monterte og demonterte brettet for å slippe tyn fra skivennene hun gikk på tur med. Med treningen ble hun raskere den raskeste.
Splitboardere har ikke like mye kunnskap om fjell og skred
Feil
Hvis man skal ta deltakerne på festivalen som et gjennomsnitt, så var dette en gjeng som både var i besittelse av mye kunnskap om skred og sikkerhet i fjellet. Det var også stor interesse for å lære. Under festivalen var det mye fokus på kunnskapsutveksling, foredrag og kursing.
Splitboarding er dyrt
Riktig
Akkurat som innen topptur og rando på ski, så kan du svi hull i mastercardet og gjøre deg til fant på lettere, nyere kulere utstyr til splitboarding.
Selv om splitboardene er blitt bra, så er det i likhet med ski, mange som gjerne vil ha et eget «solid board» i tillegg til splitboardet.
Men som med alle utstyrssporter, så er det alltid noen som selger prima utstyr brukt.
Hvis du allerede har snowboardstøvler (softboots), så kan du fint bruke disse å gå med.
En av festivaldeltakerene brukte dessuten et par gamle telemarkstøvler, som han mente fungerte helt utmerket til sitt hardboot-oppsett.
Splitboard er ikke like bra å kjøre med som «solid-board»
Riktig, men…
Det er nok ikke fullt så bra som et solid-brett, men på myk snø skal du kjenne godt etter for å merke noe særlig forskjell. Og hvis Krister Kopala kan kjøre som han gjør på et splitboard, så holder det sannsynligvis for deg og meg også ;-)
