– Like ved toppen er en rail oppå en greie som er omtrent like høy som meg. Og den er helt nedsnødd – railen er helt borte. Det er ganske rått.
Stian Karlsen er temmelig fornøyd med «våren» i trønderhovedstaden. 16. mai kunne Gråkallparken skilte med 20 centimeter nysnø som var så kald at den ikke datt ned fra trærne i den koselige skogen i det hele tatt den dagen.
– Det er litt rotete akkurat nå, etter snøfallet, men det er jo gøy å kjøre likevel, gliser Karlsen, som er primus motor bak driften av den vesle skitrekket i den gamle Instruktørbakken ved Gråkallen i Trondheim.
FJORDVIEW: En japangrab i Gråkallparken forgrunnen og Trondheim og Trondheimsfjorden bak. Foto: Tore Meirik
Det er merkelige tider i Trøndelags største by. Siden Trondheim bydrift baserer snøbrøytinga si på dato og ikke reelt snøfall klarte jeg å kjøre meg fast i nysnøen på den flate parkeringsplassen like over Skistua. Min gode selvtillit på grunn av japansk firehjulstrekk hjalp ikke så mye siden jeg hadde sommerdekk.
Heldigvis ble bilen stående fast på et sted hvor den like godt bare kunne stå, slik at utfordringa med å komme seg løs kunne utsettes til etter skikjøringa. Eventuelt til våren kom, noe som kunne skje i løpet av dagen (det gjorde det ikke, men jeg fikk løs bila).
En drøss skianlegg er åpne på nasjonaldagen, og Meråker i Trøndelag har for lengst lovet at de kjører heisene også neste helg - altså den nest siste helga i mai.
MASSE SNØ: Det er ikke ofte dagen før nasjonaldagen har sånne snøforhold i Bymarka utenfor Trondheim. Foto: Tore Meirik
Gråkallparken er et temmelig lite skianlegg. En wire med et knippe medbringere frakter oss til topps, og fra toppen venter en kort og bred bakke som er proppfull av rails. Her er umulig å kjede seg, og dugnadsgjengen som prepper takeoffs og landinger, kjører heis og sveiser rails framstår som om deres høyeste ønske er at flest mulig folk skal ha mest mulig moro. Og det er klin umulig å ikke ha det gøy i Gråkallparken.
Vår – sønn (11) og far (40) – favoritt ble den gule c-railen øverst i parken, men det var også stas å klare stressrailen (du finner sikkert ut hvilken det er hvis du tar turen) og gjøre noen rotasjoner på de små hoppene nederst. Og de to kanonrailsa hvor det var gøy å skli på tvers så lenge du klarte på snøen før du kom opp på stålet. Gudene vet hvor mange laps du rekker, men trust me, de er mange.
FAVORITT: Den gule c-railen er fet. Foto: Tore Meirik
Med usedvanlig store snømengder er det ingenting som tyder på at Gråkallparken må stenge med det første. 17. mai snurrer heisen fra klokka tolv til seks, og det kommer til å være nok snø til juni. Med åpning i desember blir det en imponerende lang sesong.
– Vi kjører så lenge det går. Det er ingen grunn til å slutte med dette her, sier en temmelig fornøyd Stian Karlsen mellom rundene i parken.
16. mai-gjestene i Gråkallparken er en nokså variert gjeng. Her er skateboardlegender med sigarett i kjeften og Dahls (alle trønderes favorittpils) på bordet ved gapahuken i bånn av bakken, små kids, store kids, studenter med teknisk bekledning og sko med gåutslag, snowboardere med hipsterklær og en og annen langrennsløper som har forvilla seg inn blant railsa men som egentlig skulle til Skistua og få seg en bolle.
Og etter å ha kjørt en trillion rails med fjordview til Trondheimsfjorden staker vi oss tilbake til bilen og kjører innom skateparken på Rognheim, og innser etterpå at i dag kjørte vi ski og skateboard samme dag.
Da kan man glede seg til is og pølse på nasjonaldagen med god samvittighet.
STEMNING: En halvliter Dahls er obligatorisk for mange trøndere på 16. mai. Foto: Tore Meirik
