Fakta om Bad Gastein

STEDET: Bad Gastein har over 4000 fastboende og er blant skandinavere det mest populære skistedet i Alpene. 

Gasteinerdalen ligger i de østlige Alpene og nyter godt av et kontinentalt og mer stabilt klima enn de vestlige Alpene. Bad Gastein tilbyr fem skiområder, deriblant Sportgastein som er en 15 minutters busstur fra Bad Gastein. Byen er dessuten kjent for sine varme kilder som benyttes i hotellenes spa-avdelinger. Badeanlegget Felsentherme ligger i sentrum med tempererte utendørsbasseng på 36 grader, foss, rutsjebane og et 1 000 kvadratmeter stort saunaområde.

Charterturismen, svensker og nordmenn har satt sitt preg på byen som har kommet etterspørselen etter heftig afterski imøte. Det er utallige barer og diskoteker i byen, 41 fjellstuer, 55 restauranter samt en kasino i Bad Gastein (i 2010).

Pris på 6-dagerskort for voksen i lavsesong/høysesong: 249,50 €/232,00 €

SESONG: Skiområdet garanterer snø fra midten av november til begynnelsen av mai.

Det begynner å bli en del år siden sist charterur, og jeg har nesten helt glemt rutinene.

– Hei Johan! svares det i kor rundt meg. Jeg kikker over på reisefølget Kjetil Isaksen for å finne ut om han føler seg like utrent som meg. Han klør seg i hodet og kikker tilbake på meg med samme blikk. Tydeligvis. En landsmann lener seg over setet og tilbyr en slurk fra Jägermeisteren sin. Klokken er foreløpig bare 13.00, så vi takker pent nei.

I løpet av den kommende uken vil vi finne ut av hvorfor Bad Gastein er Østerrikes mest populære skisted for skandinavere, og forhåpentligvis ikke få svar på hvorfor stedet sjeldent omtales av velbevandrede frikjørere. For potensialet må utvilsomt være tilstede. De høyeste heisene går helt opp til 2700 meter og statistisk sett skal det være godt med snø her.

Allerede første dagen rekker vi en liten tur opp skisenteret som ligger i gåavstand fra hotellet hvor vi bor i Bad Gastein. Gondolen Stubnerkogelbahn tar oss køfritt 1140 høydemeter til toppen på rekordtid. Herfra kan vi for eksempel kjøre P11, som er Østerrikes lengste preparerte trasé (1,1 kilometer) fra Stubnerkogel på 2304 moh. med sine 1500 høydemeter, eller en av de andre striglede løypene ned fra fjellet. Den nye heisen har dessuten gjort nordsiden av Stubnerkogel tilgjengelig. Men vi er på jakt etter de urørte offpistemulighetene - og dette kan umulig slå feil, eller?

Joda, et heftig mildvær setter en stopper for begeistringen. Vi så tendensene allerede nede i byen på 1100 meter over havet hvor det nærmest var helt bart for snø. Selv om det hadde kommet et lite dryss de seneste dagene, er grunnlaget for skikjøring både i og utenfor løypene kraftig redusert. Vi finner noen flanker som til nød kan kjøres, men den sterkeste opplevelsen vi får den ettermiddagen blir skienes ublide møte med grunnfjellet. Stubnerkogelbahn frakter oss effektivt ned igjen til byen, og vi rekker så vidt å krysse fingrene for at den varme føhnvinden ikke har fått like godt tak i naboanlegget Sportgastein.

Selv om dette distriktet tradisjonelt sett får en god del snø og er kjent for å være snøsikkert, er dette på foreløpig grensen til håpløst. Gasteinerdalen ligger langt øst i Alpene slik at lavtrykkene fra øst treffer godt og tømmer seg for nedbør. På samme måte som at vær fra vest legger igjen vær i de vestlige delene av Alpene. Men det er bortimot 300 topper over 3000 meter i området og klimaet kan raskt forandre seg. Om Sportgastein 20 minutter lenger inn i dalen er langt nok ute, får morgendagen vise.

I hjertet av Salzburger Land ligger Bad Gastein, samt de to småbyene Dorfgastein og Bad Hofgastein. Bad Gastein er en svært vakker by som har tatt godt vare på tradisjonell byggestil og arkitektur med luksushoteller som Whürer`s Bellevue, Grand Hotel de l`Europe, Salzburger Hof og Elisabeth Park, som allerede på 50-tallet trakk til seg jetsetere fra hele verden. Bad Gastein fikk ytterligere fokus da Østerrike arrangerte sitt første alpine VM i 1958. I dag er det som om det gamle sentrumslivet er i ferd med å dø ut.

Kombinasjonen av de bratte bakkene folk flest ikke orker å bestige flere ganger om dagen, samt skianleggenes plassering høyere opp, har flyttet sentrum av Bad Gastein ut fra de gamle områdene av byen. Det er ikke mange høydemeterne du skal synke før Bad Gastein nærmest fremstår som en spøkelsesby. Den rake motsetningen finner du riktignok lenger opp, hvor festene og afterskien lever i beste velgående blant det brede utvalget av barer og diskotek – hver eneste dag, hele uken. Skandinavene samler seg helst på Silver Bullet, hvor det er gode muligheter for å synge i kor til en live coverversjon av The nal countdown.

Sammenliknet med de andre alpelandene er Østerrike det billigste. Budsjettet sprekker naturligvis proporsjonalt med antall besøk på afterskien, men turistinnflytelsen har også sørget for en bredere matmeny blant de mange fjellstuene og restaurantene du finner i Bad Gastein.

– Vanligvis går det i schnitzler og flesk i Østerrike, men her får du alt mulig. Det er vel turismens etterspørsel og alle de utenlandske hotelleierne som sørger for den utviklingen. Vi spiste til og med kebab. Tung, ensformig mat er i utgangspunktet en bakdel med Østerrike sammenliknet med resten av Alpene, sier Kjetil som tidligere har hatt flere vintere i Alpene, deriblant St. Anton og Fieberbrunn, Zillertal og Innsbruck.

Vi våkner til halv-sol i Salzburger Land. Kler på oss og spiser en bedre frokost på hotellets restaurant før vi stabber opp den bratte bakken til bussholdeplassen med skistøvler på. Sportgastein neste. Transporten går omtrent hvert kvarter, og det er tydelig at er enn oss prøver lykken lenger inn i dalen. Det er mye smale ski og interessante bæreteknikker. Det kan tyde på lite konkurranse om løssnøen – hvis den i det hele tatt finnes.
Men optimismen stiger rundt hver eneste sving. Fra nesten helt asfaltbart i Bad Gastein er snødybden opp mot meteren i bunn av anlegget i Sportgastein. Også her er heisen effektiv. Fra basen på 1585 moh. tar gondolen oss opp forbi mellomstasjonen, rett under toppen av Kreuzkogel på 2686 meter. Det er åpenbart mye muligheter midt i anlegget, og vi ser spor på kryss og tvers av løypene. Vi roter bort litt tid ved å gå opp en fjellrygg på skiers right.

Solen har tatt knekken på den løssnøen som antakelig lå her for noen dager siden. Nå er det stort sett skare. Det ser ut som vi må komme oss ut av solhellingene, og over på baksiden av fjellet. Vi rekker såvidt å se to likesinnede i skallbekledning og brede ski dra seg ut mot høyresiden av dalen, hvor det går en god del spor videre ned i skogen retning Bad Gastein. Det går også spor på skyggesiden til venstre, på baksiden av ryggen vi nettopp hadde kjørt ned.

– Det kan hende vi må av med skiene på veien bort, men jeg tror vinden kan ha lagt fra seg litt ekstra snø i rennene, sier Kjetil Isaksen.

Slik kommer du til Bad Gastein

Fly direkte til Salzburg fra Oslo med Norwegian eller SAS. Ev. med en mellomlanding med Lufthansa. STS Alpereiser tilbyr dessuten turer fra Stavanger og Bergen.

Leiebil eller shuttle fra flyplassen til skiområdet.

Forslaget høres fornuftig ut, og vi traverserer forbi den siste renna noen har kjørt. Skiene får noen nye riper på veien, men herfra ser det slett ikke verst ut.

– Vi prøver her! bestemmer Kjetil og slipper seg ned. Etter lyden å dømme er det fortsatt harde partier med skare på toppen, men hundre meter lenger nede blir det stille under skiene. Svingene blir stadig lengre, og det er tydelig at han føler seg trygg på at snøen videre nedover ikke byr på overraskelser. Det er lett å la seg lure av av dybdeperspektivet, og det jeg trodde var bunnen av dalen er knapt halvveis ned.

Kjetil er blitt en prikk der nede, og jeg hiver meg etter. De brede skiene viser sin udugelighet på det harde underlaget på toppen, men om ikke lenge er det glemt. Støvelhøy løssnø gir akkurat nok flyt til ikke å slå igjennom så lenge jeg ikke presser for hardt. Lårene brenner i det jeg kommer ned til Kjetils brede smil.

– Ok, nå er jeg letta. Jeg var lenge redd for at vi ikke skulle finne noe løssnø i det hele tatt. Men om den finnes her, så er det garantert flere plasser med pudder, forsikrer den rutinerte frikjøreren.

Så kjører vi noen flere svinger før det flater ut. Sporene fra dalen samles inn i et tydelig led som tar oss videre ned en vei på nordsiden av fjellet. På snørike vintere finnes det sikkert artigere veier ned herfra, men nå må vi ta til takke med slak sikk-sakk-kjøring ned gjennom skogen. Etter et kvarter kommer vi til slutt ned til en vei og en bussholdeplass som tar oss smertefritt tilbake til bunnstasjonen av Sportgastein. Etter lunsj tar vi tre turer til med ulike varianter på baksiden. Kroppen har fått nok, og det er på tide med spa.

De fleste hotellene i byen har nemlig et rikholdig tilbud av spa med varmt kildevann som springer ut fra fjellet Graukogelberg. De som virkelig vil oppleve østerriksk badeferie bør ta turen til fellesanlegget Felsentherme med utendørsbasseng på 36 grader, fosser, en rutsjebane og et enormt saunaområde. For å få tilgang på de aller beste fasilitetene må du hive shortsen. Da får du til gjengjeld mulighet til å sitte utendørs og nyte stjernehimmelen med en kald pils og snøbad.

Salzburger Land har mye store fjell, og i regi av STS Alpereiser melder vi oss på en guidet tur fra Scharek (3122 moh.) som ligger midt mellom de nordlige og sørlige delen av Alpene. Opplegget starter tidlig om morgenen. Vi får utdelt hver vår matpakke før vi setter oss på toget i retning Mallnitz hvor en taxi frakter oss til bunn av den originale tog-heisen ved Mölltaler Gletscher, og videre opp Gletscher Jet til selveste Scharek. Luften er blitt tynnere, men vi blir forsikret av Robert - guiden vår - at vi bare trenger å gå noen få meter over toppen før vi kan begynne å stå på ski. Utsikten åpenbarer seg som et komplett panoramabilde i 360 grader.

Så langt øyet rekker ser vi alpefjell i alle retninger, og fremfor oss har vi 1600 høydemeter skikjøring.

– Det er en uke siden det snødde her, men jeg kan ikke se noen spor. Hvis vi er heldige, så er det urørt nedover, sier Robert, som har hatt med grupper hit et utall ganger og kjenner området som sin egen bukselomme.

Robert stipulerer et par muligheter, men gir oss ingen alternativer. Han forsikrer at det er trygge snøforhold, og ber oss samtidig følge instruksjonene nøyaktig. Scharek gir nemlig ikke rom for slurv. Det rolige vesenet forplanter en lun atmosfære i laget, og vi følger lydig etter. Det er ikke mange meterne vi for ytter oss før antydningene av hva som åpenbarer seg. Første porsjon av Shareks nedkjøring er lekent og oversiktlig. Ingen skjulte farer begrenser oss, og Robert gir klarsignal om fri utfoldelse ned til skyggen, og peker 500-600 høydemeter lenger ned. Selv om klokken bare er 10, steker solen inn fjellsiden. En halvtime senere, og vi kunne sagt auf wiedersehen til det øyelsaktige pudderet. Men inntil videre er det bekymringsløs kjøring i knedyp løssnø. Smilene samles ved angitt område før vi glir videre til neste dose.

300 nye høydemeter glede ligger foran oss. Hakket brattere og enda dypere snø. Det er nesten et mysterium hvordan snøen kan porsjonere seg så ujevnt innenfor de områdene vi hadde stått ski de seneste dagene. Rett på andre siden av dalen ligger nemlig Sportgastein. Akkurat nå er vi på høyde med toppen av Kreuzkogel. Vi dropper ned enda en nydelig flanke før Robert føler behov for å reorganisere troppen. En smal renne krever skjerping av sansene, og Robert sender sin hjelpeguide i forveien før vi tar oss ned etter beste evne. Så gjenstår bare sjarmøretappen ut til bunnen av Sportgastein. 5 minutter med staking og skøyting, så er vi i mål.

– Det er ganske vanvittig, sier Kjetil og myser opp mot toppen av Scharek.

– 1600 høydemeter uten å måtte gå. Da havner du dessuten rett ned i bunnstasjonen av Sportgastein. Jeg tror du må til USA og Salt Lake City for å få kjørt like mange høydemeter uten å gå, men selv der må du faktisk traske litt, fortsetter han.

Skikjøringen etter Scharek er ikke lett å slå, men et anstendig snøfall den siste natten gir oss en bonusdag i den relativt glisne skogen i nederste del av Sportgastein. Her finner vi snille linjer i lekent terreng som får ligge urørt i timesvis. Rett under gondolen pløyer vi effektivt hoftedyp pudder frem til lunsj, mens folk labber rundt oppe i høyden med dårlig sikt og mindre snø. Så lenge du styrer unna St. Anton og de større anleggene i vest, er det få frikjørere øst i Østerrike. Det er også tilfellet her.

Østerrikere er strukturerte mennesker med en solidarisk holdning til løssnøen. Her gjelder det å gå systematisk til verks og følge førstemanns- spor i parallelle linjer.

Generelt er det svært lite spor utenfor anlegget, med tanke på hvor mange skiturister som reiser hit. Og skulle det en gang forandre seg, så vil det fortsatt være masse frie fjell i området med utømmelige muligheter for de som er villig til å ta beina fatt.