Robert Ruud: – Jeg er en ensom baron

Etter intervjuet skal han kjøre opp igjen til Ål og henge hos jevngamle Øystein Bråten. Kanskje spille litt Call of Duty, kanskje sette på en gammel Field-film, spise en burger.

– Vi møttes på en kveldskjøring på Ål. Jeg kjørte alpint, han kjørte i parken på carvingski. Så begynte jeg å kjøre i parken jeg også. Etterhvert begynte vi å henge på fritida også, forteller Robert.

Ruud er Ål, Bråten fra Torpo – samme kommune, men ti minutter å kjøre.

– Det var ikke mange ålinger som kjente torpinger. Spesielt siden vi var på forskjellige fotballlag, så var vi erkerivaler.

Ål spilte i grønt, Torpo i oransj.

– I 7. klasse var det ungdomsklubb på Torpo som jeg ofte dro til. Da ble jeg uglesett av ålingene for å henge med fienden. Så begynte vi i samme klasse i 8. Da ble vi bedre venner og kjørte enda mer sammen.

– Hvem var best på ski?

– Jeg har aldri slått Øystein på ski. Aldri noen gang. Om jeg palla, var han over meg på pallen.

– Hvem var best i fotball?

– Ingen kommentar.

FRA ÅL SKISENTER: Lokalt kalles senteret ofte bare Svarteberget. Men de har hvit snø også. Og kvasse lokale kjørere. Foto: Vegard Breie

3-2-1.

– Hva driver deg?

– Når jeg får kjøre ski. I Verbier var det tre konkurranser på ei uke ... Jeg har nesten sovet dårlig hver natt. Sånn var det også da jeg kjørte world cup, jeg sov drit dårlig. Jeg er balle nervøs helt til jeg er to meter utenfor gaten, da er det bare sånn: Nå kjører jeg ski, nå har jeg det fett. Sånn var det også i Verbier. Starteren sier «Dropping in 10 seconds». Å faen. Å hælvete. «Three, two, one.» Å fy faen. Men tre meter utenfor gaten: Nå kjører jeg ski! Nå er det jo dritartig. Nå skal jeg bare cruise hit og dit og gjøre det og det. Jeg sliter mye med konkurransenerver, men når jeg først kjører, da slipper det.

I vinner-runnet fra Verbier er det en dobbeldropp der Robert satte en flatspin på førsteklippa. Han er såvidt nede på snøen før han straighter neste klippe.

– Alle kan backflip. Flatspin er litt mer risky, men det er ikke så mye vanskeligere for meg. Jeg har også en skeiv lincoln flip med rar akse, som folk ofte spør om. Men den er aldri blind, så den er ganske trygg.

– Hva synes du om dømminga i freeridekonkurranser?

– Ta Stryn Freeline Jam i 2018: Jeg hadde fem forskjellig triks med fem forskjellige grabs, og taper mot en som straightliner hele greia.

– Jeg var en av dommerne.

– Jeg veit! Så jeg veit ikke helt hva som skjer der ... hahaha. Men jeg skal si at jeg stussa der. Handler det bare om å kjøre fort? Er det en slalomkonkurranse?

– Jeg tenker at det nettopp det er noe av det som er gøy med freeridekonk. At noen kan sette mange triks og andre kan kjøre rett ut. At man kan løse samme fjellside på ulike måter. Men det gjør det vanskelig å være dommer.

– Ja. Jeg vil jo gjerne være en av de kreative oppi der. For min del synes jeg det ser fetere ut å ta en shifty eller en grab ut en klippe enn å bare holde seg som en liten ball og bare fly.

– Han som vant kjørte litt andre hits enn deg.

– Ja. Mye lettere hits! Jeg får bare lære meg at ikke jeg ikke trenger å trikse alle ting.

– Du kjørte fort nå i Verbier.

– Ja. Det har jeg lært meg nå. Det sleit jeg med i norgescupen i freeride i for to år siden, det å tørre å gi gass og kjøre fort når jeg ikke er lokalkjent. I Ål-bakken er det ikke stress å kjøre fort, for der vet jeg hvor hver stein og busk ligger. Så der kan jeg gappe tre steiner, om det trengs. Men jeg føler meg bedre på å kjøre fort nå.

NATURLIG HIT: Robert Ruud har slopestylebakgrunn og behersker diverse akser også på jordhopp. Foto: Vegard Breie

VELKOMMEN TIL MER-FART-SKOLEN.

Det med fart har strengt tatt folk prøvd å lære Ruud før. Om man regner en viss åling som «folk».

– Vi hang oss på de eldre frikjørene på Ål enten de ville eller ikke. Men jeg kan ikke huske at de kjørte fra oss. De var flinke til å ta oss med og lære oss ting. Spesielt Magnus (Tveito), Knut (Myking) og Åsmund (Thorsen). De var litt mer forsiktige. Spurte du JohnHåvard Grøgard «hvordan er den klippa», var det bare «ta mest mulig fart så går det bra, bare mat på!». Det har betydd mye for meg at vi fikk henge med de rundt omkring.

– Er Kula (upreppa trasé i Ål skisenter red.anm) verdens beste skibakke?

– Ja! For meg er den det. Jeg tror nesten jeg skulle klart å kjøre fra Thorsen der nå, nå som han har vært av noen år og kjørt mest brett.

– Siste jeg så han var ute å jobba med joggevogn og tights.

– Gjør han det? Rest In Peace. Men det er klart, alle er jo best på hjemmebane. Unntatt de i Vågå da.

– Tror du at du og Øystein kjører Kula om ti år?

– Ja. Absolutt. For min del tenker jeg at jeg har 10 år igjen som aktiv, sponsa utøver.

– Kommer du til å kjøre ski etter det også?

– Ja, jeg kunne godt tenkt meg å bidra med rekrutteringa på Ål. Det er det jeg ser for meg.

JORDKØYRING: Kjører du forbi RV7, er det lett å se at Ål har mange bratte jorder som innbyr til skikjøring. Foto: Vegard Breie

VEISKILLE.

Sommeren 2011 får en hybelvert på Lillehammer besøk av en voksen mann og en gutt på 140 cm. Han snur seg mot den voksne mannen og spør: «Ja, tror du det blir bra å flytte hit?» Faren til Robert må forklare at det er sønnen som skal flytte på hybel for å gå på NTG.

– Jeg var veldig liten da jeg gikk ut av 10. Men det var Thorsen også, så det er greit!

Bråten ble igjen i Hallingdal.

– Øystein var og på nippen til å si ja. Det gikk jo bra for ham å bli. Men jeg er veldig førnøyd med å ha gått på NTG, selv om det var vanskelig å klare seg sjøl. Jeg var nippen til droppe ut etter første året, jeg synes det var vanskelig å gå på skole og bo aleine. Fra å gå fra å ikke lage en middagsbete sjøl og ikke vaske klær sjøl til å gjøre alt.

Ruud vokser og utvikler seg som kjører og kommer etterhvert på juniorlandslaget i freeski.

Så følger noen år hvor han har gode resultater, men hele tiden er den første eller blant de første som ikke kommer inn på selve landslaget. I enkelte verdenscuper fikk han likevel sjansen som bonuskjører og fikk noen topp 30 plasser.

– Hva tenker du om det i ettertid?

– Jeg skjønner at jeg ikke kom inn på seinorlandslaget. Jeg var på juniorlandslaget og hadde en OK sesong. Så endte jeg sesongen som norgesmester i Big Air og med invitasjon til JOI. Høsten etter det fikk jeg bare ingen beskjed. Senere ringte de opp og sa jeg fikk stille i enkelte world cup. Når du er med som bonuskjører får du ingen støtte, så det koster deg veldig mye.

– Du er vokst opp med Øystein, som har vunnet OL og X Games. Du har vært nesten der oppe, selv om du ikke har kjørt X ...

– Nesten ... jeg hadde andreplass på X Games-kvalik på Hovden.

– Surt?

– Ja, litt, men litt betryggende og fordi Nummis (Christian Nummedal, red. anm) var mye bedre enn meg og fortjente den plassen. Herre min, jeg hadde lyst, men det var kult at Nummis vant den. Det er en av få andreplasser jeg er glad for.

– Du la opp 2017?

– Jeg ble lei det organiserte. Der og da ble det sånn: Det er bare et jag for å få et «nei» gang på gang. Når jeg feila i verdenscupen Stubai i 2017 var det bare rett ut uten en begrunnelse. Da tenker jeg bare at nå gidder jeg ikke mer. I jibbegamet er du gammal når er 22. Har du ikke oppnådd noe da, er det kjørt. Det frista ikke å gå tilbake å kjøre norgescup.

DOBBEL ROADGAP: – John-Håvard Grøgard ringte og sa at «nå skjer det». Da var det bare å dra opp. For å få fart gikk jeg opp til den buska han pekte på og så ti meter til. Da gikk det akkurat. Det er bare Grøgard som har hoppa den før. Det er et naturlig hopp fra restene av et gammalt stabbur, forteller Ruud. Foto: Vegard Breie

HARDE LANDINGER.

– Hva synes du om norgescupen?

– Norgescupen er for dårlig og for utrygg. Det er også et stort minusprosjekt. Du vinner bare drit. Det er kjekt med en t-skjorte

om du skal male huset. Da jeg vant i Drammen fikk jeg menthos godteri. Det er chill i bilen hjem, men det gir deg ganske lite.

– Fungerer norgescupen for de som er yngre?

– Jeg synes den jevnt over har vært ganske dårlig. Hoppa er ofte dårlig bygd. Drammen i fjor ... klink is i landinga og surprise kick på hoppet. Du kjører på holke, i all slags vær – det er press på å få fullføre heller enn å sette av flere værdager. En gang på Skei var det tåke, og vi ble bedt om å kjøre selv om vi ikke så hoppet. Så da skal du droppe inn i en hvit vegg. Terskelen for å avlyse er for høy. Men de bare pusher på fordi klubben har lagt så mye i det. Det virker som det handler mer om det enn helsa til kjørerne.

– Hvis du skulle styrt en norgescup?

– Jeg ville lagt det til bra steder, som Vierli, der det er bra shapecrew nå, eller til Trysil. Men det er klart skisenterne og må jo ville det. Mange steder med bra park har ikke norgescup, mens steder uten har det igjen og igjen.

LANG VEI: Ruud la opp slopestylekarrieren i 2017 etter å ha banket på døren i landslaget gjennom flere år. Foto: Vegard Breie

ARBEID VS SKOLE.

– Hva gjør du for penger?

– Tilkomsttekniker offshore.

– Olje er framtidsretta?

– Haha. De sier det er på vei opp nå. Jeg tjener bra og kan jobbe når jeg vil, jeg kan jobbe mye på sommeren eller i jula, når andre vil ha fri. Det er en god jobb for meg med null utdanning.

– Før har du jobba i kloakken? Hva gjør man på jobb?

– Da reiser man rundt med broren sin, sjekker kummer, vasker pumper ... spyle bæsj rett og slett. Det er ikke den best betalte jobben. Vi er vokst opp med å jobbe på Halingplast, der pappa jobber, men de ville bare ha én sommerhjelp etterhvert. Det hadde vært douche av den ene å jobbe der mens den andre tjente mindre i kommuna. Så det blei det til at begge jobba i sammen i kommuna og hadde det hyggelig.

Både søstra og broren studerer eller har studert.

– Jeg har aldri vært flink på skolen, og ofte havnet i konflikt med lærere. De sier bare ting man må gjøre som er helt waste. Nå er jeg i jobb og tjener godt med en årslønn bedre enn en sjukepleiesøster, så nå tenker jeg: Hva faen skal man med utdanning? Jeg har null interesse av å havne på skolebenken igjen. Jeg ser for meg en framtid på Ål. Å få seg jobb her er ganske lett, det er bare å ta en telefon til naboen.

RUUD ON THE ROAD.

Ruud kjører landet rundt og paller i skirenn. Men du ser han aldri vinne festen etterpå.

Han er strukturert, sover i bilen og bruker ikke eventuelle prispenger i baren.

Og han kommer ofte aleine – ulikt andre frikjørere som kjører flåter av biler, har fedlesgryte og/eller lavvocamp.

– Du kommer ikke med stort crew?

– Jeg er en ensom baron. Jeg er det.

– Hvordan har det blitt sånn?

– Hallingtoje (jibbecrewet med Ruud, Bråten, Bendik Øye og en håndfull andre) er glade i å kjøre pudder. Men jeg må dra på ganske mye mer enn det, om jeg skal komme dit jeg vil.