Markus Landrø: – Våren er ikke noe «green card» til å kjøre stup

Om han ikke vil bli kalt ekspert, er det i alle fall få i Norge som har større kompetanse på ferdsel i fjellet og skredterreng enn Landrø, som er inne i sitt siste år med doktorgraden ved Universitetet i Tromsø. Selv bor han på Gol, og har bosatt seg «sentralt», som han sier. 

– Med kort vei til klatring, sykling og skikjøring samme dag. 

Derfra driver han guidevirksomhet, men også jobben som skredobservatør. Skredvarslingen går nå inn i sin siste fase i år, med vårskikjøring og høy aktivitet i fjellet. Så langt i år har ingen skiløpere omkommet i snøskred, og man er nærme Varsoms «nullvisjon». 

– Vi har hatt lite værforhold som har bidratt til å skape vedvarende svake lag i år, som er en gjenganger i ulykker. Da er det mye mer spillerom og flere muligheter, og mindre usikkerhet, sier Landrø. 

– Hva tenker du om fortsettelsen av skisesongen i år? 

– Det er gode odds for at dette skal gå bra. Men det er et voldsomt skille mellom nord og sør nå. I nord er det fortsatt full vinter. Men vårsnøproblematikk handler stort sett om timing. Når du er hvor. Også det er noe fokksnø-problematikk, men det er relativt lett gjenkjennbart. Det er jo enklere forhold på våren, sier Landrø. 

Aktuell i Virtuell High Camp

Denne uken er han aktuell som en av foredragsholderne under Virtuell High Camp, hvor blant annet leserne oppfordres til å stille spørsmål til Landrø.  Programmet med Landrø starter torsdag kveld.

– Hvilke spørsmål ville du stilt deg selv?

– Jeg ville spurt meg selv om det spiller noen rolle for hvor bratt terrenget der du kjører er? Og er det mulig å si at noe er helt trygt? Det er gode spørsmål.

April og mai er høysesong for skikjøring i fjellet, med høy aktivitet på flere av de mest populære skiturene. 

– Hvor er du helst på ski på våren, utenom hjemme?

– Nå har jeg ikke så voldsomt spillerom. Men jeg har vært mye nordpå på våren i Troms og Finnmark. Lange dager, og ofte mer stabilt snødekke. Det er deilig.

Kom deg ut - selv med lange dager

– Hva er ditt generelle tips til skikjøring på våren?

– Selv om det er lange dager, er det ikke nødvendig noen grunn til å ligge utpå. Det er viktig å komme seg opp på morgenen. Jeg ser også etter temperaturen på natta og skydekke. Det er avgjørende for om snødekket fryser igjen på natta, og om det stabiliserer seg. Hvis det ikke gjør det er det et helt annet utgangspunkt. Se også på brattheten der du skal kjøre. Jo brattere noe er, jo mer solinnstråling får det. I en østvendt side kan du da ha den bratte delen med sløsjforhold, mens den slakere delen har tørrsnøforhold, sier Landrø og konkluderer.

– Du må kunne sånn mikroterreng-håndtering.

– Hvis du ikke har kompetanse eller forutsetninger for å vurdere det da?

– For det første ender du som regel opp med ræva skikjøring hvis du ikke gidder å lære deg det her. Alle liker godt skiføre, alle vil heller kjøre et heng på god skiføring. Legg ned litt innsats i det, og bygg opp kunnskap. Jeg fører for eksempel en logg om hvordan forholdet var, og hva jeg lærte, sier han og fortsetter:

– På lørdag kjørte jeg en relativt bratt side i Hemsedal, og var nede igjen klokka 13. Så fikk jeg se at senere på dagen hadde det gått skred 100 meter lengre borte med fire folk i. Vårforhold er ikke noe green card til å kjøre stup. Det er egentlig et dårlig begrep dette med vårski. Du må bry deg om snøen, ferdig snakka.

Vær mye på tur

– Hvordan skal man lære seg dette best mulig?

– Erfaringslæring er tipp topp. Du må gå enkle turer, og prøv å forutsi hvordan snøen kommer til å være der. Hvis du traff, hvorfor traff du?  Hvis du ikke traff, hvor traff du ikke? Dra mer på tur gjennom alle forhold. Bygg erfaring. 

Om nøyaktig ett år skal han levere doktorgraden sin om akkurat beslutningstaking i skredterreng.

– Det jeg ønsker og håper å få ut av det, er å bidra til å optimalisere hvordan vi tar beslutninger. At vi spør de viktige spørsmålene i de riktige situasjonene, og at den beslutningsprosessen er best mulig. Også er det mye usikkerhet inne i bildet, så selv om du gjør en god beslutningsprosess, er det ikke sikkert det går bra likevel. Da har du i alle fall gjort så godt du har kunnet, sier Landrø, og fortsetter:

– Ikke best mulig, for da legger vi verdier, men meste mulig optimale beslutninger i en verden full av usikkerhet.

Selv drar han en sammenligning mellom å ta beslutninger i fjellet med å spille poker.

– I sjakk er alle regler kjente. Både Magnus Carlsen og jeg kan reglene, men han kommer alltid til å vinne over meg, fordi han ser mønstre som jeg ikke ser. Men i poker kan jeg faktisk vinne mot verdens beste, fordi det er et element av flaks og tilfeldigheter. Det er masse usikkerhet. Det er vanskelig å lære av også. 

– Så når du for eksempel reiser på High Camp får du utdelt en hånd. Så er det opp til deg å vurdere hvordan du skal spille den. Hvor hardt skal du satse på hånda? Den hånda får du uansett ikke gjort noe med. Men det er opp til deg å finne ut hvordan du skal spille videre. Skal du kaste, eller gamble videre?