De to siste dagene har han bistått i arbeidet med å vurdere snødekkestabilitet og rådgi Politiet om det har vært trygt nok å gå inn i skredområdet for å hente ut de fire savnete. Nå er arbeidet og aksjonen avsluttet.
– Vi undersøkte snøen på tre ulike steder, nede ved skred-tunga, på en rygg og oppe i løsneområdet. Ved alle de tre stedene fant vi nedsnødd overflaterim, fra 0,5 til 1 centimeter store rimkrystaller. Også der det er vindutsatt finnes rimet. Det er sannsynlig at det er i det laget skredet har blitt utløst. Det er også det som gjør redningsarbeidet vanskelig. Rimet vil fortsatt ligge der hvor snøen er urørt. Fordi det er så store krystaller og de finnes på høyst forskjellige steder, er det stor utbredelse, forteller Landrø.
Hva ville risikoen vært ved å gå opp og forsøke å lete?
– I går, fredag, hadde det gått fint, men da måtte vi flydd inn letemannskapet og satt dem av på skredrestene. Det var ingenting i går som tilsa at det var farlig. Men så var ikke værforholdene helt på lag. Det var ising på helikopterne. Når du må fly folk inn, må de også flys ut igjen. Rimet vi fant nedenfor skredet ga oss det svaret. Det drar seg til med vær i helga, så vi ville risikert å ha en del folk der, sier han.
Landrø er ikke ukjent i området. Han har selv vært på Blåbærtinden (1445 moh.), også kjent som Blåbærfjellet, tidligere.
– Blåbærtinden er som de andre fjellene i Tamokdalen, massivt og stort. Et flott fjell med masse gøyalt terreng. Det er sydvendt og har fine lysforhold tidlig på sesongen, så det er godt forståelig at man vil dit. Den nederste delen har fin skogskjøring. Det går store skred på det fjellet hver vinter. Dette skredet var ikke så stort, men det var stort nok, sier han.
Varsom.no har meldt om faregrad 3 i dette området i de siste dagene, også på ulykkesdagen.
For området tilsier det ustabile fokksnøflak som lett kan løses ut, og vedvarende svake lag som kan trigges.
Faregraden står fremdeles uendret.
Kan du si noe om rutevalget til de som har gått?
– Så vidt jeg vet, har de som ble tatt fulgt normalruta.
«Det er godt forståelig at man vil dit.»
Markus Landrø
Hva kan du si om skredet?
– Lite, fordi det har snødd mye etter at det løsna. Men det har løsnet i et område der det også tidligere har løsnet skred. Det er en stor side, og det har gått flere skred i terrenget. Dette skredet har fulgt de banene som vi fikk modellert og beregnet. Slik sett har det oppført seg slik som skred oppfører seg. Det er flatt lys, og vanskelig å si hvor langt og dypt det er. Jeg tror at skredet løsnet i overflaterimet. Det har mange ugunstige egenskaper. Det kan ha blitt fjernutløst. Det kan hende at det har løsnet over dem når de har vært på vei opp. Om det har løsnet naturlig vet jeg ikke, det blir å spekulere, sier Landrø.
Vil det komme en ulykkesrapport?
– Skredvarslingen har ikke ressurser til det, vi er ingen supersquad. Men det er sannsynlig at det kommer til å skje denne gangen. Vi skulle ha to fagdager, noe vi har to dager i året. Da dette skjedde, gjorde vi om for å bidra med det vi kunne. Slik er det også med ulykkesrapportene. Har vi kapasitet så gjør vi det, trolig i samarbeid med redningsmannskapet denne gangen, for det er en del erfaringer her som vi kan ta lærdom av, sier han.
Luftambulansen har fått signal mot to av de skredtatte. To er ennå ikke lokalisert.
Nå er aksjonen avsluttet, og det ventes på forsvarlige værforhold til å hente ut de savnete.
«Jeg tror at skredet løsnet i overflaterimet. Det har mange ugunstige egenskaper.»
Markus Landrø
Hva kan du si om stemningen som har vært?
– Det er mange organisasjoner som jobber sammen, Forsvaret, Luftambulansen, Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Norske redningshunder, folk samarbeidet godt og var løsningsorientert. Slik sett har det vært god stemning. Men det er jo en forferdelig situasjon på alle måter. De pårørende var der i går, og de som møtte dem hadde et sterkt møte. Det var gripende. Da Luftambulansen fikk signal mot to, men ikke kunne få inn folk på grunn av været, er det veldig frustrerende å ikke få det til, sier Landrø.
Dagen ulykken skjedde var det 150 mennesker involvert i redningsarbeidet.
– Det er et voldsomt engasjement. Det er ikke bare-bare for de frivillige heller. Man prøver å hjelpe alt man kan. Jeg kommer sikkert til å tenke på det noen dager framover, er det noe vi kunne gjort bedre. Det kommer utvilsomt å bli krevende å få de fire ut av snøen trygt, og mannskapene trygt ned. Det er en formidabel jobb som står igjen, legger han til.
LES MER OM SKREDET I TAMOKDALEN
• Personlig har jeg ikke noe håp
• Fire savnet etter snøskred i Tamokdalen
