Slike ting er vanskelig å vite noe om. Vi har dessverre ingen VHS-kassetter fra akkurat denne epoken i verdenshistorien.
Det vi vet, er at mange norske fjell ble navngitt i en periode fra rundt 1200-tallet og helt fram til 1800-tallet. Fjellene fikk gjerne navn inspirert av lokale forhold, geografi, værforhold og folketro.
Ta for eksempel fjelltopper som «Middagstind» eller «Middagshorn» – som du finner flere av på ulike steder i landet vårt. Folk spiste ikke nødvendigvis reinsdyrstek med brun saus og hjemmerørt tyttebærsyltetøy der oppe.
Disse navnene handlet sannsynligvis mer om at «middag» betyr «midt på dagen» – og at sola sto slik eller slik over dette fjellet, akkurat på dette tidspunktet på dagen.
Nok om det.
Nå skal du se for deg noe annet: At alle norske fjell mangler navn – høsten 2024.
Tenk om vi alle får et helt spesifikt, kollektivt hukommelsestap. Tenk om serverne hos Kartverket, Google Maps og Apple går nedenom og hjem – samtidig.
Hva om vi som lever her i dag – Baby Boomers, Generasjon X, Millenials, Generasjon Z og Generasjon Alpha – får et felles ansvar for å komme opp med helt nye navn på fjellene?
Hva hadde blitt resultatet? Eller for å si det på en annen måte: Hva hadde blitt konsekvensen?
Vesle Tiktoktind.
Snapchatpiggen.
Randohornet.
Youtubegeita.
Messengereggen.
Store Mindfullnesstind.
Bærekraftshetta.
Spotifytoppen.
Søre Algoritmesue.
Vesle Digitaldetoxhøe
Hadde Kniven blitt Rambokniven?
Hadde Trolltunga blitt Cancelkulturtunga?
Hadde De Syv Søstre blitt De Syv Snapchatmeldinger?
Kanskje vi hadde fått Clickbaitnose.
Hjemmekontornubben.
Klimabrøloksle.
Podkastronden
Ekkokammerhøgdi.
Skjermtidkampen.
Bigdatahåmaren.
Snikskrytstongi.
Krympflasjonkongen.
Influenserjøkulen.
Droneberget.
Fakenewsråki.
Deepfakenibba.
Og hva med fjellområdene våre? Hvilke navn skullle de fått?
Kanskje Bingewatchvidda.
Emojiheimen.
Og Nittitallsironifjella.
Eivind Eidslott er fast spaltist i Fri Flyt. Han har blant annet gitt ut bøkene Helt på Vidda, Helt Ute og Fjellbarna (Fri Flyt forlag)
