For å sitere Albert Einstein: De vanskelighetene som vi har skapt ved den måten vi tenker på, kan vi ikke komme ut av ved å tenke på samme måten, skriver Nils Faarlund.
LENKET TIL SKJERMEN: Dopamin-avhengighet ytrer seg som rastløshet, konsentrasjonsvanskeligheter, tyngende stress, depresjon og ikke sjelden utbrenthet, skriver Nils Faarlund. Illustrasjon: Didrik Andresen
Lesetid: 3 minutter
Innlegget er en meningsytring. Den gir uttrykk for skribentens holdning.
I Modernitetens samfunn må vi snart ha en akademisk mastergrad for å overleve, det vil si at vi ikke kan ta vare på oss selv før vi er midt i tyveårene..
Så sært har vårt levevis blitt – men hvordan kunne våre fjerne forfedre overleve uten obligatorisk skolegang?
Dyr styres som kjent av en felles, nedarvet atferd. Nerveimpulser fra hjernen utløses av stimuli som oppfattes gjennom sanseapparatet, forklarer biologene.
Evolusjonen førte imidlertid til at vi ble Homo sapiens for drøye 300.000 år siden. For et trylleslag!
Verdifull vitenskap
Evolusjonspsykologer og nevrofysiologer hadde nå til dags fortjent større publisitet i våre sensasjonsstyrte medier for oppdagelsen av nysgjerrighet som drivende kraft i tilblivelsen av 'det vise mennesket'.
Det handler om en 'indre motivering' for ønsket om å utforske og tilegne seg erfaring om alt vi kunne møte på i vårt livsrom – før vi begynte å påvirke naturen med jordbruk, byutvikling og industrielle revolusjoner.
Indre motivering for læring var en genial løsning, men det forutsatte jo en form for belønning. Her trådte nevrofysiologene til med oppdagelsen av nevro-hormonet dopamin. Enhver som har vært forelsket, har kjent virkningen av dopamin, og skjønner hva det har betydd for lysten til å lære.
Men, som Bob Dylan sier: «the times they are a-changin'…»
Industrielle revolusjoner har redusert storparten av planetens frie natur til maltrakterte økosystemer med den følge at vår glede over utfoldelsen av vår medfødte nysgjerrighet går tapt. I moderne pedagogikk kalles det 'kontekstfri læring' – abstrahert læring uten sansbarhet i det teknifiserte livsrommet, som vi har stelt til.
IT-industrien har kapring av oppmerksomhet som forretningside.
Med sosiale medier legger den beslag på den livsviktige nysgjerrigheten og skaper dopaminavhengighet med destruktiv virkning på den mentale helsen – særlig i den yngre generasjonen.
Det ytrer seg som rastløshet, konsentrasjonsvanskeligheter, tyngende stress, depresjon og ikke sjelden utbrenthet.
Våre hjerner, som genetisk ikke har forandret seg siden vi vandret ut fra Afrika for 70.000 år siden, er ikke tilpasset fengsling av oppmerksomheten hele tiden i våken tilstand. Vi trenger mental 'tomgang' – medisinering vil jo bare gjøre elendigheten enda verre.
Studier av konsekvensene av overforbruk av sosiale medier, ofte også toppet med strømme-tjenester og – bokstavelig talt – øredøvende musikk, viser at vi her har med enda en uheldig side av moderne livsformer på katastrofekurs.
DRIVKRAFT: Ingen skitur er helt lik, på godt og vondt. Foto: Erlend Sande
En kilde til gledelig livsorientering
Til alt overmål stenger også en nedkjørt oppmerksomhet for oppfattelsen av trussel om tap av fri natur. Det som på 1700-tallet ble lovprist som 'Opplysningstiden', og ifølge pådriveren bak naturvitenskapen, René Descartes (1596 – 1650), skulle gjøre menneskeheten til "eier og hersker over naturen", har ført til at vi, sanseløst, er i ferd med å gjøre vårt hjem, Jorden, ubeboelig.
Slipp nysgjerrigheten fri!
Den er intet mindre enn et livseliksir og en kilde til gledelig livsorientering. Ved å slippe fri vår gen-styrte evne til å finne frem på livets veg med hold i det karakteristiske for 'det vise mennesket', kan vi gjøre iscenesetting av læring i fri natur til 'hovedfag' fra barnehage til PhD-nivå, og naturvitenskapen til underordnet bifag.
Det vil med andre ord si å utvikle vår «indre motivering for ønsket om å utforske og tilegne oss erfaring om alt vi kunne møte på i vårt livsrom» under evolusjonen av Homo sapiens – utviklingen som gjorde oss til 'det visemennesket'.
Nils Faarlund etablerte Norges Høgfjellsskole i Hemsedal i 1967, og en sentral skikkelse innen friluftsliv, fjellredning og i kvalifiseringen av tindevegledere (IFMGA). Nils er fast spaltist i Fri Flyt.
