– Det er gøy å se hvor det kan gå hvis du gir på litt. Åtte timer er jo det vanlige bruker på en tur opp og ned Snøhetta, så det er gøy å se hvor mange av de tradisjonelle fjelltoppene du rekker hvis du virkelig vil, sier Sondre Kvambekk til Fri Flyt.
Denne uken gjennomførte han et nytt kapittel i 2K-prosjektet, som innebærer å ta alle topper over 2000moh. innenfor et område. Denne gangen var det Dovrefjell som stod for tur, mest kjent for Snøhetta (2286moh.) - det høyeste fjellet i Norge utenfor Jotunheimen.
Toppene som ble besteget er Bruri (2001moh.), Store Langvasstinden (2085moh.), Vestre Langvasstinden (2046moh.), Larseggen (2070moh.), Larstinden (2106moh.), Skredahøin (2004moh.), Snøhetta Hettpiggen (2261moh.), Midttoppen (2278moh.), Stortoppen (2286moh.) og Vesttoppen (2253moh.), i tillegg til Storstyggesvånåtinden (2209moh.) og Nodre Svånåtinden (2004moh.).
Til sammen tilsvarer ruta Kvambekk klatret og løp 35 kilometer fordelt på 3375 høydemeter. Til sammen brukte han åtte timer og 53 minutter.
Les også: Nå ser løperne til Sunnmøre
(Artikkelen fortsetter under bildet)
KLATRET: Clogging opp igjen mot Storstygge-Svånåtinden fra Bruri etter først å ha rappellert ned. Foto: Privat
– Kan du si noe om hvor fysisk krevende prosjektet er?
–Distanse- og høydemessig er det ikke så fryktelig krevende. Det kan veldig mange klare å gjennomføre i seg selv. Det som er krevende er at det er mye klyving og klatring underveis. Det er fryktelig mye steinur som er løs, og det kan fort bli sleipt hvis det kommer regn. Det krever at man har vært mye i fjellet før, og er vant til det. Du må være en teknisk fjelløper, sier Kvambekk, og legger til:
– Mye av dovrefjell kan oppsummeres i kjip steinur. Du er hele tiden for at du skal tråkke på en løs stein og redd for at du skal skade deg. Det er vanskelig å løpe, så man ender ofte opp med å bare måtte gå fort.
Selv om turen gikk relativt greit, med unntak av enkelte rutebommerter, begynte han virkelig å kjenne på den krevende turen mot slutten av løypa. Målet før start var å gjennomføre turen på under ti timer.
– Den siste delen mot Skredahøin begynte jeg å få en del kramper i beina. Jeg har ikke løpt så mye i sommer, og jeg har ikke trent spesifikt til dette prosjektet. Da jeg kom mot den siste toppen var det bare å få i seg en Red Bull og spurte tilbake til Snøheim (som var startpunktet, red.anm.). Jeg hadde ikke med meg klokke, så jeg tok bare tiden på mobilen, så jeg visste ikke hvordan jeg lå an, forteller Kvambekk.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
HØYT: Luftige ryggtraverser var det mange av. Foto: Privat
For underveis støtte han på en del problemer. Kvambekk har ikke vært på tur i området siden 2010, og var ikke helt sikker på rutevalgene. Han er også sikker på at det finnes raskere veier. Til tross for godt vær samme dag, hadde det også regnet i forkant, og flere partier var glatte og sleipe.
– Det ble en god del rappellering, som jeg brukte mye tid på. Men det er viktig å ikke undervurdere. Mest utfordrende var Vesttoppen, da jeg hadde rappellert meg ned i skaret der og på en eller annen måte måtte komme meg opp. Jeg hadde med meg klatresko som jeg skiftet til, og anså det som greit å klatre usikra. Jeg klatret der i 2010, og var sikker på at det gikk fint, sier Kvambekk, som også driver bloggen 500fjell.no.
Se bilder fra turen her:
