Tuva Stavø (24) svarer på telefon fra Bodø. Hun har tilbragt en sommer i nord, og hun er nylig nede fra ruta Atlantis på Store Blåmann på Kvaløya utafor Tromsø. Stavø onsightet hele ruta, ni taulengder hvorav to er på 8’er tallet. Sammen med Henning Eidsheim brukte de omtrent åtte timer opp den 350 meter høye veggen, som er nordvendt, bratt og hard.
– Jeg hadde aldri klatret med Henning før. Han tausoloerte ved siden av meg på Baugen, også på Kvaløya, og jeg spurte om han ville bli med på Blåmann. Det funket bra, selv om vi ikke kjente hverandre.
Stavø er den yngste norske jenta til å gå så harde ruter i fjellet. Hun gikk samtlige av taulengdene uten å falle, og de to vekselledet hele ruta. Eneste betingelse Stavø hadde da hun spurte om naboen på Baugen ville være med henne på Blåmann, var at hun skulle få lede den hardeste taulengden – tredje taulengde, som er gradert 8-/8. Det er enighet blant de fleste om at denne er en ren 8’er. Hun sender en takk til Knut Bjørnebye og Øystein Skutevik som nylig rappellerte ned fra toppen av ruta med stålbørste for å rense den øverste delen. Det var nok mye av grunnen til at ruta var (nesten) tørr.
Les også
Tuva Stavø og Henning Eidsheim har repetert den knallharde direktestarten på ruta Luft, vind og ingenting (8) på Store Skagastølstind.
Atlantis ble først gått i fri av Per Hustad og Johan Nilsson i 1990, og ble med det landets første store vegg på 8’er tallet. Det er letteste ruta på nordveggen på Store Blåmann – uten at det betyr at den er lett. Nordveggen har 15 ruter på seg, der de hardeste er grad 9-/9.
Tuva skal flytte tilbake til hjembyen Trondheim, etter to år i Grenoble i Alpene. Planen var å gjøre ferdig masteren i fysikk der nede, men for en som elsker klatring, fjelløping og raske og lette toppturer, er det lett å la seg distrahere av 3000-meters topper et kvarter hjemmefra. Og slår fast at den masteren kan hun gjøre ferdig neste høst. Eller en annen høst.
– Det er lenge til jeg blir 30, sier hun.
Stavø har klatret siden hun var 12-13 år. Med en far som også er dedikert klatrer ble hun tidlig introdusert til klatring på egne sikringer i fjellet, og begynte å lede på naturlig sikrede ruter da hun var rundt 15 år. Etter noen år med konkurranseklatring, konkluderte hun med at det var i fjellene hun trivdes best.
– Det er ikke så farlig på hvilken måte, om det er ski, klatring eller på beina. Men jeg begynner jo å bli gira på å støte litt nå da, forteller hun.
VINK TIL PLATON! Atlantis er en mytisk øy i et av verkene til Platon. Det er også navnet på en storveggsrute på Store Blåmann. Her følger Stavø på fjerde taulengde. Foto: Henning Eidsheim
Tuva var nære på å onsighte Freja (8) på Vågakallen i Lofoten tidligere i sommer. En skummel bankebolt og blodige fingertupper gjorde at hun sparte fribestigningen til en annen dag. I tillegg har hun gått Hooka Hey (7+) på Kjerag i fri, og flere ruter på Goksøyra i Eresfjorden.
– Jeg elsker de fjellene som er litt utilgjengelige. Som involverer anmarsj, få folk, en følelse av villmark og eventyr. Å være alene i fjellet, og kjenne på stillheten. Men jeg måtte til utlandet for å skjønne hvor fine fjell vi har her hjemme. Kanskje særlig i nord.
Selv om hun er i ferd med å avslutte en utdannelse innen fysikk, nevner hun at det kunne vært gøy å prøve seg som tindevegleder.
– Det er litt skummelt å si det høyt.
– Hvorfor det?
– Tenk hvis det ikke blir noe av?
– Hva så?
– Nei, hva så. Og hvis min klatring eller mine ambisjoner kan motivere en eneste fjortenåring til å prøve på noe stort selv er det verdt det, å utlevere seg selv litt.
Tuva er på vei tilbake til Trondheim, for å fortsette studiene. Men hun drømmer om Patagonia til vinteren, om Arctandria på Blåmann, om Electric Avenue i Bohuslän.
– Det hadde jo vært gøy å gå en nier i fjellet. Storpillaren, eller Blåmann. Men da må jeg lære meg å prosjektere først.
