– Coursen er ekstremt stor med mange muligheter som gir stort rom for kreativitet. Og det er akkurat det vi vil se etter; kreativ kjøring som viser hele verden hvor kul denne sporten er. Nivået kommer til å være vanvittig høyt, så for oss blir det avgjørende å lete etter små feil for å finne noe å trekke for. Jeg gleder meg veldig, sier Strøm.
LES OGSÅ: – Rails blir avgjørende
LES OGSÅ: 12 utfordrere
Han skal dømme både ski halfpipe og slopestyle i Sør-Korea, sammen med eks-skistjerna Steele Spence fra USA, slovenske Uhr Bulc, Lao Chazelas fra Frankrike og Arnaud Cottet fra Sveits. Hoveddommer er den legendariske kanadiske skikjøreren Philippe Belanger. Strøm lover at dommergjengen vil betale godt for nyskapende og kreativ kjøring – såfremt det er smooth.
– Vi gir en overall-score, slik at nye momenter som akser, grabber og andre ting vi ikke har sett før, blir en del av totalscoren. Det går en del rykter, og jeg veit at flere utøvere har temmelig sjuke ting på gang til OL. Vi som skal dømme har i lang tid diskutert hvordan vi skal forholde oss til ting vi ikke har sett før. Men det må være smooth. Det hjelper ikke å gjøre noe nytt hvis det ikke ser bra ut også. Er du ute og veiver med hånda på en pretzel blir det trekk med en gang, sier Strøm.
De seks dommerne har alle sammen dømt i mange år, og veldig mye sammen. I motsetning til snowboarddommerne pleier skidommerne å diskutere en god del i dommerbua.
– Først og fremst for å bli enige om hva vi faktisk har sett, men også for å hjelpe hverandre i kinkige situasjoner. Dette er ekstra viktig når det er veldig jevnt eller noen gjør noe helt nytt, sier Strøm.
Artikkelen fortsetter under bildet!
KREVENDE: OLs norske halfpipe- og slopestyledommer er forberedt på en vanskelig jobb i PyeongChang. Bilde: Mateusz Kielpinski
Jeg ville ikke blitt lei meg hvis det skjedde, men jeg tror ikke det går an å ta OL-gull i herreklassen uten trippelflip. –Ole Kristian Strøm, OL-dommer
Den norske dommeren er ikke i tvil om at det må flippes i hytt og gevær for å konkurrere om OL-medaljene – men Strøm tror ikke hoppene kommer til å avgjøre.
– Hva skal til for å vinne tror du?
– Flere trippelflip-varianter i herreklassen og dobbelflips i jentefinalen er jeg helt sikker på. Hoppene er svære og åpner for det meste, samtidig som de er trygge. Samtidig er det helheten som gjelder, og jeg tror de vanvittige rail- og jibelementene blir avgjørende. De gir ekstremt mye rom for kreativitet.
– Hva med jentene, i forrige OL var det flere som ikke turte å hoppe på de store hoppene?
– Jeg tror ikke de blir skremt på samme måte som i Sotsji, fordi hoppene i Sør-Korea er bygd på en annen måte, selv om de er store. Men i jenteklassen er det lenger mellom kjørerne som er like gode på både hopp og rails. Dette skiller dameklassen litt fra herrene.
– Hva vil du si om de norske kjørernes sjanser?
– Jeg kan ikke si alt for mye om det, annet enn at de er gode på både dame- og herresiden. Johanne Killi er åpenbart i form, det samme er Øystein Bråten. Jeg har også tro på Ferdinand Dahl og Christian Nummedal, men også Birk Ruud hvis han blir friskmeldt. Han har en enorm triksepose og er en aldri så liten joker.
Siden hver nasjon får sende et begrenset antall deltagere – maks fire i herreklassen og to i jenteklassen – kan det fort bli store nivåforskjeller. Det er faktisk mulig å komme til finalen uten å gjøre ett eneste triks.
– Crash-scoren er en utfordring for oss. Den sier at hvis du kræsjer kan du få maks 30 poeng. Et dritbra run som ender med trynings kan med andre ord få maksimalt 30 poeng. Men dette kan du i teorien slå uten å gjøre ett eneste triks, men bare holde deg på beina. Dermed kan et ganske dårlig run uten kræsj gi både finaleplass og en temmelig god plassering til slutt. Dette er vanskelig for dommerne, og noe vi jobber med, men det kommer ikke til å bli endret før OL.
– Hvordan føles det for deg å være en av seks utvalgte dommere til vinterens største konkurranse?
– Jeg gleder meg veldig! Det er litt tradisjon for å gi seg etter å ha dømt OL, for det fins ikke noe større for oss. Det har vært et mål for meg lenge, og det er med skrekkblanda fryd jeg går løs på oppgaven, for viktigere konkurranse enn dette får vi ikke. Vi kan ikke drite oss ut nå.
