«- Hallo. Fikk du guiding? (...) Det kan være jeg kan ta en tur i morgen.»
Henvendelsen min på Facebook-gruppa til Sogndal-syklistene hadde fått mange oppmuntrende heiarop. Men ingen kunne sykle med meg. Derfor kunne denne meldingen fra Nils Einar Berget fredag kveld like gjerne vært skrevet i gullskrift drysset med diamanter.
Skisesongen lar vente på seg her i Sør-Norge. Det er ikke så farlig, for jeg er langt fra ferdigsykla for sesongen. Men helgeværutsiktene på Østlandet lover fortsatt bløtt og glatt føre. Østaværet åpner imidlertid for lettskya sol på Vestlandet.
Og «Været som var» på Yr viser at Sogndal har hatt en tørr uke.
Unison jubel fra alle som har prøvd stiene i Sogndal gjør at saftbygda står øverst på to do-lista for stisykling.
Den åpne furuskogen på høyre side av veien rett etter ferga har stadig ropt «Kom, kom» med knusktørt føre når vi har hatt kursen for Turtagrø i påske- eller High Camp-tider. Innimellom har det også stått biler med sykkelstativ parkert i busslommene.
Fire timer etter at jeg forlot bygeværet i Tigerstaden håndhilser jeg på Nils Einar foran Prix-butikken i Kaupanger. Det viser seg at de er en gjeng som organiserer bilskyss i dag. Dette kan ikke bli bedre. Klok av tidligere skadeavbrekk hadde jeg tatt en liten bakgrunnssjekk på Nils Einar. På Strava er han KOM-grossist i nærområdet.
I tillegg har han regelrett knust meg på Hafjell-segmenter hvor jeg er lommekjent. Med andre ord er det om å gjøre å ikke henge på bakhjulet hans for enhver pris. Å prøve å holde følge med lokale har nemlig straffa seg før.
De første turene på flyplassida går for det meste på stier som ligger i gamle traktorveier eller spor fra hogstmaskiner. Sistnevnte danner det som mest minner om maskinbygde løyper, med naturlige doseringer og potensiale for veldig høy fart.
Innimellom kommer det stier eller dyretråkk, og i sum er dette stor variasjon, bra flyt og et vell av alternative kombinasjoner for de som er godt kjent. Eller har med seg guider, slik som meg. Turene vi syklet hadde 300 og 400 høydemeter.
De er mellom tre og fire kilometer nedover fra det høyeste punktet. Det samme gjelder turene i solsida, Dalaker. Den turen som gir litt kupert terreng går over Kaupangerholten, og har mange variasjonsmuligheter. Samt flott utsikt til Sognefjorden og Bleia.
Når klokka nærmer seg fire, er skumringen godt igang. De fire timene med intensiv skyssbasert sykling på nye stier bak Strava-kongene Nils Einar og Roald betyr at hodet også begynner å få nok.
Det ble ikke den helt store afterbiken, og Lustrabadet stengte klokka fem. Da var det en opptur å finne badekar på rommet på Quality-hotellet i Sogndal.
På søndagen starta vi med Konglesladden med tilhørende varianter på nedre del. Klatringen tar en times tid på grusvei. Denne turen har alt, og mange vil ha behov for en og annen stopp for kjøle ned bremsene i de bratteste partiene av den 2,5 kilometer lange turen. Einar hadde sydd sammen dyretråkk til en drøm av en alternativ avslutning. To minutter som føltes som en lang pumptrack.
Etter et par bonusturer med bilskyss på Dalaker, måtte undertegnede hive sykkelen i bilen for å rekke ferga og svelemiddag ombord.
Symptomatisk nok trengte ikke sykkelen vask denne dagen...
Sjogg.no har kun to centimeter natursnø i tredagersvarselet sitt. Derfor er det bare å organisere Sogndal-tur først som sist.
Les også: Sognefjorden på langs
Stisyklinga i Sogndal er faktisk så bra at den havnet på forsiden av den ferske boka Stisykling i Norge fra Fri Flyt-forlaget. Kjøp boka her!
Se ferske bilder fra stisykling i Sogndal i galleriet!
