På lave sykkelseter ruller vi gjennom en sjarmerende småby der de gamle allerede har satt seg på krakken i gata og hilser i det vi passerer. Litt lenger nede står shuttlebussen og venter med en spesialbygget tilhenger, der vi setter opp syklene på rekke og rad klar for en ny runde i de italienske åsene, som forståelig nok har klart å selge seg selv som Europas mekka for grovkalibret stistykling. Ryktene om det unike terrenget har nådd helt til Norge.
Lokale helter
– De lokale heltene i Finale Ligure dreiv med pionéarbeid og var tidlig ute med å dytte blytunge terrengsykler rundt i fjella. Det var enorme områder med gamle jakt- og vandrestier som bare venta på å bli brukt. 1000 høydemeter med supre stier som snor seg gjennom barnålskog, berg- og dalbane-terreng, doseringer og et anna hopp - med havet i sikte, hva mer kan man be om? spør Jarl Eirik (Jallis) Lilleheil. Jallis en en gammel telemarkhelt, fotograf og skribent for Fri Flyt. De siste årene har han fått sansen for freeridesykling og herjer daglig i fjellene rundt Gol der han bor, men når han virkelig skal unne seg noe ekstra, reiser han til Finale Ligure - opp til flere ganger i året.
Sykkelentusiastene i Finale har vært flinke til å rydde, bygge og holde stiene i bra stand. Det varme kystklimaet gjør det mulig å holde på hele året, og at mange av stiene nærmest ender på stranda gjør det ikke mindre attraktivt. På ekte italiensk vis ligger det selvfølgelig herlig mat, god vin, iskrem av en annen verden og skikkelig kaffe, i kortene.
Byen er ikke så liten som en kanskje skulle forestille seg, men strekker seg et godt stykke innover dalen, langs stranden og opp den bratte fjellsiden mot stiene som ligger på nedsiden av den legendariske Nato-basen. Likevel klarer freeriderne å prege middelalderbyen ved Middelhavet.
Blant palmer, strandpromenader og trange gater ruller det fulldempede endurosykler med brede dekk og helhjelmer på styret på kryss og tvers. Finale Ligure har virkelig skjønt hvilket unikt sykkeltilbud som ligger blant åsene. I stedet for å ta avstand fra syklistene, har turistnæringen valgt og ønske freeriderne velkommen. Her er det meste lagt til rette med service og shuttling, når en full dag med shuttling hos Finale Freeride koster det samme som et heiskort i Norge, blir det fort kamp om plassene. Særlig i høysesongen.
Nummerert
De mest kjente stiene i Finale er nummerert, og i løpet av tre dager fikk Fri Flyt dratt igjennom løypene 1-5, tre ganger hver. Litt forvirrende er det at nummerne varierer fra kart til kart. Finale freeride har et gratiskart med sine nummer på stiene, mens guideboka Blu Bike som førøvrig anbefales har andre nummer.
Et godt logistikktips kan være å sette leiebilen på Restaurant Din, ved pass Melogno. Herfra kan du starte med en oppvarmingstur i Toboga. Denne ender ut på veien opp til passet hvor det er rundt 20 minutter med motbakke tilbake til Din. Uten leiebil er det mulig å få en tur med Finale freeride til toppen for 10 euro - hvis det er ledige seter. Hvis du er klar for en tøff start på dagen, går det an å begynne dagen fra byen. Er dere en gjeng og har stor leiebil, funker det å bytte på å være sjåfør.
Legendariske stier
Jallis har syklet det meste i området og tipser om Toboga og Madonna della Guardia som går fra Restaurant Din. Sentiere delle Neviere fra Natobasen er også blant favorittene med 1000 høydemeter stisykling som inneholder det meste av hva Finale har å by på av terreng. Fra Finale Pia snirkler veien seg opp til Pian Marino med omlag 45 minutters motbakke gjennom olivenlunder, hårnålsvinger og motbakke gjennom olivenlunder, hårnålsvinger og havutsikt hele veien til topps.
– Herfra starter noen av de mest legendariske stiene i Finale. Terrenget er litt flatere og mulighetene for mer rittaktig sykling er gode. Det er ikke så lange turer, men for en utsikt! Ikke minst ligger det et par herlige lunsjrestauranter på toppen. Madonna del Guardia er noe av det feteste i Finale. Fete stipartier, mange doseringer, småhopp, noen tekniske partier og storslagen utsikt mot slutten, sier Jallis.
Han understreker at det kan være lett å sykle feil. Stien ender ved en liten kirke. Her er det bare å heve setet og gjøre seg klar for en snau times motbakke. Espresso og kake venter hos Matrona på Din. Fra Restaurant Din er det omlag 20 minutter rolig sykling på asfalt til den nedlagte Nato-basen, som er startpunktet for mange av det beste turene i Finale.
– Jeg pleier å sykle Sentiero della Neviere. Da venter nesten 1000 høydemeter med alt fra barnålskog, doserte svinger og småhopp, idylliske olivenlunder og ikke minst et par pittoreske fjellandsbyer langs veien. Lunsjpausen legges alltid i en av disse landsbyene, fortsetter Jallis.
Krevende
Syklingen krever mye energi, og da kommer en treretters lokal husmannskost ala Ligure godt med. For en håndfull Euro får du knallbra mat og hyggelig service. Etter lunsj venter siste økt ned Finaleborgo og en iskrem blant de gamle steinhusene, eller en øl i solnedgangen på en av strandrestuarantene i Finale. Bilen kan du la stå natta over på parkeringa utenfor Restaurant Din.
Selv om syklingen stadig blir mer kjent i Finale Ligure, er det nok fortsatt klatring de fleste spenningssøkere forbinder med dette stedet. De omringende kalksteinsfjellene er hardt graderte, dominert av loddrett klatring med små tak og sva. Her finnes 1000-vis av lett tilgjengelige ruter i umiddelbar nærhet til Middelhavet - der du dessuten en sjelden gang kan oppleve at bølgene ruller ryddig nok til at de lar seg surfe. Slår du alle disse aktivitetene sammen, kan du ihvertfall ikke klage på tilbudene i Finale Ligure - den perfekte sommerferiebyen for en helårsflyter.
Denne artikkelen stod opprinnelig på trykk i Fri Flyt #96.
