Algarve er området helt sør i Portugal mest kjent for badeferier og sydenturister. Årlig kommer 10 millioner turister hit, og en gang for lenge siden ble det moderne Europeiske verdensherredømmet påbegynt her, da Henrik Sjøfareren organiserte Portugals sørlige handelstokter. Men for deg som holder dette bladet i hånden er det kanskje like viktig å vite at Algarve også er en ypperlig surfedestinasjon, som lever i skyggen av langt mer velkjente Ericeira. I motsetning til sine portugisiske konkur- renter tilbyr Algarve varmt middelhavsklima til sine Atlanterhavsbølger. Når høsten kommer og skiføret allerede har satt sitt preg på den norske fjellheimen kan Algarve ennå ha god sommer med 25 plussgrader. I tillegg til helårs-sol, har Algarve to store fordeler du som surfer vil vite om: 1) Vannet er varmt sammenlignet med resten av Europa. Også sent på høsten holder det med en 3/2-drakt selv om de lokale sverger til 4 mm neopren på de kaldeste dagene.
2) Algarves kystsstripe knekker brått, og bretter seg 90 grader østover inn mot Spania. Dermed får området en helt ny kortstokk å spille på hva gjelder swell- og vindretninger. For deg som surfer, er det et gullkort du kommer til å elske. Når vestkysten blåses ned av pålandsvind kan du flykte østover hvor den samme vinden opptrer som fralandsvind.
I dag er en slik dag med 23 sekunders periode hvor både swell og vind kommer inn fra nordvest. Foruten storbølgesurfer Garrett McNamara, som bruker swellet til å surfe 70 fots monsterbølger i Nazare, holder de fleste seg unna vestkysten på grunn av bølgestørrelsen. Her nede i Algarve trekker surferne til sørkysten hvor det er beachbreaks som gjelder. Den tidligere world tour-deltakeren Marlon Lipke, som har vokst opp her, håndterer de solide vannbombene best av alle. Han ripper og tuber lett til det øredøvende smellet av blytung bølgeleppe mot rolig vannflate. Kvaliteten på bølgene i Algarve regnes generelt for å være litt lavere enn i Ericeira og Peniche, men stemningen og omgivelsene tar igjen for det tapte. Algarves plassering på kanten av den iberiske halvøy gir området landets videste swellvindu. Her kommer det nesten alltid inn noe som kan lekes på.
Reise og opphold
REISEN DIT: Fra Norge er det enklest å fly til Faro. Norwegian tilbyr flyvninger fra Norge. Alternativ kan du fly til Lisboa hvis du ønsker å oppleve hovedstaden eller surfen nord for hovedstaden på samme turen. Fra Lisboa tar det 3 timer å kjøre bil ned til Algarve. Tog og buss er også mulige reisemåter, men vel nede i Algarve bør du ha bil for å komme deg til de ulike bølgene, med mindre du leier deg inn på en surfcamp som tilbyr skyss.
OPPHOLDET: Det finnes en rekke surfecamper som tilbyr rimelige overnattinger. Reiser du på høsten, som er utenfor høysesongen, kan du få et hotellrom med frokost til under kr 200 pr person. Et godt og velbrukt alternativ er å leie campingbil. På høsten kryr det av surfere i ulike campingvarianter som ønsker
å bo nært bølgene. Overnattingsmulighetene er såpass gode og rimelige at telting som regel blir bortprioritert.
– Hei, er du fra Norge, roper en ekstremglad halvblond surfer som kommer labbende opp av vannet ved Sagres. Norskportugiseren heter San og jobber som surfeinstruktør på en av de mange surfeskolene i området. En av hans faste kunder er Jæren folkehøgskole som besøker de varme bølgene hver høst. Selv sluttet San på skolen da han var 16. Foreldrene gav ham litt vel mye frihet og den ble brukt på å ytte til Australia for å jobbe med frukt mens han surfet på fritiden. Nå er han tilbake i et av sine to hjemland og surfer daglig portugisisk kvalitet mens han drømmer om å prøve snowboard når han skal besøke Norge kommende vinter.
– De fleste spottene i Algarve fungerer best på mid-tide, sier han som fra Sagres har gangavstand til gode bølger.
– Selv om det nå er flere folk her enn for 10 år siden finnes det ingen localism i Algarve. Her er både jeg og du local. Det viktige er at du viser respekt. Hvis du viser respekt er du local, sier San og påpeker hvor få lokale surfere du møter i vannet her selv om så mange som 60 000 portugisere surfer på regelmessig basis. Blant surfeturistene som besøker området er det i tillegg til utlendinger mange besøkende portugisere som ønsker seg varmere vann for en weekend.
– Det er alt for mye folk i Hossegor. Det er galskap. Vannet er fullt av spanjoler, portugisere, nederlendere, tyskere og 8-år gamle unger som er bedre enn alle oss andre. Til og med svensker tar opp plassen der, sier to franske menn som hopper ut av sin gjørmete bobil ved en av Algarves vestvendte strender. De har forlatt Noen av Europas beste bølger i Frankrike for å få bilens understell druknet i vann og gjørme 1300 km lenger sør. Det koster skitne biler og våte klær å komme frem til en tom point break. I likhet med mange andre surfspots på Algarves vestkyst bør du ha SUV for å nå frem langs de kronglete grusveiene.
Fra det høytliggende platået forsvinner bilveien plutselig ned til havnivå langs oppsprukket natur, før en vakker strand viser seg. Franskmennene har kommet til Europas sydspiss for å oppleve slike strender uten å måtte kjempe om plassen med horder av bølgejegere.
I en kamp fylt av frykt, steiner, bølger og håp om å berge både brett og kropp får Steffen Holanger karret seg forbi de største steinene og inn på land. Han klamrer seg fast og tråkker opp fjellsiden til den blir så bratt at han må stoppe opp for å tenke. Nedover ser han et skvulpete inferno han ikke ønsker seg tilbake til. Oppover en løs fjellside som bare kan forseres ved hjelp av klatreferdigheter.
Den ene veien ut av problemet er bare så vidt bedre enn den andre. Holanger knyter leashen rundt livet og fester brettet på ryggen som en sekk. I en våt fusjon av Rocky og Rambo klatrer han oppover den ruten som ser best ut. Drøye 100 høydemeter med skummel løs stein ligger foran ham og spenningen sitrer i kroppen mens han sakte beveger seg fra den ene ”no fall zone” til den andre. Etter hvert som den idiotiske planen går mot slutten slaker terrenget ut, og han kan løpe innover platået før mørket er totalt. Med nervene på vei ned igjen har han god tid til å tenke over hvorfor han tidvis havner i situasjoner som ikke er så heldige.
– Noen ganger skulle jeg ønske at jeg bare digga å sitte inne å spille Playstation. Da hadde livet vært litt lettere.
