Saltstein-entusiast Olav Bleivik inviterte med Østlands-Posten på dannelsestur for å se for å se hvordan danskene har klart det. Etter tiår med krangling ble politikere, fiskere og surfere enige om å satse på kraften i bølgene utenfor Klitmøller. Nå er den lille byen på Danmarks vestkyst den eneste som vokser. Samtidig er interessekonflikten mellom surfere, Fylkesmann, Statens Naturoppsyn og grunneier hetere enn noensinne på Østlandets eneste surfspot. Veien stenges og surferne risikerer å bli kriminelle hvis de hopper i vannet. Er det virkelig ikke mulig å finne en enighet mellom disse partene? 

 – Dette stedet har i utgangspunktet mange likheter med Larvik, og Saltstein. Men her har man funnet løsninger, sett  potensiale i surfing, brandet varemerket Cold Hawaii. Kunne vi gjort det samme med Saltstein? spør Olav Bleivik. 

Annonse

Vi møttes for ti minutter siden. Bleivik har hoppet ned på strandpromenaden for skatere og barnevogner, snakket om bølger høye som lyktestolper, hoppet opp igjen, alene flyttet en fullastet henger med surfebrett, vist fram skaterampen bak surfebutikken, og fått to nye venner; en fra Spania, en fra Australia. Snart skal han rulle forbi oss på et vinglete trebrett med hjul. Bleivik, bosatt i Byskogen, balanserer nå på surfbrett meislet fast i veggen.

LES OGSÅ: Pågrepet av fugletitter

– Det gir virkelig resultater. Byen trekker til seg unge, kreative mennesker med god utdannelse. Sånne vi trenger i Larvik. 

Kjører du vestover mot havet, en liten time fra Aalborg, kommer du hit, til Thisted kommune. Kommunen ligner på mange måter Larvik. Det er kystkultur og jordbruk, havneby, innlands ferskvannssjøer og småkommuner slått sammen til en stor. Thisted kommune har 44.500 innbyggere. Larvik, 43.000. Antall ansatte i offentlig forvaltning er omtrent lik, og de unge forlater kommunen for å studere i større byer. Mange kommer aldri tilbake. Men det er også noe annet, under havoverflaten, rev og formasjoner, som gjør oss like; bølgene, kraftfulle og sjeldne. Der er altså derfor vi er, en forblåst mandag i juni, ytterst i havgapet hvor bølgene bryter mot land.

LES OGSÅ: Surfet fra Politiet

– Er det ikke fantastisk?

Borgemester Lene Kjelgaard Jensen roper mot stormen. Her, på taket til Hummerhuset, er havet uten ende.

– Ser du hvordan bølgene slår mot hinnanen? Fasongen? Du skal se hvordan de surfere når vinden er bra, «det er vildt fedt».

Hun vil inn, i ly for vinden. Klubbhuset som en gang var eid av fiskere, er i dag driftet av lokale surfere og biologisk forening i fellesskap. Da bygget ble åpnet, sommeren 2010, kom kronprins Fredrik av Danmark hit, til lille Klitmøller.

– Taket og områdene rundt er åpne for alle, forteller borgemesteren.

– Det har blitt riktig populært. Og det er ikke bare surfere som kommer, lokalbefolkningen og turister reiser ut for å se på all aktiviteten i vannet. Det trekker folk til oss.

Hummerhuset flyter i landskapet med bølgende kurver. Her er åpen kjøkkenløsning og utstoppede ender i hyllene. Veggene er plastret med sjø og bølger. Et bordtennisbord i midten, glassvinduer fra gulv til tak. Bak fråder sjøen i sola. 

– Jeg tok med rundstykker og kaffe. Det er viktig med en god start på uken, sier Borgemesteren. 

Kjelgaard Jensen ble politisk leder i Thisted 1. januar 2010. For partiet Venstre, tidligere bondepartiet.

– Jeg kan begynne med å si at det alltid har vært surfere i l Klitmøller. Fra begynnelsen av 80-tallet. Dette var en rolig fiskerlandsby og mange mente surferne sjenerte. De tok opp plass, var forstyrrende.

Men surferne kom likevel. Fra hele Europa, spesielt tyskere. Flere av dem slo seg ned i Klitmøller, nær bølgene. 

– Da begynte ting å skje, forteller Kjelgaard Jensen.

– Litt etter litt fikk vi til en kulturendring. En felles forståelse av at surferne ikke var et problem, men en ressurs.

I 2006 og 2007 laget surfklubben NASA i Klitmøller en masterplan for surfing i Thy. Denne redegjorde blant annet for surfing som et ledd i en alternativ bosettingsstrategi i kommunen og surfing som en del av det etablerte utdanningstilbudet.

– Plutselig var ting vendt.

Fra slutten av 90-tallet og frem til 2010 steg befolkningstallet med 20 prosent i Klitmøller. Midt i et området samfunnsplanleggerne omtalte som den «rådne banan», preget av fallende befolkningstall, og stadig flere eldre.

– De nye innbyggerne er unge, og tar med seg så mye kreativ kompetanse, nye ideer og ny kunnskap. Det har blitt et miljø her man ikke finner andre steder, mener borgemesteren.

– Dessuten er vi i Thisted kommune opptatt av å ha en grønn profil. Vi er Danmarks førende klimakommune, og 100 prosent av vår kommunens elektrisitet kommer i dag fra vedvarende energi. Vi har det nasjonale testsenter for store vindmøller i kommunen , ikke så langt fra Klitmøller. For oss er dette en viktig satsning og vi merker at mange av våre nye innflyttere deler de samme visjonene. Surfere er ofte opptatt av naturen, av å bevare den.

Klitmøller ligner en dansk landsby som alle andre, flat mark, hvite murhus. Men der suser to surfere på skateboard forbi, våtdrakter henger rundt livet, føttene er bare. I butikkhyllene, magasiner om kiting og windsurfing, nede ved havnen et lite hus med surfboard som inngangsdør. Tvers over veien, utenfor surfkafeen N151, venter gründer Sjoerd Kok. Han er tidlig ute.

– Kom bare innenfor. Jeg har fått nøkler av eieren som har bursdag og fri, sier han.

Surferen flyttet til Klitmøller i 2003, forlot Holland og livet som var kjent.

– Som ung dro jeg hit for å surfe så ofte jeg kunne. Vi var en kompisgjeng som sov i bilen, forsøkte å leve billig, for å kunne surfe mest mulig. Akkurat det kan jeg forstå at innbyggerne ikke synes noe om, vi kom og tok opp plass, men ga lite tilbake.

I dag er det annerledes. Kok har kone og tre barn. Er lærer på den private friskolen i Klitmøller, driver eget webfirma i den gamle misjonssalen. 

– Og betaler rikelig med skatt. Det er myndigheten riktig glade for. Det kommer flere og flere unge mennesker som meg til byen. Jeg har for eksempel en god surf kompis fra Sør-Afrika som lenge var bosatt i Århus, men han ble lei av å pendle ut hit i helgene. Nå bor også han og familien i Klitmøller. Det har virkelig eksplodert de siste par åra. Jeg tenkte vi kunne ta en liten tur i byen, jeg kan vise dere rundt.

Før den tid har Olav Bleivik fra Larvik mer på hjertet. Vi har forflyttet oss ti kilometer nordover, til Hanstholm, hvor bølgene har vært gode de siste dagene. Strendene ligger som hvit fløyel langs kysten. Blevik har parkert sin sorte VW Multivan tett inntil en tysk bobil. Prater med alle. Han kom ned til Klitmøller på lørdag, og har stort sett vært på vannet siden. 

– Du skulle sett parkeringsplassen her i går. Da var været bra, det var stapp fullt. Hundrevis av folk. For meg virker det helt opplagt at man må forsøke å tenke helhetlig rundt den attraktiviteten Saltstein faktisk er. Der er ikke store grep som skal til, min oppfatning er at det handler om å få en felles forståelse. Felles branding. Dessuten viser forskningen at vannsport ikke er særlig forstyrrende for fuglelivet, fortsetter Bleivik.

Han mener det handler om å legge bedre til rette for alle parter. Samarbeide, ikke trekke i hver sin retning. 

– Sånn jeg ser det må vi se på hva Larvik er og ikke er. Jeg mener mye av kommunens identitet ligger i idretten. Da jeg og min kone flyttet tilbake til Larvik for seksten år siden tenkte vi at, skal vi trives, må også vi engasjere oss.

Saken har stått på trykk i Østlands-Posten