På tur med beltedyret

CANADA PÅ TVERS - DEL 3: Vi kan like gjerne avsløre det i ingressen - reisen til Canada hadde ikke vært den samme uten denne dagen på Valhalla Powdercat.

Sist oppdatert 22. januar 2013 kl 11.20
POW POW: Det er ikke til å komme unna. Når Fri Flyts Christian Nerdrum (bildet) og det andre ser tilbake på Canada-turen,  er det catskiing i Valhalla som blir det sterkeste minnet.  Bilde: Bård Gundersen
POW POW: Det er ikke til å komme unna. Når Fri Flyts Christian Nerdrum (bildet) og det andre ser tilbake på Canada-turen, er det catskiing i Valhalla som blir det sterkeste minnet. Bilde: Bård Gundersen

Vi har ingen idé om hva som venter oss der ute. Beltevognens vinduer dugger og fryser, så det er lite å se. Hoder vugger i takt med tråkkemaskinens uforutsigbare klyv i terrenget. Noen sover og ingen snakker. Forventningene om en stor pudderdag på Valhalla blir nedjustert en god del etter Red Mountain, som i ettertid må ta på seg ettermælet om plassen med minst snø. Valhalla ligger nemlig bare en halvannen time unna. Men fjellene er store i Canada, og klimaet kan forandre seg fra snørikt til snøfattig fra en fjellrygg til en annen. Den bekreftelsen skulle vi snart få. 

– You know what? You´re lucky. We just had 40 cm of fresh snow this week, and another 10 cm tonight. Den kanadiske hjelpeguiden kommer med oppløftende nyheter.  

Det klappes. Døsende zombier våkner til liv, og postitive menneskestemmer blander seg med den kraftige motorlyden fra beltevognen. 

– Oh, I think we´re having sun as well!

Så kommer jubelen, og folk skraper på vinduene med negler og kredittkort. Men før vi kan stå på ski, er det gjennomgang av sikkerhet i fjellet. ABC-utstyret sjekkes og testes. Vi søker, staker og graver. Beltevognsjåføren har også noe å si. Han viser oss hvordan vi skal gå inn og ut av vogna. Baklengs, og ikke forlengs. Det er visst mange som har glidd og slått seg. 

– Do you know how high we are now? spør jeg vår tyske guide Stefan. Vi har nettopp kommet ned etter vårt fjerde pudderrun for dagen. Smilene har satt seg for godt, og vi venter på vogna for å plukke oss opp til en ny tur. 

– I don´t know how high you guys are, svarer Stefan. 

– Oh… I mean… how many metres above sea level, fortsetter jeg. 

– Haha. I thought you meant high-high, ler han smilende. 

– Well, I guess we are kind of high after that last run, though, sier jeg, delvis avklarende.

Vi forsøker å legge stavene i én haug og skiene i en annen og får beskjed om at vi stadig blir flinkere til å holde orden, men at de tyske gjestene fortsatt er de mest disiplinerte. Vi skylder på staven til Jørgen som har fått en 70 graders vinkel etter et heftig tryn som resultat av en mislykket treseksti. 

– Oh yeah! That explains it! Good run, I can see, utbryter den over to meter høye sjåføren. 

Det skal være sikkert og visst. Vi setter oss på plassene våre og tupperwarebokser med proviant sendes rundt. Mye ser hjemmelaget ut og det nikkes fornøyd av utvalget. Vi får nysmurte sandwicher med turkey, cheese eller meat. Kaffe, kakao og andre leskende sportsdrikker. Så får vi musikk. Av slaget vi kjenner fra skifilmer med folk som er langt bedre på ski enn oss, men som sikkert deler den samme «stoken». 

Omtrent når melkesyra forlater beina er vi fremme ved neste stopp. Vi er over tregrensa og høyere enn noen gang. Rundt oss kan vi se hvilket omfattende nettverk Valhalla benytter seg av. Og vi ser på langt nær alt. For terrenget de disponerer er seks ganger så stort som Whistler og Blackcomb tilsammen. Utstyret lastes av vogna, og POV-kameraer i ulike varianter skrus på. Så kjører vi i par, sånn omtrent. Stefan først. Han jodler for at makkeren skal vite hvor han er. Vi jodler også. Mellom trærne, over puter og kuler, små hopp og bratte heng. Snøen spruter over knærne og opp på jakka. Noen fnugg ender opp i fjeset og inn i munn. Nå har vi det bra. Så jodler vi høyere. Helt til vi kommer ned til beltevognen. Faktisk, så tror jeg noen fortsatt jodler. For turen til Valhalla var verdt alle de 2500 kronene, og om du noen gang reiser til Canada for å stå brett eller kjøre ski - kom deg for all del på tur med et beltedyr. I såfall sees vi kanskje på Valhalla Powdercats. 

FAKTA VALHALLA

Valhalla Powdercats ligger i hjertet av Selkirk Mountains i nærheten av hippiebyen Nelson. For de som virkelig mener alvor, har selskapet også tilbud på overnatting og pakkeløsninger med flere dagers catkjøring. Terrenget de disponerer er seks gang størrelsen på Whistler Blackcomb som igjen er Nord-Amerikas største skianlegg. Det skal kunne garantere urørt puddersnø for alle gruppene som kommer. Kjøringen varierer i høyalpine boller, samt bratt, åpen, gammel skog i kvalitetsstemplet kootenay powder. Snacks, mat og drikke blir kontinuerlig servert ombord i beltevogna. Alle guidene er AMXF og/eller CSGA sertifiserte. En dag med beltevogn gir deg 8-10 turer, til sammenlikning vil en dag med helikopter gi to-tre løft til nesten dobbel pris. 

Årlig snøfall: 700 cm, og 900 cm høyere opp. 

Terreng: 84.984 mål/dekar

Pris 1 dag (høysesong): 2582 kroner (459 kanadiske dollar)

Nett: Valhallapow.com

Sammen med en vennegjeng på fem andre skiglade herrer reiste Fri Flyt til Canada for å stå på ski i British Colombia og Alberta. FernieRed MountainValhalla CatskiingWhitewater, Revelstoke og Kicking Horse skulle til pers. Ni skidager i hendene på Langley Travel og konseptet «Skiing Around The Rockies». Og på toppen av det hele unnet vi oss en dag med catskiing - det må du bare på skiferie i Canada. 

Turen til Canada ble gjort for to vintre tilbake og artikkelen sto på trykk i Fri Flyt # 83. Følg med i fortsettelsen! Hvis du vil holde deg helt oppdatert på reiser, nyheter, tester og ski anbefaler vi å bli abonnent av magasinet Fri Flyt

Publisert 22. januar 2013 kl 11.20
Sist oppdatert 22. januar 2013 kl 11.20
annonse
Relaterte artikler
annonse

Fri Flyt utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen Vesteng | Journalister: Tore Meirik | Christian Nerdrum | Henning Reinton (magasinansvarlig)

Kommersiell leder: Alexander Hagen