Etter noen roligere dager i Sun Valley med sine varme kilder, var vi klare for brattere skikjøring. Med frikjøringsmekkaet Jackson Hole knappe fem timer unna og en halvmeter i snøvarselet de neste dagene var valget enkelt. Jackson Hole, her kommer vi!
Helt vest i Wyoming, eller The Cowboy State som de kaller seg, finner man fjellene The Grand Tetons og skibyen Jackson Hole. Den lille skibyen huser blant annet den ikoniske skifilmprodusenten Teton Gravity Research, og både skisenteret og fjellkjeden har vært med i mange store skifilmer fra både TGR og Matchstick Productions. Med så mye hype var vi nesten nødt til å sjekke hva alt handlet om.
Den første kvelden i Jackson Hole ble vi møtt med kraftig snøfall og kunne nok en gang legge oss optimistiske for morgendagens puddermuligheter. Vi våknet klokka seks, droppet frokosten og kom oss i retning bakken. Vi måtte ta til takke med parkeringsplass cirka 15 minutter unna anlegget, for med heiskortpriser på over 2000 kroner dagen, tar de likevel 400 kroner for parkering.
En gratis busstur til anlegget er dog en god erstatning. Vi ankom en god time før heisene åpnet. Det var vi mildt sagt ikke alene om. Håpet vårt om first tram måtte vrakes. Det vil si første tur opp med den ikoniske Aerial Tram, som tar deg opp 1 260 høydemeter, til toppen av Jackson Hole i en svisj. Her oppe finner du ikoniske steder som; Corbet's Couloir, Rendezvous Bowl og Jackson Hole sine backcountry gates; Porter som tar deg til terreng som; Cody Bowl, Cody Peak og Rock Springs Bowl.
Jackson Holes Aerial Tram.
Snøfallet viste seg å ikke vært så ekstremt som vi hadde håpet, med kun knappe 10 centimeter nysnø over natten. Samtidig, da solen tittet frem og backcountry portene åpnet, var det nydelig skikjøring å finne i pudderreservene utenfor portene. Terrenget levde opp til forventningene med utallige renner, steiner og features. En ordentlig lekestue! Men utenfor portene kreves det i motsetning til resten av anlegget at man har både skredutstyr og skredkunnskap i orden. Skipatruljen gjør ikke noe skredreduserende arbeid her.
Selv med så mange frikjøringsmuligheter som Jackson Hole har å by på, er dette kun en liten del av et større bilde. Utenfor Jackson er det utallige andre muligheter. Områder som Teton Pass, Grand Targhee, og Grand Teton National Park kan by på en stor variasjon av skikjøring, uten køene du finner i Jackson Hole.
Teton Pass er eneste vei over The Grand Tetons, og fjellpasset strekker seg opp til 2 570 moh. Langs veien er det flere lommer hvor man kan parkere for å gå topptur. Det mest populære toppturmålet er Mount Glory på 3 059 meter over havet, hvor et 500 høydemeters støveltråkk tar deg til toppen i løpet av en times tid. Nedkjøringsmulighetene er mange, noen som tar deg rett tilbake til bilen mens andre fører deg lengre nedover passet.
Håkon Havsgård på vei opp støveltråkket på Mount Glory.
Grand Targhee Resort ligger på den andre siden av Grand Tetons fjellene. Der finner man god skikjøring til halve prisen av Jackson Hole, med en brøkdel av heiskøene.
Grand Teton National Park er nasjonalparken med Grand Tetons-fjellene. Her er mer ambisiøse toppturer i et magisk og vilt område. Alt fra populære og enklere klassikere som 25 Short og Mavericks, til mer ambisiøse og alpine bestigninger som selveste Grand Teton (4 199 moh) eller Buck Mountain (3 624 moh).
The Grand Tetons i solnedgangen.
Siste dagen i Jackson Hole klaffet alt i riktig retning for topptur i dette området. Det hadde stoppet å snø med et resulterende snøfall på 30 centimeter, solen begynte å titte frem, og snølaget var stabilt nok til å bevege seg ut i fjellene. Målet for dagen var fjelltoppen 25 Short, navngitt etter høyden på 25 fot under 10 000. Da vi ankom i 10-tiden var det allerede et par biler på parkeringen i inngangen av nasjonalparken, og det var blitt tråkket spor mot toppen. Til vår overraskelse måtte vi betale 350 kroner for å entre nasjonalparken, men det er visst standard prosedyre i amerikanske nasjonalparker.
1000 høydemeter stigning ventet oss, som vi skulle gå fra start på 2 000 med avslutning rett over 3000 moh. Med en utrolig høy tregrense på nesten 3000 moh, er de 900 første høydemeterne av stigningen tett skog. Med slitne bein på vår siste skidag virket det som om skogen ingen ende hadde. Tett tåkeslør i høyden hjalp heller ikke på følelsen av uendelighet. Lykken var da ekstra stor da vi endelig bikket kanten av skogen, til synet av tåkesløret som da var på vei til å lette. Sakte kunne solen avsløre mer og mer av den majestetiske utsikten til Grand Tetons-fjellene, rett oss. Et eventyrlig øyeblikk!
Om utsikten fra toppen var bra, var nedkjøringen desto bedre. De åpne slettene gjennom den glisne skogen med urørt nysnø i perfekt helning, var rett å slett magisk. Det eneste som kunne legge en demper på stemningen var en ski som bestemte seg for å ikke henge på lengre. Etter et raskt søk ga skien ingen tegn til å ville bli funnet. Spaden måtte frem, og etter en time med graving uten hell, og klokke som bikket fire begynte tankene å streife til det yrende dyrelivet i parken. Streiftanker om grizzlybjørn-observasjonene som stengte parken for skikjøring året før og ulvepopulasjonen som streifer her, kom snikende. Heldigvis skal bjørner ligge i hi i januar, og skien ble mirakuløst funnet i det vi hadde bestemt oss for å gi opp søket, og heller ta utmarsjen på en ski.
Ski endelig funnet etter en solid graveøkt.
Vår skibomstilværelse er nå ferdig, og det har totalt sett vært en helt fantastisk tur! Vanlife har bydd på sine utfordringer, som det å våkne til frossen vannflaske om morgenen, drikke øl slush på kvelden eller å vaske seg med frosne våtservietter. Livet i bilen har også bydd på en utrolig frihet og en fleksibilitet til å dra dit vi vil, når vi vil. Parkering har noen steder vært supe lett, som for eksempel parkeringen til Grand Targhee, hvor vi kunne stå på ski rett fra parkeringsplassen, til vanskeligere områder som i Salt Lake City.
Til sammen fikk vi lagt ned nesten 4000 kilometer i bilen, gjennom fire amerikanske stater.
Så med dette takker vi for turen, og til dere som har fulgt oss gjennom denne mini serien. Nå venter 8 timer med kjøring til Denver og en 10 timers flytur tilbake til Norge. Takk for oss!
