– Oh you’re from Norway, then this skiing must be nothing for you

Den ikoniske Seattle Ridge.

Varmekilden: Frenchman’s Hot Springs.

Plutselig økte urbaniteten, og haugene langs veien gikk sakte over til fjell. Så var vi der, Sun Valley. Nå hadde det begynt å snø her også, og håpet om enda en pudderdag, førte til kribling i beina. Kunne vi virkelig være så heldige?

Dagen etter våknet vi gira i bilen. Vi tok pudderskiene optimistisk ut av skiposen, for nysnø hadde ankommet! Entusiastiske dro vi til skibakken, men måtte fort innse at pudderplanker på ingen måte var riktig valg for dagens føre…

Det hadde kun kommet et tynt lag med nysnø, som såvidt skjulte de harde, humpete løypene. Nysnøen ble fort oppkjørt og kram i løpet av dagen. Føret kan oppsummeres som treg, sementaktig snø, preget av det varme været. Så etter noen av våre livs beste skidager i Alta, ble dette antiklimaks. Men Sun Valley levde virkelig opp til navnet, med full sol og nydelig vær! Kombinert med utrolig utsikt til et virkelig unikt landskap, ble også dette en fin skidag.

Historien til Sun Valley gjør også at et besøk her bør falle inn på de fleste skikjørere sin bucket list. Sun Valley var Nord-Amerikas første dedikerte skidestinasjon, og huset verdens første stolheis i 1936. En os av gammel glamour går igjen i hele anlegget, med fjonge varmestuer med lysekroner og stor, vedfyrt peis på nesten hvert hjørne. Det er lett å forstå at dette skistedet har huset mange av verdensstjerner som Marilyn Monroe, Arnold Schwarznegger, Tom Hanks og Kennedy-familien.

En ting man må bli vant med når man står på ski i USA, er samtaler med fremmede i stolheisene. Det tar aldri lang tid før sidemannen starter en samtale om hvor du kommer fra. Det kan handle om alt fra dagens forhold, til sidemannens livshistorie eller til spørsmål om Norge og norsk skikjøring. En ting som fascinerer oss er at mange av amerikanere vi møter ser på norsk skikjøring som helt ekstremt. Vi har hørt sitater i Alta som «oh you’re from Norway, this skiing must be nothing for you» eller «this snowfall must be a normal tuesday for you guys». Med skisteder som har servert noe av det bratteste terrenget vi noen gang har kjørt, og snøfall på over en meter på 48 timer, er det ikke akkurat ingenting - selv for oss nordmenn født med ski på beina.

På en heistur mot slutten av dagen i Sun Valley, gikk en samtale inn på Sun Valleys varmekilder. Vi fikk et tips om en fin varmekilde en halvtime unna Sun Valley. For to skibomser som bor i en kald bil uten dusj, hørtes ideen om varmkilder ut som en drøm. 

Håpefulle satte vi oss i bilen og kjørte innover en mørk, snødekt skogsvei. Det føltes rimelig surrealistisk da lysene forsvant, og vi var på vei innover i en evig lang og mørk vinterskog, midt uti ingensteds i Idaho. Mobildekningen forsvant etter fem minutter, og tvilen begynte å øke inni bilen.

Men møtet med andre biler og folk ved en snuplass i enden av skogsveien tok oss fort tilbake til entusiasme. Folkene kunne gledelig dele at varmekildene kun var et knapt minutt gange fra veien. Å sannelig der var de! Et lite basseng laget av steiner langs en kald vinterelv. Vannet i bassenget var grunt, men glovarmt. Det gjorde utrolig godt for såre og slitne muskler. De andre lokale vi satt sammen med i varmekilden, kunne også by på en ordentlig lokal atmosfære og gode historier om livet i Sun Valley.

Vi har nå forlatt Sun Valley og kjører østover til Wyoming og The Grand Tetons. Her venter turens siste skidestinasjon: Jackson Hole.

Om det er noen som har tips eller spørsmål om amerikansk skikjøring, så send gjerne en DM på våre Instagram @haakonhaldorsen og @haakonhavsgaard.