Sammen med en vennegjeng på fem andre skiglade herrer reiste Fri Flyt til Canada for å stå på ski i British Colombia og Alberta. FernieRed MountainValhalla CatskiingWhitewater, Revelstoke og Kicking Horse skulle til pers. Ni skidager i hendene på Langley Travel og konseptet «Skiing Around The Rockies». Og på toppen av det hele unnet vi oss en dag med catskiing - det må du bare på skiferie i Canada. 

I gjennomsnitt får henholdsvis Whitewater og Revelstoke 1200 og 1400 cm snø. Da er det stor sjans for at du opplever dine livs beste skidager i kanadiske shutes, glades og bowls i lett, kanadisk puddersnø. 

Annonse

På flyplassen i Calgary blir vi hentet av Jonas Partheen fra Langley som skal være vår guide de nærmeste dagene. Utenfor står en hvit Chevrolet-van med plass til 10. Det vil si en far og datter, samt en hockeyproff fra Sverige, en gladgutt i 50-åra fra Kongsberg i tillegg til oss andre; Knut, Patrick, Thomas, Jørgen, Bård og undertegnede. Oppi en grind på taket av Chevyen skal skiutstyret ligge. Men det trenger vi ikke bekymre oss for med det første, for starten på denne reisen kunne vel ikke vært trangere. Uten baggasje i Calgary står en slukøret gjeng helt uten redskaper for å gå løs på verdenskjent kanadisk løssnø. SAS sine håndskrevne baggasjelapper, som resultat av et datatsammenbrudd på Gardermoen, blir tydeligvis ikke tatt så godt imot på transfer i Frankfurt. Vi rakk såvidt flyet videre, men det gjorde ikke ski, støvler og klær. Skulle dette virkelig få kuppe skiferien vår?  

Ingen har tro på å finne urørte hvite gleder i Fernie, for her har det nemlig regnet en god del de siste dagene. Guiden vår Jonas tør naturligvis ikke love noe som helst for hva som angår puddersnø. Og siden baggasjen fortsatt er på villspor, så ender vi opp med carvingski fra skiutleien alle mann - i tillegg til en unison bekledning med Marmot-klær og Langley-logoer på ryggen. Uansett skulle det bli godt å komme igang med svingteknikken og varme opp lårene for ni dager på ski. 

Det er ikke mange meterne stolheisen går før gutta mimrer om gamledager. For ti år siden var Bård Gundersen og Knut Harald Enger i Fernie for første gang, med bunnløs pudder og konstant snøvær ti dager i strekk. 

– Det var en snowboarder som druknet her, altså. Rett under heisen, peker Bård og fortsetter. 

– Han ramla med hodet ned og kom seg ikke opp igjen. Bedre gikk det med oss. Vi var sikre på at dette var himmelen, og samlet åtte kompiser til ny tur året etter. Det ble ikke like bra. Først regnvær i to dager, etterfulgt av 20 minus og strålende sol. Med det blåtte øyet var det fantastisk, men fakta var at vi kjørte på speilblank is over alt, sier Bård. Og akkurat i det han skal til si at det kanskje ikke er så mye bedre denne gangen, ramler det noen snøfnugg i fangene våre. Det er ihvertfall noe som likner. Små runde kuler. Litt mykere enn hagl og hardere enn vanlig snø. Vi tar noen turer, og snøværet tiltar. Etter en stund skjønner vi at kulene har sin funksjon, og vi gir snøtypen navnet sparkelsnø. Gud vet hva eskimoene ville kalt det. (Eskimoer har som kjent over hundre navn på snø) Men vi synes sparkelsnø passer bra. Vi kjører i hverandres spor uten å merke forskjell, for snøkulene bare fyller opp alle groper vi lager. Hvis vi noensinne skulle finne på å lage pudder-kunstsnø, så måtte blitt av sparkelsnø. 

Det blir to dager i den gamle minebyen Fernie, og selv om snøværet ikke står på så hardt gjennom natten som vi hadde håpet, er det likevel litt mer å vasse i når vi går bort til frokosten på Dennis, dag nummer to. Snøtypen er fortsatt den samme, og alle er enige om at det kanskje er like greit at det ikke er kommet mer, med tanke på skredfaren. Snø i kuleform er antakelig mindre stabilt en de tradisjonelle flakene. 

Skiutstyret er forstatt ikke ankommet hotellet, og det blir enda en dag med lånte støvler i Fernie. Vi får oss noen bredere ski og blir bedre kjent med anlegget, som ellers er kjent for de fem legendariske grytene. (The legenary bowls). Siberia, Timber, Currie, Lizard og Cedar. Her er det mye å ta av, og i fjellets mange folder gjemmer det seg hemmeligheter. Lokalkunnskap eller guide er mye verdt, for lenge etter snøfall kan du finne gull i Fernie. Og det er bratt. I ettertid står dessuten skogskjøringen i Fernie igjen som en favoritt, med stor avstand mellom trærne og mindre risiko for å kjøre seg bort - selv om traversene tar deg langt pokkerivoll og får det deg til å føle at du er langt utenfor området, så dukker skilt med Toms Run, Corner Pocket, Lizard eller Anaconda plutselig opp. Plasser som vi får ha for oss selv, og som sparkelsnøen fortsetter å falle. Det tiltar, og vi runder av med et par magiske timer på slutten av dagen. Likevel er vi usikre på følelsen er god eller dårlig, for i natt skal det snø videre i Fernie. Men vi skal videre til Red Mountain og ut av The Rocky Mountains for godt. Skal vel ikke si at vi er blitt lurt, men et stykke ut i turen får vi opplyst at det eneste anlegget vi er innom i løpet av opplegget Skiing Around The Rockies faktisk er Fernie. 

Sesongen etter at Fri Flyt var på besøk i Fernie, har de fått satt opp den nye heisen Polar Peak Lift, som gjør Fernie til en enda klarere kandidat til Canadas beste skisenter. Fra å være et anlegg som hovedsaklig tilbyr skogskjøring, har Fernie nå også store alpine områder fra The Peak på 2149 moh. 

Turen til Canada ble gjort for to vintre tilbake og artikkelen sto på trykk i Fri Flyt # 83. Følg med i fortsettelsen! Hvis du vil holde deg helt oppdatert på reiser, nyheter, tester og ski anbefaler vi å bli abonnent av magasinet Fri Flyt

FERNIE FAKTA

Gjennomsnittlig snøfall: 875 cm

Høydemeter: 1082 

Høyeste punkt: 2149 moh

Bunnpunkt: 1068 moh

Terreng: 10.133 mål/dekar

Merkede nedkjøringer: 142

Heiser: 10

Terrengpark: Ja

Catskiing: Ja

Heliskiing: Ja

Pris dagskort: 454 kroner (79.95 kanadiske dollar)

Nett: skifernie.com