MOTSATT AV SUR: Når vennene til Linn Cecilie skal beskrive henne sier de «blid» alle sammen. Ikke uten grunn viser det seg, men samboer Mads André Haugen har enda flere adjektiv på lager. Foto: Vegard Breie
Lesetid: 9 minutter
– Visste dere at under barokken var rosa en farge som ble forbundet med maskulinitet og tøffe karer?
I en stolheis i Courmayeur sitter tre personer. Fri Flyts utsendte er en av dem. Han andre heter Nikolai Schirmer, og er noe så sjeldent som tromsøværing med rosa skistaver. Vi spør når det var barokk.
– 16- og 1700-tallet. På den tida gikk de tøffeste gutta i rosa og rikingene hadde ikke do i slottene sine. De bæsja i hjørnet i storstua, og lot tjenerne tørke opp. Vi lærte om sånt på skolen, sier Linn Cecilie, som sitter i midten.
Hun er utdannet i selveste New York (blant annet), i et fag som heter art management. Linn Cecilie er nemlig ingen skiboms, selv om hun reiser rundt i Alpene om vinteren og herjer i pudder og Freeride World Qualifier-renn.
Linn er 26 år, bedriftsleder, sjef for fire personer og kjører full on karrierekvinne-stil på jobben som daglig leder for Galleri Zink på Lillehammer. På fritiden håndterer hun nevnte Makken, en hvit hund og kjører på ski. Fort.
ØSTERRIKSKE LINJER: Super-g svinger i pudder i Hochfügen er ikke noe stress for Linn Cecilie Mæhlum, som var best i fartsdisiplinene da hun hadde fartsdress på. Her har hun Gore-tex klær i stedet, men kjører like fullt uten håndbrekket aktivert. Foto: Vegard Breie
– Zink er en farge på keramikkglasur. Det var pappa som fant på det da han starta galleriet for seks år siden. Jeg har vært daglig leder i fire år, men kunstner er jeg ikke, forteller Linn Cecilie.
Innimellom øktene i utenlandske fjell med ski på beina tar hun jevnlige runder på datamaskina for å få gjort jobben sin. Linn Cecilie er markedssjef, vaktmester, renholdsarbeider, kreativ rådgiver, administrasjon og alt mulig annet på galleri Zink. Og hun setter sammen utstillinger.
Det er mange grunner til å tro at 158 centimeter høye, smørblide storfjellskjørere er ganske uvanlig i kunstbransjen. Noe det også er, men kunstnerne som omgås Linn Cecilie på jobb forstår hva hun driver med –og ikke minst hvorfor.
– Kunstnere er jo veldig opptatt av naturen, de er veldig egoistiske, og de gjør sin egen greie. Og sånn er jo vi frikjørere også.
AGGRESSIV: Selv om alle påstår hun er blid hele tida, så er det noe kolossalt aggressivt og hissig over Linn Cecilie Mæhlums kjørestil. Her er det pudder i Østerrike som får kjørt seg under framskiene hennes. Foto: Vegard Breie
Linn Cecilie Mæhlum (28)
Jobber som daglig leder på galleri Zink i Lillehammer Samboer med freeride-sykkelpro Mads André «Makken» Haugen
Vant Norway Freeride Series sammenlagt i 2014 Seier i Stryn Freeline Jam 2014
Vinteren 2013/14 kom Linn fra Lillehammer som en rakett inn i det norske frikjøringsmiljøet. En ting er å dukke opp og være søt og blid hele tida, men en annen ting er å kjøre som et hælvete, og parkere alle de andre jentene på første forsøk. Første gang hun prøvde vant Linn Cecilie norgescupen sammenlagt.
– Hvordan har du blitt så god på ski?
– Jeg har jo kjørt mye med gutta da.
– Men alle jenter svarer jo det på dette spørsmålet?
– Ja, men det er jo flere gutter i dette miljøet. Dessuten så pusher gutta meg på en bra måte. Man blir jo flink av å kjøre sammen med folk som er flinkere enn en selv.
Selv om Linn Cecilie ikke kommer fra en utpreget ski-familie, så var det storebror Christoffer som fikk den seks år yngre søsteren i gang med alpint. Også lillesøster Julie trakk på og av seg fartsdressen etter hvert, og også hun har rukket å markere seg i norske frikjøringsrenn.
– Ski var liksom mest praktisk siden bruttern drev med det. Det var ikke noe foreldrene våre spora oss inn på. Pappa var en ganske alternativ alpinpappa, han stilte på renn med sin eldgamle Fjällräven-jakke og null peiling. Men med stor entusiasme og glede uansett hvordan det gikk. Han var egentlig irriterende lite opptatt av resultater, forteller Linn Cecilie –som foretrekker være Linn Cecilie, ikke bare Linn.
– Hvordan er det å jobbe så tett sammen med faren sin som du gjør?
– Det går fint. Pappa og jeg er veldig like, og vi forstår hverandre godt.
Johan Mæhlum –altså gallerigründeren- er ikke helt enig i Linn Cecilies egen påstand om at hun ikke selv er kunstner.
– Linn har jo vokst opp i et kunstnerhjem, men selv om hun ikke maler -eller lager keramikk som meg- så lager hun kunst på sitt vis. Å sette skispor i en urørt fjellside er utvilsom en form for kunst. Noen setter sitt avtrykk på et lerret, Linn Cecilie gjør det i en fjellside, sier pappa Johan.
HUCK: Denne vinteren tilbragte Linn Cecilie en god stund i Chamonix, hvor hun fiksa jobben som gallerisjef innimellom Freeride World Qualifier-konkurranser og klippehopping i Flegére. Foto: Tore Meirik
4 om Linn Cecilie
JOHAN MÆHLUM, pappa og kollega:
– Linn Cecilie har en tanke rundt dette med å kjøre ski og formidle kunst. Som gir seg utslag i hennes enorme entusiasme, engasjement og utstråling.
JULIE MÆHLUM, lillesøster:
– Hun er veldig inkluderende, skal alltid ha med alle og utelukker ingen. Linn Cecilie er også sta, litt vimsete og veldig sprudlende.
HILDE STRÆDET, konkurrent og husvert i Chamonix:
– Linn er alltid blid! Unntaket kan være når hun må gå opp, men helst vil ta heis. Alle liker Linn, omsorgsfull, inkluderende og man blir rett og slett i godt humør av henne. Men hun kan være litt surrete og miste ting.
MADS ANDRÉ HAUGEN, frittalende freeride-sykkelpro og samboer:
– Jeg tror Linn Cecilie har sånn spalta personlighet. Uten ski på beina er hun søt, rolig, utadvendt og hyggelig, men med skia på er hun et jævla villdyr. Ja, Linn er ei solid frøken, hun er definisjonen på hvordan ei norsk jente bør være: Blid, snill, heit og god på ski. Koneemne hu der begynner jeg å få følelsen av!
Bak Linn Cecilies gode og raske konkurranseresultater ligger god psyke, mange timer med ski på beina, og ifølge henne selv: Flaks. Hun konkurrerte i alpint i mange år, og har et par andreplasser i Junior-NM på CV ́en. I tillegg to sesonger med satsing på skicross, og ikke minst: Et år uten ski på beina, på reise jorda rundt med en 175 centimeter høy venninne.
– Jeg var ganske god i fart, og har de beste resultatene fra utfor og kombinasjon. Et fartsrenn er veldig likt et frikjøringsrenn, særlig psykisk. Det handler jo om det samme, å tørre å hoppe og ikke bremse. Det blir ikke det samme i storslalåm eller slalåm. Men i frikjøring er det små marginer, og du skal ha aks også. Det er så mange variabler i frikjøring.
– Du vant Norway Freeride Series sammenlagt første gang du prøvde. Er det noe galt med nivået?
– Uff, nei det vil jeg ikke si. Men det hjelper å ha mange timer med ski på beina. Og den nevnte flaksen. Dessuten har jeg et voldsomt konkurranseinstinkt, og blir ikke nervøs.
– Ikke nervøs? Du stråler jo som ei sol på start. Det er helt vanvittig!
En ting er å dukke opp og være søt og blid hele tida, men en annen ting er å kjøre som et hælvete, og parkere alle de andre jentene på første forsøk.
Den siste kommentaren kommer fra Hilde Strædet, en av Linn Cecilies konkurrenter i norgescupen i frikjøring.
– Linn er sur hele tida, sier Hilde med et bredt smil og åpenbar ironi.
Da Fri Flyt møtte Linn Cecilie og vennene hennes –de blir flere og flere for hver dag som går- i Chamonix i vinter, bodde hun på sofaen til Hilde og romkameraten Tor Einar Wahl. Leiligheten er på en kvart kvadratmeter og husleia over 10 000 kroner i måneden. I kjøleskapet er det øl, på veggene skiklær og på gulvet sekker og skistøvler. «The Chamlife» kalles det. Inkludert i The Chamlife er tusenvis av høydemeter per dag og daglige doser snø til issen. Men Linn levde ikke The Chamlife så mange uker denne vinteren.
I vinter har hun jakta systematisk på 4-stjerners konkurranser i Freeride World Quali er (FWQ), som er kvalifiseringsserien til Freeride World Tour. Og det går bra for Linn Cecilie.
Men ambisjonene er ikke hissigere enn en roadtrip med sin gode venninne og konkurrent Anja Alme Gardli.
– Målet er å kjøre flest mulig 4-stjerners. Jeg har fortsatt innmari mye å lære, men det hadde vært gøy og fått fast plass i disse konkurransene. Da kan Anja og jeg dra på roadtrip neste år sammen!
OVER SKIENE: Med et par andreplasser i Junior-NM i ut- for og super-g har Linn Cecilie skjønt at vekta skal være over skiene –også utenfor løypene. Foto: Vegard Breie
Linn tenker en god stund før hun svarer med et smålurt smil:
– Nei, det tenker jeg ikke på.
– Hva med livet som skiproff, enten foran kamera, øverst på resultatlister eller begge deler?
– Jeg har en jobb jeg trives med, så det er ikke noe jeg tenker på. Det er mange steg igjen før jeg er på et nivå hvor skikjøringa kan bli det jeg lever av.
Linn Cecilie har riktignok et par sponsorer, som selv måtte ringe og be om å få sponse jenta som for tiden er Norges beste frikjører.
– Jeg liker å kjøpe utstyret mitt selv. Da får jeg akkurat det jeg vil ha, når jeg vil ha det, sier hun.
– Du er samboer med freeride-sykkelproff Mads André Haugen. Får dere egentlig sett noe til hverandre?
FØRSTESPOR: Mens Trollhøe Høkker ́s-gutta skal tøffe seg på en klippe i bakgrunnen, stjeler Linn Cecilie Mæhlum første sporet og den beste snøen foran nesa på gutta. Foto: Vegard Breie
Makken -som kjæresten kalles- har fått Linn hekta på stisykling. De møttes på fest via felles venner på Lillehammer, og Linn Cecilies førsteinntrykk av den nokså frittalende og kompromissløse syklisten var alt annet enn bra.
– Haha, ja, jeg syns han var ganske håpløs i begynnelsen. Men nå er han innafor, sier hun.
Linn Cecilie og Makken har vært sammen i fem år, og kjæresten sier Linn Cecilie er i ferd med å bli en råtass på stisykkelen sin.
– Hun er god med fart, Linn skjønner hva hastighet er liksom. Vi har hver vår tyngdekraft-drevne aktivitet som vi går ganske tungt inn i, og det gjør at vi forstår hverandre godt, sier Mads André «Makken» Haugen, og legger til:
– Hun er bedre med sykkel enn jeg er med snowboard, for å si det sånn.
Sist sommer vant Linn Cecilie frikjøringskonkurransen under tidenes første Strynefestival, og det var der den vanvittig aggressive kjørestilen hennes virkelig kom for en dag. På sommerlig sløsjføre er det liten risiko for å tråkke gjennom, og det var der rivjernet i henne dukka opp og snøen grudde seg. Hvis du var snø i Stryn kommune den 8. juni 2014 så gjaldt det å håpe du ikke havna under Linn Cecilies framski.
For der ville du blitt klemt at til lyden av gledeshyl fra 158 centimeter gallerisjef.
