Jackie Paaso: – De mørke tankene er nok en del av meg

Fika´n serveres av dama som kanskje er tidenes beste amerikanske, kvinnelige frikjører. Hun kan skilte med ni år i Freeride World Tour og seks enkeltseire, flere filmsegmenter, Junior-VM gull i kulekjøring, deltakelse i verdenscupen i endurosykling og hun har – sannsynligvis – hoppet den største klippen av alle kvinner ever.

Men hun som setter fram kaffekanna på spisebordet i Duved er også kvinnen som har vært dypt nede i sinnets mørkeste avkroker, er åpen om sine to selvmordsforsøk, og som hver dag jobber for å holde de bekmørke tankene på avstand.

• Fri Flyt har skrevet en rekke intervjuer og portretter med norske og utenlandske skiprofiler. Les flere her!

KLASSIKER: Denne linja i Silvretta Montafon i Østerrike har mange sett fra skisenteret på motsatt side, men de færreste har kjørt linja like bra som Jackie gjør her. Bilde: Hans Martin Kudlinski

– Om det er en sport? Kanskje ikke? Det er jo paradoksalt å konkurrere i en aktivitet med fri i navnet. Det året Candide Thovex vant er nok det eneste året alle var enige om at vinneren av Freeride World Tour også var verdens beste frikjører. Vinner du FWT sammenlagt og dermed tror du er verdens beste frikjører; det blir litt dumt. Det er alltid noen der ute som er bedre, sier Jackie Paaso, som svarer temmelig kjapt Candide på spørsmålet om hvem som er den beste frikjøreren noensinne.

– Men hva med på kvinnesiden?

– Det er mye vanskeligere å svare på. Vi har ingen kvinnelig Candide. Det kan godt være ei helt ukjent jente.

– Deg selv da?

– Umulig å si. Selv blant mine egne skivenner fra California, som tross alt er ganske flinke, er det umulig å si hvem som er best.

Venninnene hun tenker på er Elyse Saugstad, Michelle Parker og Ingrid Backstrom. Alle blant de mest profilerte kjørerne hos skifilmgiganten Matchstick Productions.

– Du har aldri vunnet FWT sammenlagt. Hvordan føles det?

– Sjukt irriterende! Jeg er ingen god taper, men jeg er heller ikke glad i å kjøre taktisk og safe for å sikre en god sammenlagtplassering. Jeg har vunnet konkurranser men likevel vært skuffet fordi jeg ikke kjørte slik jeg ville. I 2010 ledet jeg før den siste konkurransen i Verbier, men da gikk jeg på trynet og havna utenfor pallen. Det var bittert.

VETERAN: Etter ni sesonger i Freeride World Tour er Jackie klar for nok en konkurransevinter. Til tross for seks førsteplasser i FWT har hun aldri vunnet sammenlagt. Her fra Fieberbrunn i 2013. Bilde: David Carlier

Forrige vinter endte med kræsj og kneskade tidlig i konkurransesesongen, og for første gang på ni år gikk Jackie glipp av FWT-konkurranser hun egentlig var kvalifisert for. Dermed endte hun langt ned på sammenlagtlistene og mistet plassen for sesongen etter. Men i sommer fikk hun såkalt injury wildcard – plaster på såret på godt norsk – og Jackie Paaso er klar for sin tiende vinter med FWT.

– Hva er målet for sesong nummer 10?

– Å ha det gøy. Dette blir nok mitt siste år som konkurransekjører, og jeg vil kjøre bra og føle jeg pusher meg selv. Men det er klart; jeg håper å vinne.

I Chamonix i 2014 valgte Jackie å ignorere rådet fra ektemannen med kallenavnet The Mayor of Stomptown, og gå for en svær klippe borgermesteren av perfekte landinger-byen mente hun ikke burde hoppe. Men Jackie stompa droppet, og vant konkurransen med det hun mener er konkurransekarrierens høydepunkt – foreløpig.

– Alle følelser var riktig den dagen, og jeg gjorde akkurat det jeg skulle. Det føltes veldig bra.

I sofaen like ved spisebordet hvor Jackie drikker kaffe og forteller om sin beste konkurransedag, sitter The Mayor of Stomptown, eller Reine Barkered som det står på resultatlistene, og svarer kontant ja på spørsmålet om han var nervøs for kona si den dagen i Chamonix.

KVINNEFRIKJØRING: Jackie Paaso har aldri skjønt hvorfor kvinner er i undertall i frikjøringssirkuset, og hun håper flere jenter vil gjøre det samme som hun gjør her. Bilde: Hans Martin Kudlinski

Reine Barkered og Jackie Paaso giftet seg i 2014, og samme år flytta Jackie til Duved hvor de bor like ved Reines barndomshjem. Og så lenge The Orange One – som ekteparet Paaso/ Barkered kaller han – er president i USA, syns Jackie Paaso det er like greit å holde seg unna hjemlandet.

Fram til 2014 bodde hun i Lake Tahoe i California, og der stabla Paaso frikjøringskarrieren på beina. Men hun vokste opp i Maine på nordøstkysten av USA, ikke langt unna hjemstedet til racinglegenden Bode Miller.

– Jeg gikk på skigymnas i Maine, og satsa for fullt på kulekjøring. Som barn var jeg ganske god, og vant det meste. Pappa har spilt i NFL (National Football League), og er temmelig opptatt av idrett. Det er forresten han som er skyld i det rare etternavnet mitt; slekten hans stammer fra Finland. Pappa er en ganske intens fyr, som sjelden ga skryt, men var opptatt av hvordan skulle jeg vinne enda mer neste gang. Det kunne være ganske slitsomt, men jeg ble aldri pressa til å gjøre noe jeg ikke ville. Vi hadde ikke så voldsomt mye penger, mor og far brukte det meste på kulekjøringskarrieren min, forteller Jackie.

Hun gjorde det bra i den amerikanske kulekjøringscupen, og høydepunktet kom da hun vant Junior-VM sammenlagt. Jackie var 22 år da hun la kulekarrieren på hylla og flytta til California. Dette var før FWT hadde egen kvalifiseringstour, og det var kameraten JT Holmes som åpna døra inn til FWT for Jackie.

– Det første året fikk jeg to wildcards, men uten å gjøre det særlig bra. Da touren kom til Squaw året etter, i 2009, bodde flere av jentene hjemme hos meg, og de mente jeg burde kjøre. Kvelden før konkurransen stakk vi ut på bar, møtte FWT-sjef Nicholas Hale-Woods, og spanderte drikke helt til han sa ja til wildcardet.

Jackie Paaso ler mens hun forteller om episoden, som endte med hennes første seier i FWT dagen etter, på hjemmebane i Squaw Valley i California. Nøkkelen til førsteplassen var det som skulle bli nærmest signaturtrikset hennes: Hun hoppa mye høyere enn noen av de andre kjørerne.

Men inne i hodet hennes var det mørkt.

• På denne siden kan du lese flere saker om Jackie Paaso!

STORT: Oppe til høyre, blant steiner og stup, ser du Jackie Paaso på vei ned Eiger, med den legendariske nordveggen til venstre. Denne turen ble avgjørende for at hun skulle kvitte seg med dystre tanker etter kneskaden hun pådro seg i Verbier tidligere samme vinter. Bilde: Hans Martin Kudlinski

Etter fire år som fastboende i svenskenes ski- og sykkelhovedstad – Åre – har ikke Jackie bare blitt fan av Sverige. Hun har også blitt litt av en norgesvenn, og har vært mye på ski i Norge, mye på grunn av norske sponsorer.

– Jeg elsker de norske fjellene. Kombinasjonen av fjell og hav er helt unik, men først og fremst er fjellene i Norge mye vanskeligere tilgjengelig. I USA og Alpene er det folk overalt, selv på de verste toppene. Sånn er det ikke i Norge, sier Paaso.

– En viktig årsak til det er nok forbudet mot motorferdsel og heliskiing i Norge. Hva tenker du om det?

– Vel, jeg har vært på heliskiing i Norge to ganger, så jeg skal ikke moralisere om det. Men når det er sagt: heliskiing er veldig stressende, og jeg liker det egentlig ikke så godt. Ja, man får kjørt mye, men når man har gått opp selv smaker nedkjøringa utrolig mye bedre.

– Hva med utstyret, du har som jobb å kjøre fort og hoppe høyt. Kan du gjøre det med toppturutstyr?

– Nei, men man kan uansett ikke dra på så voldsomt når man er langt til fjells. Derfor spiller begrensningene i utstyret mindre rolle. Man må være smart i fjellet.

Det er ikke bare skikjøringa Paaso liker med Norge. Hun og Reine er stadig over grensa for å sykle på smale stier, og enda oftere sykler de hjemme i Sverige. Jackie er blant Skandinavias beste syklister, og hun har kjørt flere verdenscuprunder i endurosykling.

– Jeg kommer aldri til å vinne et verdenscupritt i enduro, men jeg har kjørt mange konkurranser og holder bra skandinavisk nivå. Jeg valgte ski da jeg var 18 år, og er glad for det. Syklistene presser kroppen sin hardere enn oss skikjørere, og skal du nå toppen i enduro må du trene hele året. I dag syns jeg det er gøy å delta i mindre, lokale konkurranser, sier hun.

I august syklet hun det åpne, svenske mesterskapet i utfor, og da måtte hun stå på for å holde det norske supertalentet Mille Johnset (14) bak seg på resultatlista.

– Haha, det var ganske irriterende, men jeg klarte heldigvis å slå henne. Med mikroskopisk margin!

EKSPONERT: Jackie kjører store svinger på fin snø på Eiger i or vår. Under seg har hun den siste, store skavlen som markerer overgangen til mindre farlig terreng i den enorme fjellsiden. Bilde: Hans Martin Kudlinski

Jackie Paaso er opptatt av hvordan frikjøring som sport skal møte framtiden. Både dømming, hvordan utøverne får studere linjer og hvilke områder de kjører world tour-konkurransene i er hete tema hvert år. Paaso innser at det er vanskelig å finne en god balanse, men hun håper det ikke åpnes for å bygge hopp og takeoffs, slik at triks blir en stor del av sporten.

– Med tilrettelegging for triks blir det en annen sport. Jeg mener det bær være så fritt og urørt som mulig, og ferdigheten det er å finne riktig linje bør være en del av det å være god. Synfaring av linjer med drone er allerede i gang, men jeg vet ikke om det er veien å gå, for det vil alltid være noen som får bedre oversikt enn andre alt etter hva som filmes. Når det gjelder face´r mener jeg det er bra med noe som er enklere og mindre, men samtidig bør FWT-rundene bygge opp mot Verbier, og da må det kjøres i store og seriøse heng, sier hun.

– Interessen har falt de siste årene, og mange store sponsorer er ute. Hva tror du er årsaken?

– Det handler nok om uforutsigbarhet i dømming og regelverk som gjør det vanskelig for vanlige folk å forstå hva som skjer, og hva som skiller de beste fra de som ikke lykkes. Selv vi kjørerne er ofte overrasket! Da er det ikke rart publikum syns det er komplisert. Men det er vanskelig i en sport med så store variabler.

DEN TØFFE KONA: Ikke mange kvinner klarer å følge The Mayor of Stomptown – med unntak av kona til stompe-borgermesteren, som finner ei fin linje i Montafon på dette bildet. Bilde: Hans Martin Kudlinski

Det første selvmordsforsøket skjedde i 2004. Jackie fortalte om problemene sine med depresjoner i amerikanske Powder Magazine i fjor. Da hun la kulekjøringsskiene på hylla og følte foreldrene hadde brukt alt for mye penger på kulekarrieren, følte hun livet mistet mål og retning.

– Det var også en del annen dramatikk i livet mitt, og jeg tok ikke skikkelig tak i problemet, forteller Jackie, som sier hun sannsynligvis ikke ønsket å dø, men at overdosen på sovemedisin var et rop om hjelp.

Frikjøringskarrieren skjøt riktignok litt fart etter dette, men de mørke tankene klarte Jackie ikke å kvitte seg med. Kravet til å skape oppmerksomhet om seg selv følger med livet som frikjøringsproff, men dette falt ikke naturlig for Paaso. Kombinert med sportslige nedturer og morens kreftdiagnose høsten 2009 skapte det nok et dypt mørke for Jackie. Hun tok en overdose av den smertestillende medisinen kodein, og ble lagt inn på psykiatrisk avdeling hjemme i Maine. Etter en del fram og tilbake med forskjellige behandlinger for depresjonen kom hun seg tilbake til Lake Tahoe, vant FWT-konkurransen hjemme i Squaw. Siden da har mørket blitt både lysere og lenger unna.

– Jeg har aldri fått noen diagnose, disse episodene har alltid vært utløst av hendelser i livet mitt. Men jeg er en følsom person, og de mørke tankene er nok en del av personligheten min. Det var tøft med kneskaden i vinter, men samtidig en stor opptur å få klatret og kjørt Eiger i vår. Jeg er litt redd for tilbakefall, men jeg jobber med det, og passer meg for å grave meg ned når det butter imot. Det hjelper å prate om det, sier hun.

Jackie tror depresjon og psykiske problemer er langt vanligere blant idrettsutøvere enn mange tror, og hun nevner en rekke kjente, svenske idrettsutøvere som har slitt med det samme som henne.

– Det er mye skam knytta til sånt. Idrettsutøvere legger mye press på seg selv, og de blir konstant målt opp mot og sammenlignet med andre. For meg var det utløsende at min karriere var en økonomisk byrde for mamma og pappa. Idrettsutøvere lever i en verden hvor lønna vår blir målt opp mot antallet fans vi har. Det kan være veldig tøft for mange, sier hun.

– Hvordan har du det nå?

Selv om både håret og klærne er svarte, så lyser Jackie opp idet hun kaster et kjapt blikk på The Mayor of Stomptown i sofaen, og sier:

– Mye bedre!

VENNER OG KONKURRENTER: Eva Walkner fra Østerrike (til høyre) er en av Jackies argeste konkurrenter og beste venner. Her speider de opp mot Eiger i forbindelse med filminnspilling i vår. Bilde: Hans-Martin Kudlinski

Jackie Paaso

• Fra Maine, USA. Bor i Duved, Sverige

• 9 sesonger i Freeride World Tour (FWT)

• Beste resultat: Andreplass sammenlagt i 2016

• 12 topp tre-plasseringer, inkludert seks førsteplasser i FWT

• En seier i prestisjetunge Verbier Extreme

• En sammenlagtseier i Junior-VM i kulekjøring

• På film: AK the Hard Way (2008), The Flow State (Warren Miller, 2012), Evolution of Dreams (2018)

• Gift med svenske Reine Barkered, som vant FWT sammenlagt i 2012