Her har han nettopp gått 600.000 høydemeter på et år

Eposten kvelden i forveien er beroligende. Når du skal på skitur med en fyr som har gått over 600.000 høydemeter på et år, kan det være greit at vedkommende er litt sliten.

Gregory Hill har levert barn på skolen, er blid og avslappet og hopper inn i leiebilen vår. På vei ut av Revelstoke kjøper vi kaffe på en sjappe med organiske wraps og bakervarer. Mine kompiser Lars Arne og Marius er lett hoderystende til prosjektet, vi skal ikke bare henge på en supersprek toppturkar, vi er i tillegg utstyrt med blytungt freerideutstyr, Marker Duke (meg) og det som verre er – Alpine Trekkers (de to andre).

– Det er noen fine ting oppe i Roger ́s Pass som ikke er altfor utmattende, forsikrer Greg. 

En gang var Gregory Hill en ganske vanlig kanadisk skifyr. I 1999 gikk han sin drøyeste skitur så langt i livet. Det var ikke mer enn 5500 fot, det vil si 1676 høydemeter. Men Greg fikk en idé. Hva med å gjøre dette hver dag, et helt år? Han regnet 5500 ganger 365 ble to millioner fot, minst dobbelt så mye som noen hadde klart tidligere. Han trengte ti år på å forberede hodet og kroppen. På filmen sin viser han høydemålerklokka når den står på 00.00 1. januar.

Har du sett denne? Perfekte Sunnmøre

(Artikkelen fortsetter under bildet)

PUDDERHUND: Greg Hill startet skiproffkarrieren med å vinne randokonkurranser, men flyttet til Revelstoke på grunn av puddersnøen. Foto: Tommy Chandler

Se Hill i Norge: Her er Norge-episoden!

Fra nå vil alt under disse knappe 1700 høydemeterne om dagen bringe ham bakpå. Lenge taper han terreng, og på turen til Alaska blir det mange værdager og alt for få høydemeter. Men etter en lang sommersesong i Sør-Amerika jafser han høydemeter når vinteren kommer tidlig i Canada. Fortsatt får han tårer i øynene når han tenker på øyeblikket da han nådde målet, 30. desember 2010.

– Det var følelsen av å se det dumme lille tallet dukke opp på klokka, fullbyrdelsen av så mye anstrengelse, smerte og nytelse. Det var veldig følelsesladet da det skjedde. Jeg klarte ikke la være å gråte, innrømmer han.

Vi kjører oppover mot Rogers Pass, fjellpasset mellom Revelstoke og Golden. Greg peker stadig opp i fjellsidene mot topper han har vært på. Vi ser mest ugjennomtrengelig skog. Vi kan misunne kanadierne snømengdene, men vi ville ikke byttet bort den glisne norske bjørkeskogen. Men av og til kan vi skimte «the alpine», hvite topper over skogen. To tredeler av høydemeterne i rekordåret gikk han helt alene. Mye i dette området. Greg er vokst opp i kalde, flate Quebec og har bodd i Banff og Whistler. Men han hørte stadig folk snakke om det fantastiske Roger ́s Pass.

– Så tok jeg et skredkurs i Roger ́s Pass og på kurset hadde vi utrolig snø, pudder så dyp at midt i en sving, mens snøen traff meg i ansiktet, be- stemte jeg meg for å ytte til Revelstoke, forteller Hill.

Han ble profesjonell toppturmann etter å ha dominert nordamerikanske randonnéekonkurranser i 2001. Samtidig begynte han å sette klatrerekorder, først 20.000, så 30.000 og etter hvert 50.000 fot på en dag. Så ble det banebrytende prosjekter med førstenedkjøringer og mange dager i villmarka.

Og bestandig, massevis av høydemeter. Gregory Hill tar noen oppdrag som skiguide om vinteren og merker trær for hugst om sommeren, men først og fremst er jobben å tråkke spor og kjøre svinger – og formidle opplevelsene etterpå.

Les denne saken: Kraftig økning i guida toppturer

(Artikkelen fortsetter under bildet)

TUR: Fri Flyt ble med Greg Hill på tur. Foto: Tommy Chandler

Vil du på tur selv? Slik velger du toppturski

Det er også en av grunnene til at han tar med Fri Flyt til Rogers ́ Pass en grå dag med gammel snø. Vi tar oss god tid i det fine informasjonssenteret på toppen. Dette passet er viktig i kanadisk samferdselshistorie, oppdagelsen av dette svake punktet i festningsmuren Selkirk Mountains bidro til at jernbane og vei kunne knytte landet sammen. Nå er Roger ́s Pass vel så kjent som inngangsporten til Glacier National Park.

Selv for Gregory Hill er det mye ugjort her. Han håper en gang å ha besteget alle de 70 toppene over 3000 meter. Så langt har han krysset av 24. Når turene legges til nabolaget, kan han rekke hjem til middag. Om ikke hver dag, så ganske ofte.

– Jeg mener den balansen er en nøkkelkomponent i livet. Selv om jeg er en gærning og villmann prøver jeg å være en anstendig far og ektemann samtidig. Det var fint å være ute å gjøre greia si om dagen og komme hjem til familien på kvelden, sier han.

Familiielivet med en far som Gregory Hill kan likevel bli litt spesielt. Under rekordåret tok han kone og barn med til Chile om sommeren, for å finne snø til å gå toppturer hver dag.

Vi labber av sted oppover et veltråkket spor. Greg legger fram ulike alternativer for turer. Vi bestemmer oss for varianten med best skikjøring – og lengst oppstigning. Det får være måte på latskap.

– Vi skal ha en kvalitetsdag i Roger ́s Pass. Ikke noe vilt, men en bra start for den som ikke har vært her før, sier Greg.

Han er opptatt av å ferdes mest mulig miljøvennlig, og tar gjerne en krangel med snøskuterentusiastene, som det er mange av i dette området. For å vise at det er mulig å gå i en helt annen retning, brukte han en hel måned på skiturer der han syklet hjemmefra til starten av skituren.

Se denne: Slik feiret Tor André (52) 100.000 høydemeter

(Artikkelen fortsetter under bildet)

JOBBSYKLIST: April 2012 brukte Gregory Hill på å bevise at det går ann å sykle til foten av fjellet på topptur. Men det var ikke så lett å få med andre skikjørere på prosjektet. Foto: Bruno Long 

Frister det ikke med tung tur? 15 lette toppturer (krever innlogging)

Vi går nesten helt innerst i dalen, før vi begynner å gå brattere. Det er litt kinkig til å gå med feller, men på dette gjennomslagsføret er det ikke noe poeng i å ta av skiene heller. Marius knoter bakerst med litt for smale feller.

Men stort mer dramatisk blir det ikke. Det er ingen ambisiøs tur, og Greg tar det rolig. Med brede ski og vide bukser ser det ikke ut som han har lyst til å løpe av gårde. Det er ikke mulig å se om han inni seg banner over at det går så sakte. Høydemålerklokka har han lagt igjen hjemme.

– Helt siden jeg fullførte mine to millioner fot, har jeg prøvd å ikke være så opphengt i høydemeterne. Året med høydemetergalskap har gjort meg i stand til å frigjøre meg fra tallene og bare nyte turen, sier han.

Her oppe blir sikten dårligere. Vi forsøker å ta noen bilder, men bestemmer oss for bare å kjøre. Det er småkinkig fokksnø, typisk norske toppturforhold, kan man si, i alle fall en gråværsdag tidlig på sesongen. Greg synes det er greit. Selv Roger ́s Pass har sine doser med skikkelig kjipe forhold.

– Å unngå skader var vanskelig, men det aller vanskeligste var nok å komme seg seg opp av senga og ut på ski hver bidige dag, selv om du visste at det var en våt og vindfull dag, med bedritne skiforhold, sier han.

Greg kjører hardt og fort. Skigleden er like stor hos kanadieren som lever av dette som hos oss som er på sesongens første topptur. Det slår oss med full kraft at han ikke bare gikk de 600.000 høydemeterne med motbakke på et år, kan kjørte dem sannelig ned igjen også.

Helt nederst får vi også smake på puddersnøen han snakker om i filmen sin, «The Unbearable Lightness of Skiing». Det er dette det handler om: Det tunge slitet i motbakkene kombinerte med skikjøringens uutholdelige letthet.