Hans Inge Klette: – Det er jo noe med det å være i god form

Vanligvis har han pleid å vente til snøen kommer på Voss, men foran den kommende skisesongen er det lagt opp til en ukes landslagssamling ved Norges høyestliggende skisenter. Hans-Inge beskriver årets lag som ungt og fremadstormende – selv om han er en dag før på breen enn alle de andre. Det siste «vi så av» Hans-Inge var da han gikk «everesta» inne i snøhallen på Lørenskog med Vegard Øie. En fysisk og ikke så rent lite mental prøvelse.   

– SNØ er stilig laget, altså. Men det blir litt for korte bakker, sier han.  

Ikke alle skjønner helt hva randonnée er i konkurranseform, men det består altså av tre ulike grener: Sprint, vertikal og lagkonkurranse, som en slags tilleggsøvelse slik stafett er.

Sprintkonseptet er minner om hvordan det er i langrenn, med prolog, kvartfinale, semifinale og finale.

I vertikal og lagkonkurranser er det fellesstart opp med ski, feller og sekk, og så er det feller av på toppen og skikjøring ned igjen. På enkelte konkurranser er det tekniske partier der skiene må festes på sekk. Ikke la deg lure av den tynne racing-dressen. Sekken på ryggen skal alltid inneholde søkestang, spade, vindtette klær, folie og fløyte.

Sender/mottaker er alltid på kroppen, selv om det er sjelden at det er bruk for den under renn. Hans-Inge er best i sprint, og liker godt de individuelle rennene.  I 2019 vant han verdenscupen i sprint U23.  

Vossingen satset på langrenn inntil bare for fire-fem år siden. Det er ikke feil å si at langrennssporten mistet et talent på grunn av staketrenden. Selv om det antakelig er mer riktig å si at rando vant et talent. Sammenhengende bakker passer han bedre. Naturlig rask har han alltid vært. 

 – Jeg fikk mine første randoski da jeg var 13 og jeg har alltid syntes skikjøring var gøy. Jeg hadde en halv sesong med langrenn og en halv sesong med rando, og da ble det ganske klart. Jeg synes rando er gøyere. Jeg er glad i å trene og i å slite meg ut. Det er jo noe med det å være i god form og kjenne på utvikling. Kjenne at kroppen fungerer, sier Hans-Inge.    

Han mistenker at han han har fått litt tregere muskelfibre. Derfor har han trent for å bli litt «rappere i steget» i høst. 

Rando handler ikke bare om å være kjappest mulig med feller.

 – Mange undervurderer skikjøringa, hvor viktig den er. Ofte er det nedover det blir avgjort, for mange klarer å holde følge oppover. For min del er nedover halve moroa. Det er en del kule løp som går over 4000-meterstopper i Alpene og har litt heftige nedkjøringer. Ikke i verdenscupen, riktignok, men jeg håper at det kan bli tid til å delta i Pierre Menta og Tour de Rutor, sier han.  

På Voss er det idrettslag i nesten hver ei grend. Klette representerer Viljar IL, som omfatter området rundt Kløve, litt utenfor sentrum. Hvis vi nevner Raundalen, ringer det kanskje i noen bjeller.  

Hans-Inge trekker fram Lars Erik Skjervheim som både inspirator, mentor og treningskamerat. Gjennom Lars Erik fikk han innblikk i en annen type skisport.  

Det ikke et ubetydelig støtteapparat i lokalbefolkningen, heller. I januar 2022 blir det NM i rando på Voss.    

– Som seniorutøver drar folk drar ut og oppsøker andre skimiljøer, typisk til Lillehammer. For meg har det vært bra å trene og bo på Voss. Full jobb som tømrer på dagtid, bygge og rehabilitere hus, få inn de treningsøktene som trengs, sier han.    

Selv om landslagsplassen fører med seg utstyrsavtaler, må utgifter i forbindelse med verdenscupen dekkes selv av rando-utøverne. 

Det er sju verdensucprenn fram til 6. april 2022, åpningsrennet går 16.-19 desember i Italia. 

– Sesongens mål er world cup-seier i sprint. Og å være blant topp ti individuelt, sier forteller Hans-Inge.  

I sommer kom dessuten nyheten om at rando står på OL-programmet i Cortina 2026.   

– Det er ingen tvil om at det er et stort mål på sikt, og en viktig motivasjon for å satse videre i denne sporten. Å få være med på noe slikt er noe av det største en idrettsutøver kan få være med på, sier Hans-Inge Klette.