Som en slags bonus for oss som bor i Norge er at vi bor i verdens beste padleland – i hvert fall hvis du tåler å fryse litt.
For å komme i gang med padling trenger du en del utstyr, og det kan være kinkig å vite hva man trenger og hvor mye av det tidvis nokså kostbare utstyret. Heldigvis har mye padleutstyr lang levetid, og kan kjøpes brukt. Kjøper du likevel mye eller alt komplett kan du forvente å få rabattert pakkepris.
Det viktigste utstyret du trenger for å komme i gang med elvepadling:
Kajakk
Elvekajakker deles vanligvis inn i tre kategorier, fra store kajakker laget for bratt og vanskelig padling i den ene enden av skalaen til bittesmå lekekajakker i den andre enden. Sammenlignet med ski kan man si at det ene er som brede og stive storfjellsski og det andre som myke og korte parkski.
I midten finner du en slags mellomting, som er bra egnet til både lek i valser og bølger, men også brattere padling. Dette er de mest allsidige kajakkene, og gjerne de man anbefaler nybegynnere. Men etter hvert som man blir mer erfaren og dyktig vil de såkalte riverrunner´ene være litt for utrygge i bratte elver og litt for vanskelige å gjøre de mest fænsi triksene med.
FINT: Elvepadling er trivelig og sosialt. Her er en gira gjeng på vei til elva Grøvu i Møre og Romsdal med creekbåtene sine på skuldra. Foto: Bjørn Thomlevold
Elvekajakker til vanlig bruk er laget i plast, og de fleste har håndtak i metall eller slyngebånd for bæring og sikring.
Det fins også spesialkajakker for slalåm- og utforpadling men dette er skjøre og dyre spesialkajakker som er lite egnet for vanlige bruk. En annen type spesialkajakk er squirtbåt, som er en kajakk med minimalt volum for triksing på flatt vann og strømskiller.
Creekbåt
Pyranha 9r creekbåt
Relativt lange (fra 250 til 300 cm) elvekajakker med stort volum (fra 250 liter og opp). Dette gjør at de holder seg på overflaten og har god plass. Creekbåter er lette å kontrollere i bratte elver, og de er sikre i den forstand at de holder seg på overflaten og er enkle å komme ut av.
Samtidig er de vanskelige å gjøre triks med i valser og på bølger, og de kan ha en tendens til å bli kasta rundt og være litt vanskelige å kontrollere i store elver med svære bølger. En creekbåt bør ha sterke og velplasserte bærehåndtak. Disse brukes hvis kajakken sitter fast og må taues fri.
FOR BRATT OG KREVENDE PADLING: Creekbåter er store og laget for å holde seg oppå vannet. foto: Tore Meirik
Creekbåt er det beste valget for deg som vil padle bratte og krevende elver, men de passer også nybegynnere – men kan bli kjedelige å padle etter hvert som ferdigheten øker.
Riverrunner
Zet Chili riverrunner
Allsidige kajakker med lengde fra 240 til 280 centimeter. De har betydelig mindre volum enn creekbåter, særlig bak setet. Dette gjør de bedre egnet til å trikse med, for det er lettere å få dekket under vann og dermed få båten til å stå vertikalt (noe man helt vil unngå med en creekbåt). De har også ofte flat bunn for bedre surfeegenskaper, og ofte er en riverrunner godt egnet for store elver.
Samtidig er denne kategorien vanskeligere å holde på overflaten, og dermed mindre egnet for fosser og bratte stryk. De er også mye mer krevende å gjøre triks med enn lekebåter. Riverrunnere finnes i hele spekteret - noen grenser opp mot creekbåt, andre ned mot lekebåt, så her kan du velge litt ut ifra hvilke egenskaper som er viktig for deg; lettere å padle, eller bedre å gjøre triks og surf med?
Riverrunner er båt-kategorien for deg som vil gjøre det meste, men ikke de vanskeligste elvene eller triksene.
Lekebåt
Soul Waterman F-Bomb lekebåt
Svært korte kajakker (fra 180 til 240 cm) som fins både med nokså stort og temmelig lavt volum. Korte kajakker med stort volum gjør det mulig å gjøre triks i lufta ved å bruke kraften i valsene til å «hoppe» opp og ut av vannet. Båter med mindre volum er svært enkle å få vertikalt, selv på flattvann. Disse båtene kommer ofte i karbonversjoner, fordi et lettere og stivere båt vil bære mulig å få enda høyere i lufta.
Selv om lekebåter kan være greie å padle i stort vann, er de sjeldent egnet for bratt padling siden de er designet for å kastes rundt selv uten mye kraft fra vannet, og de kan gå dypt når det ikke er ønskelig. De er også ofte trange og vanskelige å komme ut av.
Lekebåt er elvekajakken for deg som vil gjøre avanserte triks i valser og bølger, men det kan være lurt å tenke gjennom hvor du bruker de mest, for noen er best i små valser andre i store og raske bølger – og noen midt imellom.
Åre
KNEKT: Det kan bli dramatisk når åra knekker, men i dette tilfellet skjedde ingenting annet enn at Kay-Arne Randen måtte avbryte turen i Jordalselva ved Voss. Foto: Tore Meirik
Årer for elvepadling kommer i mange varianter, men det skal mye til for å kjøpe noe som blir helt feil. For bratt og krevende padling vil man gjerne ha den ekstra kraften man får fra ei lang åre, men for mer teknisk lekepadling kan det være kjekt med kortere åre for høyere frekvens. Jo sterkere du er, jo lengre åre og større blad kan du velge.
Brattpadlere velger gjerne åre rundt 200 centimeter, og de som driver med lekepadling går gjerne for kortere årer, ned mot 190 cm.
Werner Powerhouse padleåre
Årer lages stort sett i aluminium, glassfiber og/ eller karbon og kevlar. Sistnevnte er gjerne lettere, stivere og dyrere.
Form og størrelse på årebladet er i stor grad en smakssak som man må finne ut av selv, men her gjelder samme «regler» som lengde; større blad gir mer kraft, men lavere frekvens.
Mange årer har bøyd skaft. Dette er behagelig å padle med og skånsomt mot hendene, men betyr også at skaftet tåler mindre. De mest gira brattpadlerne går ofte for rett skaft, siden ei knekt åre kan få dramatiske konsekvenser.
AT Superduty med bøyd skaft
Vinkel og vridning er et annet tema; det handler om hvor mye du må vri åra mellom padletakene, og hvilken hånd du holder fast. På moderne årer er det sjelden mer vinkel enn 40 grader, men i gamle dager kunne det være helt opp mot nitti. Det fins også årer med null grader. De fleste padler høyrevridd, som betyr at høyre hånd holdes fast og åra roterer i den venstre hånda.
Hjelm
Sweet Strutter padlehjelm
Hjelm er obligatorisk i alle elvesport, og så lenge man velger en hjelm som er godkjent for elvepadling, så blir det ikke feil. Noen velger helhjelm for padling, og andre velger større hjelmer for mer varme. Sweet Strutter er den norskdesigna superklassikeren alle ønsker seg.
Bekledning
Elvepadling er kaldt, og å hjelpe noen med trøbbel er enda kaldere – særlig i norske elver. Brattpadlere som mener alvor bruker tørrdrakt selv på de varmeste sommerdagene, fordi det er verdt å holde ut kokvarme inne i drakten for å være i stand til å bidra hvis man må oppholde seg over tid i elva i forbindelse med redning.
De fleste bruker tørrdrakt, eller tørrtopp i kombinasjon med tørrbukse, neoprenbukse eller shorts.
Tørrtopp:
Kokatat Rogue tørrtopp
Gir mye bedre bevegelighet og komfort enn våtdrakt og er derfor førstevalget for overkroppen til elvepadlere. Det fins dyre utgaver med Gore-Tex og rimeligere modeller uten pustende membran. Tørrtoppen bør ha ekstra klaff for forsegling med skjørtet (spruttrekket, se lenger ned). Tørrtopp forsegler godt mot trekket når du sitter i kajakken. Men må du ut og svømme, så vil topp og bukse lekke mye mer enn tørrdrakt.
Merk at gummimansjettene bør tas godt vare på og smøres inn med gummifornyer (303 er den vanligste) med jevne mellomrom.
Tørrtopper fins også i korterma versjoner for de varmeste dagene.
Tørrbukse:
Kokatat Hydrus tørrbukse
Bukse med like egenskaper som tørrtopp.
Tørrdrakt:
NRS Pivot tørrdrakt
Kostbar heldress med de samme egenskapene som tørrtopp og bukse – bare i sammenhengende versjon.
Long-John:
Tettsittende snekkerbukse i neopren. Var svært vanlig å kombinere med tørrtopp på 80- og 90-tallet, men har tapt mye terreng i dag til fordel for mer komfortable tørrbukser.
Men merk at alle neoprenplagg har fordeler foran tørrklær: De er billigere, mer slitesterke, vedlikeholdsfrie, bedre å svømme med og blir ikke ødelagt selv om de får hull.
Shorts:
Populært i kombinasjon med tørrtopp på varme dager. Shorts er shorts, men det fins spesialversjoner for elvepadling med neopren- eller fleecefôr.
Merk at bruk av shorts på elvepadling forutsetter at du ikke trenger å oppholde deg særlig lenge i vannet i forbindelse med redning – det er med andre ord best å droppe shortsen på krevende turer.
Flytevest
Palm Nevis flytevest
Ingen elvepadling uten flytevest! Merk at ingen padlere bruker redningsvest – altså vest med krage som holder nese og munn over vann.
De beste flytevestene kombinerer styrke og sikkerhetsfunksjoner med god bevegelighet. Det fins vester laget for enkel padling og lek i bølger og valser som har svært god bevegelighet, men uten funksjoner som trengs til elveredning. Men for de fleste vil en vest med disse detaljene være førstevalget – og det er slike vi har testet her.
En komplett flytevest for allsidig elvepadling har god bevegelighet kombinert med stor styrke i skulderstroppene (for redning), praktiske lommer for redningsutstyr (og sjokkis!) og belte med hurtigutløsning.
Sistnevnte er for å taue utstyr og eventuelt folk, og selen MÅ ha hurtigutløsing. Hvis du tauer noe som setter seg fast er det stor sannsynlighet for å drukne hvis du ikke kan løse ut systemet enkelt.
Trekk
HF Dry spruttrek
Trekk, spruttrekk eller skjørt hindrer vann i å komme inn i kajakkens cockpit. Et trekk som løsner kan få dramatiske konsekvenser, for da fylles kajakken med vann og svømming er mer eller mindre uunngåelig.
Samtidig må trekket være enkelt å trekke av hvis du vil svømme. Det er nemlig ofte i et knipetak som kan være dramatisk og ikke minst stressende.
Derfor må trekket har egenskaper som motvirker hverandre. Rutinerte padlere som ikke svømmer så ofte og har full kontroll på hvordan de kommer seg ut av kajakken velger gjerne trekk som sitter hardt for å unngå at trekker popper (løsner) når det ikke skal.
Mindre rutinerte padlere bør velge et trekk som er lettere å få av – når du henger opp ned i et stryk uten å kunne puste og er kald, sliten og litt redd er det kjekt å slippe å stresse med trekket.
Noen trekk fins med dobbel klaff for ekstra forsegling med tørrtoppen.
Pass på så du kjøper trekk som passer cockpitkanten på kajakken du skal bruke. Både trekk og cockpitstørrelser fins i flere varianter. Også tuben rundt magen kommer i flere størrelser - her kan det være lurt å velge e nokså trang størrelse, for da blir det mindre lekkasje. den vil også utvides etter hver som den brukes.
Sko
Bestard Wildwater Pro padlesko
Kajakker er ofte trange med dårlig plass til skikkelige sko. Men bratt padling krever gode sko. Du må ofte ut av kajakken for å studere og eventuelt bære forbi stryk. Langs elver – ofte nede i juv – foregår gjerne dette i ganske krevende, bratt og glatt terreng, hvor godt skotøy er viktig. Skoene må gi støtte og godt grep, være varme og slitesterke og ikke ta stor plass i kajakken.
Kasteline
HF Compact kasteline
Dette er obligatorisk sikkerhetsutstyr som alle padlere må ha og som skal være med på alle padleturer. Når man er ute av kajakken for å se på et stryk tar man alltid med seg kastelina. Man har selvsagt også alltid med kastelina når man passer på kameratene som padler.
Kasteliner fins i flere lengder og bruddstyrke på tauet. De beste har strømpetau, med høy bruddstyrke uten å være veldig tykt. Ved avansert redning bør kastelina har bruddstyrke på godt over 1000 kilo. Ellers er det viktig at tauet er komfortabelt å holde i, også må tauet selvsagt flyte!
Tauet i kastelina bør være minst 15 meter langt. Du bør også ha en karabin til å feste kastelina i kajakken.
STYR: Kasteline er viktig for å hjelpe padlere som sliter i strømmen. Foto: Tore Meirik
Annet:
Kniv:
Kjekt å ha i redningssituasjoner med mye tauverk involvert, eller hvis noe eller noen setter seg fast i elva.
Utstyr for å lage z-drag:
Med to trinser, noen skrukarabinere, prusiker (snor som kan låse tauet) og ei slynge, kan du lage 1:3 systemet z-drag for å få løs noe som har satt seg fast i elva og må trekkes motstrøms for å komme løs. Vanligst er kajakken etter svømming, og la oss håpe du aldri behøver å trekke løs kompisen din.
Splittåre:
Reserveåre som kan deles (helst i fire) slik at den får plass i kajakken. Splittåre kan bety forskjellen på å måtte bære i timevis ut av et bratt juv eller fortsette turen. Splittåre er ikke like viktig på turer som går nær vei/ sivilisasjon.
Ørepreopper:
Padler du mye er sjansen stor for å få såkalt Surfer´s Ear, som skyldes mye kaldt vann i øregangen. Det kalde vannet gjør at øregangen gror igjen for å stenge vannet ute, men med motsatt resultat: vannet stenges inne og forårsaker smerter. Surfer´s Ear krever operasjon for å fikses.
Pogies/ Hansker
Kjekt å ha når vannet er kaldt. Pogies festes i åra og trekkes over hele hånden, slik at du får bedre kontakt med åra enn med hansker.
Fløyte:
Kjekt å ha i redningssituasjoner for å påkalle oppmerksomhet og kommunisere.
Førerkort og bil med takstativ:
Uten bil er det vanskelig å få padla. Hvis du er under 18 år gjelder det å skaffe seg noen kompiser som har disse greiene.
Padlekamerat(er):
Ikke padle alene!
SOSIALT: Bil, kompiser og campingutstyr (inkludert øks for å fyre store bål) blir etter hvert også en del av padleutstyret. Foto: Tore Meirik
