Mathias bryter seg på, treffer fint i inngangen, men like før sklia blir brattest går han rundt og sklir nedover den nordlandske grunnfjellet med hodet ned.
Det vises på campen ved Unkervatnet at padlerne har fått øynene opp for området. I 2012 var campen nærmest en kopi av Bømoen under Ekstremsportveko i Voss ei uke tidligere.
I en kort periode av sommeren setter padlerne nesten like stort preg på Hattfjelldal som de gjør i Heidal under Sjoafestivalen. Og lokalbefolkningen ser ut til å sette pris på de eksotiske turistene, som kommer fra alle verdenshjørner.
– Det her er fiskeplassen vår, med mye fin ørret. Kanskje du kan sende meg et av bildene, sier han ivrig til meg.
Vi står ved enden av det svære bassenget under fossen, som er rundt seks meter høy. En markant fjellvegg på høyre side lager en sprut som padlerne kjører rett inn i på vei utfor. Dusjfossen i Susna er nok det nærmeste padlerne kan komme bølgesurfernes tubing.
– Hoho, sinnssykt rått! Det kjentes godt da jeg fikk hele spruten i hue, roper Karl fra bakevja.
Elvepadling rundt Hattfjelldal
Susna/ Vefsna: Renner gjennom Hattfjelldal fra sør mot nord. Elva har mange forskjellige padlestrekninger, som alle byr på makeløs padling. Både større enkeltstående dropp, lange dype juv og blokkerte og bratte stryk er stikkord for alle strekningene. Øverst i elva finner du bratte stryk og relativt lavt volum, mens det siste juvet mot Trofors er en festival i seriøs storvannspadling. Middels til lav vannføring gir flest muligheter i Susna/ Vefsna.
Bonus: Laksforsen er en foss så stor at den er en severdighet, men har blitt padlet flere ganger. Det sier seg nok selv at lav vannføring er å foretrekke.
Skarmodalselva: Renner inn i Unkervatnet, og turen starter i Sverige, hvor elva heter Väpstälven. En lang og bratt tur med mange kule stryk og dropp, særlig i den øvre delen.
Unkerelva: Renner ut fra Unkervatnet. Moderat men fin padletur, litt ulik de andre elvene i området. Like fullt en flott tur, som egner seg godt som oppvarming til andre og mer krevende elvestrekninger i området.
Mjølkelva: Sideelv til Susna på vestsiden av dalen.Velkjent for sitt enestående trippeldropp som ble førstegangspadlet i 2001 av Mark Eames, Flemming Vatne og Erik Martinsen. Før og etter trippeldroppet består elva av bratte og vedvarende, men relativt greie stryk. Trippeldroppet er stort og seriøst.
Store og Lille Fiplingsdalselva: Sideelver til Susna, mellom Hattfjelldal og Trofors. Lille er seriøs og krevende, mens Store byr på to strekninger, den ene nokså grei og den andre (nedre del) seriøs og krevende, og kun padlebar på lite vann.
Krutåga: Renner ut i Røssvatnet, Norges nest største innsjø. Krutåga har mange kule stryk, men særlig trippeldroppet peker seg ut som et høydepunkt. To flotte terskler på ca. 5 meter hver etterfulgt av ei sklie. Den gigantiske sklia som ses fra veien idet du kjører opp til start er for øvrig blitt padlet flere ganger. Krever grundig synfaring og stort mot.
Stavasselva: Renner ut i Vefsna like sør for Trofors. Enda en juvel med fete stryk og dropp, i en flott elvedal. Dobbeldroppet Svartforsen er litt av en höjdare!
Eiteråga: Renner ut i Vefsna, like nord for Trofors. Nokså grei padletur i fantastiske omgivelser, en av Norges beste grad 3-4 turer. Kan padles på lav til middels vannstand.
Gåsvasselva: Klart, blått vann i grunnfejll, pool & drop. Flere små juv, padling grad 4. I likhet med Eiteråga er dette en makeløs tur av nokså moderat vanskegrad. Storsklia på slutten er en fin bonus!
Lomsdalselva: Ødemark, lang innmarsj, mest grad fire med innslag av femmere. Masse svaberg og reinsdyr. En urolig flott 3-4 dagers tur i nydelig natur.
Åbjøra: To dagers tur med fete, rene sklier, litt mindre øde enn Lomsdalen. Kort tur inn om man får nøkkel til bommen. Grad fire, med en stor kombinasjon mot slutten som ennå ikke er padlet.
Mens gutta padler videre, går jeg opp til bilen sammen med grunneieren som jeg glemte å notere navnet på.
– Hvordan går det egentlig med Hattfjelldal kommune etter Terra-skandalen?
Hattfjelldal er en av kommunene som i 2007 investerte i lugubre amerikanske obligasjoner, og bommet stygt etter råd fra meglerhuset Terra Securities. Da dette havarerte fullstendig som en følge av finanskrisen, tapte Hattfjelldal kommune rundt 90 millioner kroner.
– Det går fint med oss. Vi hadde bra med penger på bok før Terra-skandalen, så vi merket ikke så mye til det. Men man skal jo ikke gamble med penger, sier grunneieren.
Han er mer opptatt av å snakke om hvor tøffe han syns padlerne er, og setter åpenbart stor pris på eksotisk sommerbesøk i dalen. Jeg forteller at akkurat nå er padlere fra USA, Canada, Chile, New Zealand, Sveits, Tyskland og Finland, i tillegg til alle nordmennene, på plass ved den vakre campen ved Unkervatnet.
– Jaså ja, smiler den pensjonerte melkebonden med dårlig skjult stolthet.
ØVRE SUSNA: En klassiker som alle padlere i Hattfjelldal må få med seg. Øvre Susna er nemlig mer en bare Dusjfossen. Her treffer Karl Engen linja perfekt i nest siste stryk før den siste, store sklia. Foto: Tore Meirik
ØVRE SUSNA: En klassiker som alle padlere i Hattfjelldal må få med seg. Øvre Susna er nemlig mer en bare Dusjfossen. Her treffer Karl Engen linja perfekt i nest siste stryk før den siste, store sklia. Foto: Tore Meirik
Jeg hopper i bilen, og kjører videre nedover veien, klar for å fotografere stryket hvor Mathias etter hvert skal betale med legebesøk. Men det vet ikke jeg noe om ennå.
Elva Susna renner langs riksvei 290 nordover gjennom Hattfjelldal. Etter hvert svinger elva vestover, skifter navn til Vefsna og renner ut i fjorden like nord for Mosjøen.
Selv om elva framstår som relativt udramatisk fra bilveien, vet jeg at her fins vanvittige stryk og fosser, og elvepadling i verdensklasse. Minst fire padlestrekninger med noen av de kuleste strykene i Norge gjemmer seg i både utilgjengelige juv og ved åpne flater.
– Hattfjelldal er faktisk helt utrolig. En ting er alle strekningene i Susna og Vefsna, men også alle sideelvene og elvene som renner inn og ut av Unkervatnet og Røssvatnet. Jeg har vært her nokså mye nå, og til og med i fjor fant vi en ny strekning i Stavasselva, sier Mathias Fossum.
I fjor bar han og kompisen Karl Engen kajakkene sine lenger oppover fra den vanlige starten på Stavasselva, og nok en gang fant de gull.
STAVASSELVA: Flotte omgivelser, som ikke blir mindre flotte av at en hesteskomaker fra Holmlia blander seg inn i bildet. Karl Engen i Stavasselva. Foto: Mathias Fossum
– Bæringa inn var tung, men du verden så kul padling. Særlig et dropp skilte seg ut, med glassklart vann og grått grunnfjell. Sinnssykt bra, forteller Mathias.
Dette var dagen før han gikk på trynet i Susna, og fikk sitt ufrivillige møte med den danske kommunelegen.
Heldigvis klarte Mathias å holde hodet klart mens han skurte nedover sklia med hodet ned, og ventet med å rulle før han tippet utfor kanten. Han kom seg på rett kjøl samtidig som han ramlet utfor, kjørte resten av sklia på tvers eller baklengs, og kom seg helskinnet ned. Men ingen av oss som sto på land fikk noe signal om at Mathias var ok.
Det er kort vei ned til bilen, og vi finner fort ut at Mathias har det nokså bra, med unntak av at den ene hånda hans ser ut som den har vært gjennom en skurtresker. Blodet renner og kjøttrevler dingler fra den ene fingeren. Vi kommer oss til legevakta, og etter en smertefull runde med sying og bedøvelse kan Mathias innta rollen som sjåfør for oss andre, som tar dagens andre padletur på fantastiske Krutåga.
Tilbake i Hattfjelldal sitter den danske legen som entusiastisk fortalte at hun også hadde vært på rafting. Men hun var i Uganda, og aner nok lite om at den vesle utkantkommunen hvor hun, muligens noe ufrivillig, avtjener turnusen sin, har mer og fetere padling enn Uganda.
Denne artikkelen stod på trykk i Fri Flyt # 89, juni/ juli 2011. Bli abonnent, så får du med deg alt i Fri Flyt.
