Norge er fullt av padleelver i verdensklasse, alt fra små, bratte bekker til store elver med svære stryk finner du nesten over hele landet. De fleste er lett tilgjengelig – i hvert fall sammenlignet med utlandet.
Å kåre de beste padleelvene er en umulig oppgave, men hvis man legger til grunn noen forutsetninger som variasjon i padlinga, muligheter for padlere på flere nivåer, nærhet til flere elver og geografisk fordeling er det mulig å lage ei liste. Her er Norges fem beste (i ukronologisk rekkefølge) padleelver og deres like fine naboer:
1. Sjoa, Oppland:
ØVRE: Nedre Tråsåfoss er et av mange høydepunkter på strekningen Øvre Sjoa –som starter på turistmagneten Ridderspranget. Her er det spanjolen Gerd Serrasolses som bryter seg på. Foto: Tore Meirik
Superklassikeren som er kjent langt utenfor Norges grenser –og som de fleste nordmenn tenker på når de hører ordene elvepadling eller rafting. Det er først og fremst lekestrekningen fra Harlaug bru til Faukstad, men drøssevis av fete surfebølger, som har gjort Sjoa kjent, men elva er så mye mer enn Sjoa Normal –som turen kalles.
Nederst har du det mange viderekomne padlere kaller verdens beste padletur; Åmotfallene. Grad 4 på normal vannstand, og hakket hvassere når elva går stor.
Oppstrøms for Harlaug bru finner du flotte Åsengjuvet, som er et hakk vanskeligere enn Normalen. Og ovenfor der ligger nybegynnerturen Steinholet, så følger den klassiske og bratte padleturen «Ridderspranget», eller Øvre Sjoa, som mange sier. Øverst har du ØvreØvre Sjoa, som er kort og bratt, og fungerer kun på lav vannstand.
Sjoa har alt en elvepadler ønsker seg (inkludert både gode alternativer i området rundt og masse likesinnede), og elva fungerer på alle vannstander.
JØLGEN: En av svært mange fete surfebølger på strekningen mellom Harlaug og Faukstad. Foto: Tore Meirik
Fete naboelver til Sjoa:
Veo
Finna
Skjerva
Ula
Skjøli
Otta
Ostri
2. Raundalselva, Hordaland:
NOE FOR ALLE: Raundalselva har superfet padling i alle vanskegrader og i råflott natur –og mye av det. Foto: Benjamin Hjort
Voss er utvilsomt en av verdens beste elvepadledestinasjoner, og Raundalselva er en av mange gode grunner til det. Elva er lang («Raundalselva in a day» er et slags padlekarstykke for vossingene), med en drøss forskjellige strekninger.
Øverst, oppstrøms for Mjølfjell, finner du bratt og krevende padling med relativt lavt volum, før den nokså kjente Mjølfjell-strekningen, som starter på Mjølfjell. Nosebreaker-fossen avslutter denne turen. Videre nedover finner du enda flere strekninger, som funker på både lite middels og (noen av dem) stor vannstand –og både playruns og mer krevende turer, som Marinejuvet.
Det siste som skjer før Voss sentrum er Palmafossen og juvpartiet nedstrøms for denne. Padlebart –men kun for flinkiser.
Felles for alle strekningene i Raundalselva er glassklart vann og nydelige omgivelser. Og skulle du mot formodning få nok av Raundalselva, så er det rundt regna en trillion andre elver i området som er nesten like bra.
STORE FOSSER: Store, padlebare fosser er ikke mangelvare i Raundalen. Her er det Benjamin Hjort som bryter seg på. Foto: Nils Erik Bjørholt
Fete naboelver til Raundalselva:
Urdlandselva
Strandaelva
Jordalselva
Brandsethelva
Myrkdalselva
Teigdalselva
3. Bua, Sør-Trøndelag:
ØVRE DEL: Oppstrøms for Buajuvet fins flere fine padlestrekninger, inkludert denne fossen. Sondre Bjørnbet ser ikke svart på å bryte seg på. Foto: Roger Skjetlein
Dette er outsideren i selskapet. Bua har ikke like lang sesong som de andre elvene her, men Buajuvet på sitt beste er så bra at det gir elva sin plass på lista –selv om både Driva og Grøvu noen mil unna er minst like fine. Det beste med Bua er kanskje nærheten til elvene Driva og Grøvu, som sammen gjør Midt-Norge til en av landets beste steder for elvepadling.
Buajuvet er en tur på rundt ei mil gjennom et dypt og utilgjengelig juv. Vanskegraden på normal vannstand ligger på 4-tallet, og mange mener Buajuvet er Norges fineste grad 4-tur. Veldig flott og ikke så voldsomt krevende med andre ord.
Nedstrøms for Buajuvet finner du en enklere strekning som kan padles selv på flom, og høyere opp i elva er to turer som begge heter øvre Bua –og byr på fin padling.
Som en fin bonus er også sideelva Ena ei strålende padleelv med flere fine strekninger, og flere andre elver i umiddelbar nærhet byr også på flott padling.
Fete naboer til Bua:
Ena
Fora
Stavilla
Sokna
Orkla
Inna
Driva
Grøvu
4. Susna, Nordland:
HATTFJELLDALS STORHET: Martin Vollen i den legendariske Dusjfossen. Foto: Tore Meirik
Susna (og Vefsna, som elva heter nedstrøms for Hattfjelldal) har ikke like mye historisk sus over seg som de andre elvene i denne oversikten, men det er kun fordi elva ikke ble «oppdaget» før rundt 2000. Elva er svært lang, nokså stor, og Susna har en drøss strekninger. Øvre er den mest padla turen (men det er padling også oppstrøms for denne), og Dusjfossen er høydepunktet –blant mange.
Renskårne grunnfjellsstryk, flotte omgivelser i har mange forskjellige padlestrekninger, som alle byr på makeløs padling, er stikkord. Både større enkeltstående dropp, lange dype juv og blokkerte og bratte stryk finner du på alle strekningene. Øverst er strykene bratte og volumet relativt lavt, mens det siste juvet mot Trofors er en festival i seriøs storvannspadling.
Middels til lav vannføring gir flest muligheter i Susna/ Vefsna.
GRUNNFJELL: Jørgen Thoresen koser seg med deilige stryk i glattskurt fjell på Øvre Susna. Foto: Tore Meirik
Fete naboer til Susna:
Skarmodalselva
Unkerlelva
Mjølkelva
Store Fiplingdalselva
Lille Fiplingdalselva
Krutåga
Stavasselva
Eiteråga
Gåsvasselva
Lomsdalselva
Åbjøra
5. Skogsåa, Telemark:
I FARE: Dette er det nest siste stryket på Øvre Skogsåa, like under denne sklia venter Storfossen. Om kort tid blir slike vannstander svært sjelden. Mathias Fossum på sin andre hjemmebane.
Skogsåa er nå bygd ut med vannkraftverk, og har langt sjeldnere gode forhold for elvepadling. Men av og til er det fremdeles rett vannstand. Og det er bra, for Skogsåa er ei fantastisk padleelv, men en rekke fosser og stryk man kjenner igjen fra alskens amerikanske padlefilmer.
Elva er delt inn i to strekninger (Øvre og Nedre), som nokså greit kan padles som en tur. Øvre er hakket brattere og mer krevende, og har et par stryk som vanligvis bæres –selv om alt har blitt padlet (Erik Martinsen padlet alle strykene under førstegangspadlingen på slutten av 90-tallet. En bedrift som ikke ble gjentatt før mange år senere).
En svær foss, som er overraskende grei å håndtere til å være så stor, markerer slutten på Øvre og starten på Nedre.
Begge strekningene har både juvpartier, brattere, enkeltstående dropp og mer komplekse stryk av ypperste kvalitet.
VALSE: I bånn av dette stryket er det et hissig høl, men heldigvis ikke verre enn at Martin Vollen kom seg unna med et sikkert smil. Foto: Mathias Fossum
Fete naboer til Skogsåa:
