SOM Å PADLE I LUKSUSSPRIT: Brandsethelva med sin meget karakteristiske farge er helt spesiell. At strykene er bratte, cleane og tøffe er en gøyal bonus. Foto: Benjamin Hjort
Lesetid: 12 minutter
INTRO
Endelig har du fått med deg kompisene John, Kaj, Erich og Lars på to og en halv dager i padlemekka. Som vanlig spruter regnet ned på Vestlandet, men når det skal padles så mye og så bratt som mulig er regn bare bra. Så får campinglivet heller være litt fuktig. Du kunne selvsagt heller reist til Telemark, Sjoa, Østerdalen, Hattfjelldal, Oppdal eller Sunnmøre, men siden ingen steder i hele verden har så mye, så bra og så variert padling som Voss, ja, da var valget egentlig ganske greit.
Inni deg drømmer du om å endelig få padla nyklassikeren Marinejuvet på Raundalselva, men du veit også at da må vannstanden være lav nok, og dere må få med dere noen som er godt kjent. Men får dere kryssa av den turen, ja da er det verdt å holde ut alle vossingene med Bula-klær som på sin litt irriterende dialekt ustanselig snakker om fallskjermhopping og ei uke som handler om ekstremsport, men egentlig om fyll og konserter i et sirkustelt.
MYRKDALSELVA: Dette stryket heter Grandiosa, og er veldig typisk Myrkdalselva: Overraskende letthåndterlig til å være så bratt. Både Allan Ellard fra New Zealand (foran) og engelske Andy Phillips hører til kremen av elevpadlere i verden, og de har begge flytta til Voss på grunn av padlemulighetene – og etter hvert konene sine. Foto: Benjamin Hjort
Uansett hvor i Norge du bor er det langt å kjøre til Voss. Regnet har hamra på frontruta i seks timer, men endelig er dere framme, og siden det åpenbart er masse vann gjorde dere det enkelt: Kjørte opp mot Brandsethelva og parkerte på den ganske utrivelige takeouten – ja, der det er konkurranse under den der Veka, som heldigvis er over for i år. Det er halvmørkt og håpløst å få hengt opp presenningen uten at du blir gjennomvåt, men til slutt får John kokkelert noe mat – inkludert brun saus fra bunnen av - og klokka 01.22 ligger alle og snorker baki bilene sine.
DAG 1:
Regnet har roa seg. Hamringa mot biltaket er borte, i stedet står Lars og slår i sida på bilen og roper at du må stå opp. Det er oppholdsvær på Voss (!), suset fra Brandsethelva høres over bekken i grøfta under bilen, klokka er halv ti, og snart er kaffen klar.
11.16: Det ble noe helvetes styr med shuttlinga, men til slutt klarte Kaj å overbevise hele selskapet om å kjøre alle bilene opp først, slenge av båtene, og kjøre ned en bil.
– Vi er alt for seint ute, sier Lars, og han har helt rett.
Men tørrdraktene, vestene, albue-beskytterne, hjelmene, og trekkene er på, og dere begynner å spasere til skogs. Som vanlig er det lenger å gå enn noen av dere huska, men plutselig ligger elva der.
– Det ligner på Pisang Ambon Ice Mint, kommer det fra John, som er en ivrig hobbyølbrygger.
Dere andre må tenke litt før dere skjønner hva han mener, men det demrer til slutt: Brandsethelva er glassklar, og den lysegrå steinbunnen gir elva en helt spesiell farge. Det er knapt nok mulig på se forskjell om elva er en eller ti meter dyp.
12.54: Alle styla det første droppet, alle bar forbi nummer to, og nå er tiden inne for det siste stryket før storsklia. Sistemann –la oss ikke nevne navn- rota med boofen i terskelen og fikk seg en ekstra sup av det som ligner på mintlikør, men som er vanlig vann på Voss.
14.10: Heldigvis kjørte alle storsklia med hodet opp, alle gikk for bæring også på den andre bæringa, og turen ble avslutta med to laps på konkurransestrekningen like over takeout. Sjumetersfossen, som er maks fem meter høy, ble forsert baklengs to ganger, heldigvis med vilje. Og alle klarte den siste boofen.
15.21: Stemninga er høy rundt kokeapparatet hvor det kokes kaffe, magen er full og Kaj sier noe om Teigdalselva:
– Siden det er så mye vann mener jeg, legger han til.
Dere andre ser bekymra på hverandre, men etter en nesten problemfri tur på høy vannstand i styggbratte Brandsethelva er dere klare for litt ekstra action. Heldigvis blir alle enige om at det er park´n huck som gjelder hvis det er vann i Teigdalselva. Det er for seint på dagen for å padle hele turen.
– Uff, tenker alle, men ingen sier det høyt.
8 + 12 vertikale meter fordelt på seks lengdemeter eller noe sånt. Dobbeldroppet i Teigdalen er verdens cleaneste, men fra toppen er det kolossalt langt ned.
PADLEPORNO: Få fosser er så ihjelfotografert som dobbeldroppet i Teigdalselva. Amerikanske Evan Garcia er blant de som har padla fossen perfekt flest ganger. Foto: Benjamin Hjort
17.48: Et desperat booftak på toppen er det som skal til. John har tidenes cleaneste linje, Lars dytter prolapsen sin inn igjen med en perfekt boof til plugg og Kaj er verdens beste elvepadler når han er i form. Erich fikk klare signaler fra ryggen om at han burde holde seg på land. Dermed kom alle seg unna dobbeldroppet i Teigdalselva med helsa i behold, og stiv nakke.
19.00: Første dag med padling er unnagjort, og jaggu fikk dere ikke kryssa av to superklassikere på første forsøk. På Alpinos spises det pizza, John orka nemlig ikke tanken på å lage mat fra bunnen av, og dere andre gidda ikke ta oppvasken. John og Kaj drikker øl, men Erich og Lars kjører bil.
– Pokker karer, vi tar en kjappis på nedre Stranda da.
– Hæ?
Både du, John og Kaj, setter pizzaen i vrangstrupen, men Lars vet (dessverre) råd. Han spanderer en øl til på John, og kaller Kaj ei pingle. Erich er mer enn klar for mer trim i dag.
21.20: Fire av fem detter på hue ned Småskillingsfossen. Ja, altså den vesle fossen på put-in som ser så lett ut, og som egentlig også er det. Erich lander perfekt. John får hjelmen baki nakken etter en runde med Laila, Kaj prøver et rodeoknep på Svanhild og Lars må rulle i Kåre. Dette er altså navn på noen av strykene. Etterpå gjør du en backflip fra brua på takeout og kjenner at i morgen blir det hviledag.
01.25: Etter en helvetes tur opp i Raundalen sover dere som steiner i baki bilene.
DAG 2:
09.13: Lars roper og hyler om at dere må stå opp, men pokker heller sier dere andre og nekter å følge ordre.
10.13: Lars har kokt kaffe, sola skinner og Lars roper enda mer. Nå er det bare å komme seg ut av posen og bilen og inn i postkortet. Det heter Mjølfjell, og er starten på nok en padleklassiker i Voss. Vannstanden har sunket en del fra i går, og sommerdagen er i ferd med å bli varm.
10.47: Endelig kommer du deg ut av posen. I mellomtiden har de andre kjørt shuttle.
11.07: Dere er i gang på elva, du rakk ikke frokost, og alle hadde glemt hvor jævlig lang og flat den første delen var.
RAUNDALSELVA: Milevis med fete stryk, og et antall padleturer med en kvalitet som mangler sitt like på planeten. Raundalselva er helt unik. Her padler Tomas Marnics det første stryket på Mjølfjell-strekningen, som ligger et stykke opp i Raundalen. Foto: Benjamin Hjort
11.43: – Der borti er Gørans linje fra Sweet-filmen, sier John, og peker på venstre løp i det første stryket. Men dere padler den vanlige linja til høyre, noe John angrer på idet han går på hue utfor den siste kanten, knekker åra mot panna si og svømmer i land.
13.43: John er allerede tilbake til bilen, mens dere andre boofer dere ned de varierte med cleane strykene i Raundalselvas øvre del. Ingen får trøbbel, men Erich refererer historien fra 1998 da amerikanske Willie Kern valgte den venstre linja i det siste stryket før Nosebreaker med vilje, og da Brad Luddens nese ga den siste fossen navnet sitt.
15.14: Alle bærer forbi Nosebreaker, selv om historien viser at den 12 meter høye fossen er relativt harmløs. Den er jo like fullt fryktelig stor og bråkete. John venter på takeout med godt humør, kaffe, bacon, egg og et plaster i panna. Sola skinner, vannet synker og plutselig begynner du å tenke på Marinejuvet, som ligger et par mil lenger ned i dalen.
15.15: – Jordalselva er garantert inne nå, sier Kaj.
– Helvetes langt å kjøre da, sier du, mens du sjekker appen Waterlevels. Men du ser at det går 57 kubikk i Raundalselva, og da er det bare å drite i Marinejuvet.
18.03: Alle er enige om at det er galskap å putte på Øvre Jordalselva når klokka er over seks på kvelden. Men i Norge er det lyst hele døgnet, og når Erich melder at tyskera padla seks turer om dagen to uker i strekk på 80-tallet, skjønner Kaj at her er det bare å bryte seg på. Vi andre kan ikke være dårligere, og slenger oss med.
19.43: Etter en festival i vanskelig, men fet padling, går Erich på trynet i det tøffeste stryket på hele den øvre delen. En clean tre meters boof går på merkelig vis skeis, Erich får vondt i skuldra, og stemninga får seg en knekk. Dere avbryter turen, som heldigvis går ganske nær veien.
20.08: Erich har fått Ibux, John og Kaj har fått øl, og Lars fisker frem et stort, tørka og røykt hjortelår fra en sekk, og plutselig er stemninga stigende. Dere campa like ved der Erich kræsja, i nydelige omgivelser i Jordalen. Mens dere gnager på Lars´ lår, er han selv i skogen med nyinnkjøpt øks og hogger ved.
20.21: Etter at Erich og Lars krangla litt om hvordan bålet skulle bygges, er infernoet av et leirbål synlig helt til Bergen. Uten at noen vil innrømme at bålet er stort nok.
23.35: Gnisthaugen er på størrelse med lue-lageret til Bula, alt padleutstyret (unntatt Johns) henger til tørk på snorer som er festa i trærne og dere sover i bilene. Vannstanden synker.
DAG 3:
08.23: Med hjortelår og øl innabords er Lars i storform om morgenen, og roper:
– Har du ikke hengt opp stæsjet ditt John?
– Har vannet gått ned, kommer det fra inni bilen til Erich.
– Ja, roper Lars.
– Da blir det Nedre Myrkdalen på dere gutter, svarer Erich.
– Yes, kommer det unisont fra hver bil-seng.
10.34: Alle er ferdige på do på bensinstasjonen på Vinje, og dere er på vei opp mot Myrkdalen. Nedre Myrkdalselva er muligens landets aller beste, lett tilgjengelige padletur. Etter at vossingene bygde et litt flatt og veldig nedsnødd skianlegg i dalen har parkeringsplassen på put-in plutselig blitt så stor at det aldri er noe problem å få parkert lenger.
11.00: Erich har vondt i skuldra, og kjører bil i stedet for å padle. Derfor insisterer han på å parkere i den vesle avkjørselen like ved elva, i stedet for på den gigantiske parkeringsplassen tre meter unna.
11.24: Lars får kjørt seg i hoppbakkestryket under brua, til tilskuer Erichs store glede. Ja, stryket ser kjempelett ut, men det er litt vanskelig.
11.49: Dere kommer dere helskinna forbi stryket hvor verdensrekordholder Tyler Bradt nesten drukna i 2001, og det går også greit å manøvrere seg på land i det skumle bassenget like før det store trippeldroppet som visstnok heter noe med ku. Etter synfaring og en historie om en illsint engelskmann som nesten drukna i det første av de tre droppene bestemmer alle seg for å kjøre på. Og alle styler trippelkombinasjonen, som i praksis betyr ingen ufrivillig surfing i de svære valsene og ingen opp/nedpadling over steinura.
TRIPPELDROPPET: På Nedre Myrkdalselva finner du det store og det lille trippeldroppet. Her er Mark Basso på rett plass i siste del av den største varianten. Foto: Benjamin Hjort
12.58: Hele gjengen sitter i bånn av Holy Diver´n og er så høye på livet som bare sindige bygdefolk kan bli. Nedre Myrkdalselva –kanskje verdens beste padletur- er unnagjort med stil og fart.
13.29: Is på benken utenfor bensinstasjonen på Vinje.
13.31: John er datakyndig, og sjekker appen Waterlevels på telefonen.
13.32: – 19 kubikk sier John.
Marinejuvet er inne med andre ord.
13.33: Lars ringer venninna si Marianne, som bor i Raundalen, og kjenner Marinejuvet like godt som lommene i padleshortsen sin.
13.34: Marianne svarte ikke.
Ingen sier det høyt, men alle tenker «Puh».
– Da blir det Moneydrop i stedet gutter, sier Erich.
– Ok da, sier Kaj.
14:21: Alle padler Moneydrop, og selv om to av skjørtene popper i landinga blir det ingen svømming. Et tysk ektepar står på brua og vræler noe bare Kaj forstår.
Når du er på padletur om sommeren bor du der du selv vil – men ikke på privat grunn (i praksis på innsiden av gjerder), og du legger selvsagt ikke igjen søppel og skrot.
Ingen steder i verden har så stor konsentrasjon av flotte padleelver som Voss. Miljøet er stort og sterkt (til elvepadlemiljø å være), og Voss kajakklubb og Voss rafting er fine kilder til turtips. Mobilappen Waterlevels gir nyttig info om vannstand. Raundalselva, Strandaelva, Jordalselva, Myrkdalselva og Brandsethelva er de mest kjente klassikerne, og alle unntatt Brandsethelva har flere, fine strekninger. Men også en drøss andre elver i nærheten av Voss har padling som er minst like bra.
PLAYBOATING
Voss hadde muligens flere playspots på den tida da lekebåtene var over 230 centimeter lange, men når Raundalselva har mye vann er Milkywave inne, og denne bølgen er blant landets klart beste. Det fins også en del fine lekesteder på playrun på Raundalselva, og Blåbruvalsa og Bulkenbølgen i Vosso. Busstoppen på Strandaelva er også en ålreit playspot. På Bulken er det for øvrig populært med surfebrett.
VÆR
Det regner alltid på Voss. Dette er viktig for kvaliteten på elvene (og antallet!), men kan være litt frustrerende når du camper. Ta med en presenning slik at du får tørka padleutstyret og laga et tak til bålet ditt og deg og kompisene.
Allerede abonnent?
Kjøp abonnement og få tilgang til artikkelen.
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Fri Flyt,
Terrengsykkel, UTE, Klatring, Landevei og Jeger sine nettsider, app og e-magasin.
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
Billigst
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
Betal smartere med Klarna.
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Friflyt.no har daglig dekning av det som skjer i skianlegg og toppturområder, og vi dekker debatter og dilemmaer om alt fra snøskred til klimaendringer. Om sommeren skriver vi om aktiviteter skifolk er opptatt av når det ikke er snø på bakken, som vannsport og sykkel.
På friflyt.no finner du også Fri Flyt sine skitester og mer enn 750 guider til toppturer.