Reka (605 moh) ligger i Vesterålen og er ett av våre favorittfjell her i området. Fasongen er særegen, ligner på en spade. En reke er et gammelt vesterålsk ord for spade, det har altså ingenting med små krepsdyr å gjøre. For å komme til topps må man klatre noen taulengder på nydelig granitt, og dette er også kanskje den mest populære turen som vi guider om sommeren. Richard With beskrev tinden veldig bra i sin guidebok fra starten av 1900-tallet:
The shape of this mountain is something between a pyramid and an obelisk. Its outlines are so regular, and its sides so smooth and even, that one is almost led to suppose that in this instance nature has been assisted by art.
Jeg har tidligere gått normalruta på vinteren, men nå var vi mer enn klare for en mer voksen oppgave. Vestveggen har en meget synlig kamin som vi studert nøye på våre guidede turer sommerstid. Etter et skikkelig møkkavær med regn og sludd klarnet det opp igjen og håpet om en iskledt mosefest ble tent for alvor. Halvalpin start inkludert en kort kjøretur fra Lofoten, vi ruslet innover på korte ski og så dagens oppgave nærme seg. Det virket lovende fra innsteget og gleden ble enda større da akseptable mengder is kombinert med skikkelige «mixed conditions" gjorde klatringen interessant og fantastisk morsom! Etterhvert som vi nærmet oss toppen ble det tynnere og brattere og tunga måtte holdes rett i munnen. Emma ledet oss trygt over en spennende og eksponert travers på syltynn is for å kunne sette en solid standplass. Den siste taulengden var definitivt noe av det mer spenstige jeg har gjort i år. En bratt kamin måtte forseres før dagens crux stod for tur. Først måtte et overheng forseres før ett nesten tørt og vertikalt svaparti sperret veien videre. Midt på dette partiet stakk en liten mosedott opp og da var det jo bare en måte å løse dette på. Ropte ned til Emma «det får briste eller bære», satte den ene stegjerntuppen på en liten krystall og hoppet opp i retning mosedotten. Slang inn øksa i den og til min store glede satt den bom fast. Føttene var ikke til mye hjelp, de hang i friluft men mosedotten trosset tyngdekraften og rikket seg ikke. Dro meg opp etter armene og heldigvis var neste moseparti innen rekkevidde. Strakk meg så lang jeg var og banket den ledige øksa inn i herligheten. Ingen ugler i den mosen for å si det sånn. Lett videre til topps før Emma fulgte på. Vel oppe var det bare å slippe jubelen løs før returen ble innrammet av den evig vakre solnedgangen.
Definitivt sesongens klatremessige høydepunkt!
Se flere bilder i saken på friflyt.no
Her kan du lese mer om ruta: Reka Vestvegg, 300m. AI4, M6.
Husk at du som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler fra landevei.no, terrengsykkel.no, friflyt.no, utemagasinet.no og norsk-klatring.no.
