Fri Flyt er blitt invitert med på wakesurfetur utenfor Fornebu av Christian Rustberggard og Rolf Solvik-Nilssen i en spesiallaget Master Craft fra U.S.A. som de eier sammen. Båten er designet for å lage en størst mulig bølge, som gjør det mulig å surfe bak båten uten å holde seg fast i et tau.
(Det får vi i hvert fall håpe, for sjøen er blikk stille og det er lite som indikerer at det skal bli noen bølger på oss.)
– Som småbarnsfar kan jeg for eksempel stikke ut en sommerdag med venner etter at ungene er lagt.
En bonus er jo også at familien kan være med på surfetur, og alle digger det.
Men her har du nok en fordel med wakesurfing: så lenge båten går, så blir det surf. Og su kan stå i flere minutter av gangen. Så tar du en pause og står i enda flere minutter, eller til du tryner, fortsetter Rustberggard.
Se film av Christian Rustberggard, Rolf Solvik-Nilssen og Sebastian Kjellstrøm surfe øverst i saken.
Wakesurfing er surfing bak hekkbølgen til en båt som skapes ved at fartøyet fortrenger vannet. Kvaliteten på bølgen avhenger båttypen, farten på båten og trimmingen som gjøres med hjelp av skalte flaps, ekstra vekt og eventuelt en «wakeshaper».
Surferen kan da i prinsippet stå så lenge han eller hun vil uten å holde fast i et tau.
For at bølgen skal bli stor nok til at en surfer kan stå i bølgen uten tau, krever det en viss størrelse på bølgen. Den bør også være passe krapp, slik at surferen får benyttet seg av gravitasjonskreftene som oppstår på grunn av høydeforskjellen fra bølgens topp til bunn.
Vår ekspert Rustberggard anbefaler den variant at det han selv bruker (Master Craft), for hvis du virkelig vil gå «all inn» blir bølgen langt bedre med en sånn båt, men så er det også helt ubrukelig i sjø. Dessuten er den bortimot umulig i legge til med, på grunn av at propellen ligger omtrent midt under båten.
Daycruisere kan ofte lage helt fine bølger til wakesurfing. Vanligvis må man opp mot 19-fots båter som tåler motorer på 90 hk, og aller helst bør det være en innenbordsmotor. Du vil ikke falle inn i propellen, og risikoen øker en del med en utenbordsmotor.
For at bølgen skal bli så stor som mulig bør man få inn ekstra i båten. Fortrinnsvis mot hekkpartiet slik at skroget fortrenger mer vann som i andre omgang blir til bølger.
Den smidigste løsninger er såkalte fat-sacks som fylles med en pumpe etter behov. Sekkene legger man der vekten trengs. Hvis du trenger permanent vekt, kan du for eksempel fylle sekker med sand. Gode venner funker også bra.
De fleste store båter har trimflaps, som selvfølgelig ikke er laget for å bygge ekstra store bølger, men for å rette opp en skjevlastet båt, hjelpe den opp i plan og trimme skroget. Disse flappene ligger helt bak på undersiden av skroget, og med rett vinkling vil de kunne bidra til en bedre form på bølgen.
Wakeshaper er en relativt billig og god investering for å gjøre bølgen renere. Den festes med vakuum på siden av skroget under vann, helt i bakkant av båten.
Det finnes egne brett beregnet for wakesurfing. Siden surferen hopper over steget der du ligger på brettet og padler deg inn på bølgen, så er ikke volumet viktig hvis du sammenlikner med bølgesurfing.
Det er bæreflaten som avgjør fart, flyt og aksellerasjon.
Et wakesurfbrett er følgelig kortere, slik at det skal passe bedre i de korte og krappe bølgen båtene ofte lager.
De har også mye flatere bunn enn et vanlig surfbrett, slik at en får klemt all potensiell energi ut av bølgen. De fleste wakesurfbrett har veldig små finner, som gir brettet en uvant og glatt følelse, som et skimbord (for de som tar den referansen). Men et raskt brett gjør opplevelsen morsommere og det er bra å ha et overskudd av kraft, også hvis du etter hvert ønsker å legge inn noen triks.
Du kan godt bruke et vanlig surfbrett. Det er ikke like raskt som et dedikert wakesurf-brett, så hvis ikke bølgen er stor nok, vil det ofte oppleves som tregt. Konsekvensen er at du ikke klarer å holde deg på bølgen.
Hold tauet i den fremste hånden og få fremfoten på brettet. Den andre hånden holder du på kanten av brettet, midt på. Kapteinen setter båten i gir, slik at det er litt fremdrift og spenn i tauet.
Ikke tenk på å presse brettet under vann, men hold det 90 grader på båten.
Det siste du gjør er å sette bakfoten på brettet, før du gir signal om at du er klar. Hold beina godt bøyd og sett begge armene på tau-pinnen. Prøv være litt smidig, litt som det blir når et barn skal hjelpe deg opp fra gulvet.
Brettet drar seg inn sidelengs i riktig retning.
Etter hvert som bølgen former seg kan du begynne å kjenne hvor kreftene ligger, og hvor du bør stå. Juster litt på balansen mellom frem og bakfot. Det kan ha mye å si på om du kan stå uten tau eller ikke.
Hvis du ikke har funnet rett taulengde, er det lett å måle opp når du står i bølgen.
Alle båter er forskjellige og bølgen varierer litt med farten. Det er vanlig at denne sweetspoten er rundt 10 knop. Båten skal opp i den farten, slik at bølgene ikke lenger skummer, men gir en blank og bratt vegg.
Det første en wakesurfer må mestre er å kunne surfe bølgen uten tau. Det er ofte et lagarbeid, for hemmeligheten er like mye en god bølge som rett teknikk.
Trikset er gjerne å stå med tauet lenge uten å slippe. På den måten kan du prøve deg litt frem uten at du nødvendigvis faller eller sakker akterut.
Øv gjerne på å stå helt stille, men også pumpe brettet i vegger for å bygge fart.
Etter hvert som du slipper tauet, kan du øve på det samme. Pumpe prettet i bølge og stå stille.
Saken fortsetter under bildet
Når du får til alt dette, kan du jobbe med svingene og legge «sprays». De avanserte, som Christian Rustberggard, kan jobbe mer airs og 360. Triksene og prinsippene er mye av det samme som surfing.
Overføringsverdien er med andre ord relevant for en surfer. Tidligere har Fri Flyt også laget en sak om wakeskate, der teknikken for å få brettet till å svinge er så godt som identisk med surfing.
Populære tjenesterToppturguiderFri Flyt Skitest Utstyrstester Skisteder |
Om friflyt.nofriflyt.no gir deg reportasjer og nyheter om ski og andre bratte aktiviteter, hovedsaklig med norsk natur som arena. 8 ganger i året gir vi ut Fri Flyt superutgaver, som inneholder det beste av det beste fra vår redaksjon. Vi følger sesongene med mye sykkel, friluftsliv og klatring på sommerstid, og ski og topptur om vinteren. Redaksjonen arbeider etter Redaktørplakaten. Holdninger og meninger i Fri Flyts reportasjer er ikke nødvendigvis i tråd med redaksjonens syn. Alt om ditt abonnementLes Fri Flyt som emagasin Bestill bøker og billetter PERSONVERNPersonvernerklæringVi bruker cookies. Sitemap |
KontaktFri Flyt AS KUNDESERVICEKontakt ossVi svarer raskt på mail. NYHETSBREVMeld deg påANNONSERE Effektiv og målrettet markedsføringCase og kundereferanser |
