SOGNE-POW? Knut Hendrik Lajord håper på en ny knallsesong hjemme i Sogn Skisenter (Heggmyrane). Foto: Bård Gundersen
Lesetid: 4 minutter
Vinteren nærmer seg, og skimiljøet spør seg det samme hvert år: Blir det kaldt nok, og kommer nedbøren som snø?
Svaret kan ligge på den andre siden av kloden.
I det tropiske Stillehavet overvåker klimaforskere havtemperaturer og vindsystemer på jakt etter noe helt spesielt: El Niño – eller La Niña. Disse gigantiske værfenomenene pleier nemlig å gi tydelige signaler om hva slags vinter vi har i vente.
– El Niño-fenomenet er det eneste klimasignalet vi klarer med god sikkerhet å varsle mange måneder frem i tid.
Det sier førsteamanuensis Lea Svendsen, klimaforsker ved Geofysisk institutt og Bjerknessentereti Bergen.
Vintersesongen ligger fortsatt noen måneder foran oss, og hvis El Niño er det eneste klimasignalet forskerne med rimelig sikkerhet kan varsle langt frem i tid, er dette et naturlig tema for Fri Flyt å ta opp igjen.
I år, som i fjor, har vi tatt praten med klimaforsker Lea Svendsen – om hva en eventuell El Niño eller La Niña kan bety for snøforholdene i Norge og ellers i verden.
El Niño og La Niña
ENSO – et naturlig klima-svingfenomen El Niño og La Niña er del av den såkalte El Niño–Southern Oscillation (ENSO), som veksler i uregelmessige sykluser på 2–7 år.
El Niño (varm fase): Passatvindene langs ekvator svekkes, og havoverflaten i det tropiske Stillehavet blir varmere enn normalt.
La Niña (kald fase): Passatvindene styrkes, og havet blir kaldere i samme område.
Varighet og frekvens
Varer vanligvis 9–12 måneder, men kan i ekstreme tilfeller vare opptil 3 år (La Niña).
2014–2016: Ekstremt sterk El Niño; førte til tørke og flom globalt.
2010–2012: En av sterkeste La Niña-periodene på rekord; førte til voldsomme flommer i Australia, Pakistan, og høy orkanaktivitet.
2020–2023: Uvanlig lang «trippeldip» La Niña, med betydelig ekstremvær verden over.
2023–2024: En av de mest intense El Niño-hendelsene; knuste temperaturrekorder og ga omfattende hete, tørke og flom.
La Niña fører ofte til gode skiforhold i Hokkaido (Japan) og i nordvestlige deler av Nord-Amerika. Litt nærmere hjemme kan det også gi litt større sjanse for snø i Alpene.
Vis mer
– Hvordan ble egentlig forrige vinter i forhold til hvordan dere forutså? Det var jo ikke den beste vi har hatt – i hvert fall ikke i Sør-Norge.
– I fjor ble det meldt muligheter for en La Niña, men litt avhengig av definisjonen, så ble det bare en svak og kortvarig La Niña, sier Svendsen.
La Niña forbindes ofte med kaldere vintre globalt, men i Nord-Europa kan den faktisk øke sjansen for en varmere og våtere vinter.
– Det var bare deler av Nord-Norge og Sørøst-Norge som hadde mer snø enn normalt, og resten fikk betraktelig mindre, selv om det totalt sett i Norge var mer nedbør forrige vinter. Men det var gode skiforhold i for eksempel Japan og i deler av Nord-Amerika, som det ofte er når det er La Niña.
LOS FENOMENOS: Under El niño blir havet varmere i det østlige Stillehavet. Den tilsvarende nedkjølingen under La Niña er litt svakere og ligger lengre vest. Ill: Bjerknessenteret i Bergen
En ny studie viser at røyk fra skogbranner kan være årsaken til rekordvinteren i Nord-Norge.
– Vi i Fri Flyt ønsker oss jo nedbør og nok kulde til at det kommer som snø. Hvordan ser det ut foreløpig?
– Akkurat nå ser det litt ut som i fjor i Stillehavet, uten sterke signaler som trekker i en retning. Det er altså en liten mulighet for en svak og kortvarig La Niña slik som i fjor. For at det skal bli en La Niña, må det tropiske Stillehavet være tydelig kaldere enn normalt i flere måneder, og foreløpig ser det ganske gjennomsnittlig ut, sier Svendsen.
Hun fortsetter:
– Når vi ikke kan lene oss på et sterkt El Niño eller La Niña-signal, er det vanskelig å si noe konkret.
– Våre sesongvarsler tyder på at Nord-Europa kan bli mildere i desember og januar, med gjennomsnittlig mengde nedbør, men vi kan ikke si noe ennå om hvor mye av nedbøren som kommer som snø, forklarer Svendsen.
– Lavtrykksaktiviteten blir trolig større enn vanlig. Det vil si at det blir flere av dem, og det er en mulighet for at de blir kraftige og med mer vind, sier Haga til VG.
Også Mika Rantanen, meteorolog og klimaforsker ved det finske meteorologiske instituttet, sier i samme sak at høsten i Skandinavia trolig blir våtere enn normalt, med økt sannsynlighet for stormaktivitet.
The SOS Project bruker lyskunst for å sende et kraftig miljøpolitisk signal fra Mer de Glace. Vegard Aasen og Calum MacIntyre tar et oppgjør med fossilindustrien.
– Vinteren 2023/2024 var helt fantastisk på Østlandet. Er det muligheter for at noe sånt kan skje igjen, eller var det slik at alle universets stjerner og planeter la seg på rekke?
– Klimaendringene gjør at snøsesongen generelt blir kortere, men vi vil fortsatt ha store variasjoner fra år til år. Jeg kan ikke se noe nå som tilsier at vi ikke kan få en fantastisk vinter i år, sier eksperten og understreker at det fortsatt er tidlig å si.
– Har meteorologene blitt flinkere til å melde langtidsvarsel?
– Ja, vi har blitt bedre på langtidsvarsler. De siste årene har det vært en voldsom utvikling takket være nye og bedre klimavarslingsmodeller og bruk av kunstig intelligens. Vi forstår også mer av hvordan store klimafenomener som El Niño påvirker været. Likevel er sesongvarsler fortsatt mye mer usikre enn vanlige værmeldinger, spesielt i Norge hvor været skifter mye fra dag til dag.
Christian er en ekte Fri Flyt-er med lidenskap til et bredt spekter av aktiviteter. Mange kjenner han som en vannsportekspert, men han har også mye erfaring innen terrengsykling, frikjøring og topptur. Hadde du spurt ham i fjor, så ville han svart at wingfoiling var den nyeste aktiviteten. I år dermot: powsurf, snowboard og splitboarding. I likhet med flere av våre journalister har Christian gått Fri Flyt-skolen. Helt siden 2007.
Det er en utbredt myte at rognebærene kan si noe om hvordan vinteren blir. Så hva med årets vinter? Vi må faktisk helt til Australia for å nærme oss svaret på den gåten.
