Visste du at det er mer snø enn normalt i deler av Langfjella og i Jotunheimen når vi nærmer oss palmehelgen? Nord for Steinkjer går det mot en nedsnødd inngang av påsken 2025.
PROGNOSEN FOR PALMESØNDAG: Det mørkeblå feltet indikerer snødybde fra 200 meter eller mer. Kart/illustrasjon: senorge.on
Lesetid: 4 minutter
Med unntak av ytterkysten av Nordland, hvor du må litt lengre nordover eller østover for å finne hvitt. Du kunne nesten gått Norge på langs med ski fra Nordkapp til Åseral i Agder, hvis snø-prognosen for starten av påsken holder stikk.
Det er sen påske i 2025, men i høyfjellet, eller høyalpin sone, er det forventet godt med snø i hele landet.
Det er ikke en bestemt høyde over havet, men per definisjon områder over tregrensen med grus, blokkmark og bart fjell uten sammenhengende vegetasjonsdekke.
Mange steder har høyfjellet områder med breer.
HVITE GLEDER: Fra High Camp Vatnahalsen 2025 helgen før påske. Foto: Hans Christian Wilson
Mer nedbør i vente
Ifølge værtjenesten Windy ser du samlet snøfall (akkumulasjon) i perioden frem til over påske tolket av værmodellen EC, som lages av det europeiske værsenteret i Reading, England.
Det vil altså komme hvitt i luften gjennom påsken i det meste av landet. Østafjells og kysten mellom Oslofjorden og Sognefjorden er unntaket.
Snømagien pågår mens jeg skriver. Engelskmennene tror at noen områder får mer enn én meter snø gjennom høytiden.
Men ikke la deg lure, for prognosene sier ingenting om hvor mye av det hvite som skal smelte i samme periode.
I Sør-Norge er det nok bare i de alpine sonene snøen har sjanse til å bli liggende.
Store svingninger
Er du misfornøyd med ECs prognose? Prøv selv med selvvalgt værmodell og velg periode. Jeg skal absolutt ikke ta mål av meg til å gå mye i detaljer på snøfall gjennom påsken. Det har svingt ganske mye hva som er spådd, på grunn av usikkerhet rundt plassering av lavtrykk og det er fortsatt umulig å si hva siste delen av påsken vil bringe av knall eller fall.
Det er mye lettere å spå temperatur enn nedbør, både på kort og lang sikt.
Det som imidlertid er sikkert, er at mange av breene våre har godt med snø akkurat nå.
Merk de mørkeblå områdene i hovedbildet av denne artikkelen. Her vil det være minst fire meter snø palmesøndag. Midt på Folgefonna med 6-7 meter, er litt under normalen.
Ellers i landet har mange breer faktisk mer snø enn normalt. På Svartisen i Nordland er det stedvis beregnet rundt åtte meter snø innen palmesøndag. Det høres fint ut i vår tid, ikke sant? Mer snø enn normalt på en isbre.
Kartet under viser hvor mye snømengden avviker fra normalen i deler av Nordland. Grått betyr normal mengde. Blåtoner viser mer enn normalt.
Ikke bare breene har mye snø og til dels mer enn normalt. Hardangerviddas «indrefilet» vil ha normale snømengder eller mer snø enn normalt på denne tiden av året. Slik vil det holde seg gjennom påsken, som visstnok skal by på både tøvær tøvær og snøvær ganske høyt til fjells.
Opp i høyden
Det er kanskje ikke så overraskende at en må opp i høyden for å finne snø når påsken er sen og dekker midten av april.
Situasjonen med mye nedbør i Nord-Norge passer bra med at det har vært mye dråpekjerner i atmosfæren etter fjorårets bombarderinger fra villbranner rundt Nordkalotten, særlig fra Nord-Russland/Sibir og Canada.
Lite håp østafjells
Det vil fortsette å være unormalt lite snø østafjells frem mot og igjennom påsken, dersom langtidsvarslene EC og GFS slår til. Det er dessverre lite som kan endre på dette så sent på året.
Min lovnad for en måned siden om at snøen skulle holde seg i fjellet, ser ut til å holde stikk vesta- og nordafjells i fjellet/høyfjellet, men ikke Østafjells, dessverre.
Nær Oslo så det i forrige uke ut til at Lifjell, Blefjell og Norefjell kunne ha omkring halvmeteren med snø tirsdag i påskeuken. Det er nå avlyst i prognosene, men husk at alt dette er spå-vitenskap og så langt frem kan vi ikke si at det er sikkert.
Husk å sjekke værmeldingen og NASA underveis. Ikke minst må du huske å se opp. Det kan redde deg fra en værsmell lik den vi opplevde påsken 1987.
Denne saken er skrevet av
Henrik Espedal
Journalist
Henrik Espedal har mastergrad i økologi og vegetasjonshistorie. Han er særlig opptatt av hvordan skadebranner påvirker økosystemer, vær og klima.