Vi setter enorm pris på førjulssnøen, men frykter den snikende «kakelinna». Kan det være den som er årsaken til mildværsbølgen som stort sett alltid kommer i desember?
FØRJULSPUDDER: Bildet er fra en nydelig novemberdag i Myrkdalen. Foto: Chris Baldry
Lesetid: 8 minutter
I desember går norske komfyrer på høygir. Sprø pepperkaker, gylne kokosmakroner og saftige julebrød veltes rykende og velduftende ut på kjøkkenbenker over det ganske land. Samtidig håper vi på den magiske julesnøen.
Før i tiden mente man at all denne bakingen, på grunn av varmen fra ovnene, var årsaken til en mildværsperiode i tiden før jul. Hadde julesnøen kommet, kunne kakelinna eller lefsetøyr på ironisk vis gjøre slutt på den innen julen ble ringt inn, kanskje særlig på kysten mot storhavet hvor julesnø kan være en sjeldenhet.
Kakelinna har vært tema for utallige artikler og i denne saken fra Yr slås det fast at jo, det er flere markerte temperaturoppganger før jul på Blindern målestasjon i Oslo.
Like fullt avvises det at dette kan ha noe som helst med menneskelig aktivitet å gjøre.
For: Det er knivingen mellom de varme og kalde luftmassene som skaper turbulensen i det atmosfæren prøver å omstille seg til vinter. Nemlig.
Mildvær i desember
Men jeg biter meg merke i noe med denne temperaturgrafen som er basert på 73 år med målinger:
Det er 4-5 temperatur-oppganger mellom midten av november og uken før julaften.
Videre ble jeg ganske betenkt av gjennomsnittstemperaturen på selveste julaften. Den er i snitt hele én grad høyere enn både dagen før, altså lille julaften – og dagen etter, altså første juledag.
Det er jammen rart!
Hvorfor er det en så markert temperaturoppgang på julaften? Det bakes mye mindre denne dagen enn i dagene før jul, man skal jo helst være ferdig innen vintersolverv 21. desember? Hmm…
Men stopp en hal, var det ikke selve varmen fra bakingen folk mente var skyld i linna?
La oss legge julaften under lupen og nøste opp trådene i dette mysteriet!
24. desember starter dagen tidlig. De fleste har fri og varmen er kanskje satt høyt allerede kvelden før kvelden, mens Grevinnen og hovmesteren ruller over skjermen. Cherio Miss Sophie!
Ja julaften morgen fyrer vi i vedovnen eller med gass og skrur opp den elektriske oppvarmingen.
Det går kanskje rundstykker i ovnen til frokost eller et par julebrød, siden du ikke fikk tid i julestria.
Kjøkkenviften kommer på, og tar med seg både overskuddet av varm inneluft og fuktighet ut i den høytidsstemte byen. Noen må ut med bilen i siste liten, for gaver eller kjappe visitter med gaver og klemmer. Dørene i huset går opp og igjen.
Mens grøten nytes i en lun stue, er julematen allerede i ovnen. Snart skrelles det rotgrønnsaker som skal kokes eller stekes lenge og må bli ferdig samtidig med kjøttet. Slik holdes det på over hele fjøla fra fjord til fjell, i byen og på landet. Vi er lenge oppe og holder gjerne koken ut i de små nattetimer. Verken store eller små har frøset. For julaften er den siste dagen vi ønsker å hutre oss igjennom.
Nei, vi baker mindre på julaften, men vi slipper ut store mengder varme. Men ikke bare varme…
Oppsiktsvekkende tall
De som har fulgt min artikkelserie om værdannelse i høst, skjønner sikkert allerede hvor jeg er på vei. Men la oss gå tilbake til førjulsbaksten litt. Som sagt tipper jeg at den foregår mest i helgene, kanskje lørdag og søndag. Og hva vet vi om helgene i forhold til kalenderen?
Jo, i motsetning til julaften som alltid er på samme dato, 24. desember, veksler det fra år til år hvilken dato helgene starter på.
Jeg tenker at dette kan rote til grafen i Yr-saken og «smøre ut» kakelinnene før jul fordi virkedager og helger blandes sammen. Så jeg kom på noe lurt. Hva om jeg plukker ut og analyserer en gruppe med kalenderlike år, altså år der første november er den samme ukedagen? I disse årene faller alle helgene på akkurat de samme datoene.
Jeg fant tolv år i måleserien på 83 år med start i 1937 hvor første november er på en mandag. Så regnet jeg ut gjennomsnittene av døgnmiddeltemperatur for bare disse dagene og laget en graf.
MIDDELTEMPERATUR: Døgn-snitt 1. november til 31. januar i like kalenderår 1937-2021, Oslo-Blindern.
Jeg har markert helgene med grønne stolper og ukedagene med blå stolper. Og wow, gjett om det skjer noe oppsiktsvekkende fra omtrent siste uke i november!?
Før den 20. november er nemlig helgene gjennomgående kaldere enn virkedagene.
Men så snur det tvert om og helgene blir varmere enn ukedagene.
Uken før 21. desember skiller seg ut ved å gå mot naturlovene fullstendig: Den uken er nemlig den varmeste i desember, til tross for den generelle nedkjølingen av den nordlige halvkule som ellers går jevnt og trutt og kulminerer i januar en gang.
Hva skjer egentlig denne uken, som er den siste før vintersolverv, 21 desember?
Julestria er i høygir med alt som skal bli ferdig til den store dagen.
Jeg tipper at det bakes aller mest akkurat de dagene. Er det ikke også da tradisjonen sier at bakingen skal være unnagjort?
For meg ser det ut som vi har den mest markerte kakelinna akkurat når vi kunne forvente den!
Nemlig! Bare se på grafen. Dette er tallenes tale.
Men hvorfor blir det mildere disse dagene?
La oss spekulere mer rundt julaften, siden det er en isolert, men veldig markert kakelinne den dagen. Det er altså kaldere på lille julaften enn på lulaften og så enda kaldere igjen på 1. juledag i snitt disse 12 årene i måleserien fra 1937 til 2021.
Dette poengteres også i YR-saken og viser at det er tilstrekkelig med mitt begrensede utvalg på 12 år til å få frem trendene. Hvorfor er det aller mest kakelinne og kanskje snøsmelt den dagen det trolig bakes aller minst i hele desember?
Her er min teori:
Det fyres rikelig med ved i hundre tusen hjem på julaften, dagen vi koser oss ekstra mye, koker og braser på komfyren. Ikke bare varme som slippes ut av pipa og ventiler. Røykpartikler og fuktighet slippes også ut.
Særlig i byer med tusener av hjem bidrar vi med betydelige mengder varme, fuktighet – også fra veden – og de viktige partiklene i røyken som vi kaller dråpekjerner.
Hvis du har lest mine tidligere artikler om værdannelse, eller en av NASAs glimrende saker om temaet, vet du at de er like viktige for skydannelse som fuktigheten selv, til tross for at de bare utgjør en brøkdel av vekten i en dråpe. Uten dråpekjernene ville vanndampen bare være som en drivhusgass og atmosfæren ville i prinsippet overopphete. Vi ville raskt få ekstrem tørke og gallopperende drivhuseffekt.
I teknisk forstand tenker jeg at det er dette som skjer:
Varmen løfter fuktighet og partikler til værs hvor de møtes. Og det er da dette stykket med skjebnesvanger julemagi skjer: for utomhus er luften kjøligere og fuktigheten i atmosfæren og den ekstra tilførte fuktigheten fra all kokingen og snøsmelt fra taket etc. kondenserer på røykpartikler slik at det dannes bitte små, svevende dråper som vi bare kaller skydråper. Siden vi vet at varm og fuktig luft har større oppdrift enn kald og tørr luft, må vi regne med at all denne oppdriften fra byens tusen hjem setter opp en luftstrøm som også vil trekke inn enda mer fuktig luft fra nærliggende hav. Alle dråpene som dannes ved kondensering utgjør til sammen skyer.
Skyer kan gi en lokal drivhuseffekt, altså fungere som isolasjon mot den sorte desembernattehimmelen, som helst vil snappe til seg alt det lune gjennom termisk strålingstap.
Jeg tenker at vi i helgene i desember og på julaften slipper ut ALT som trengs for å trekke et lunt pledd over den glitrende julebyen. Er det rart det blir varmt og linne?
Epilog
Nå er ikke dette en forskningsartikkel etter et langt studie med nitid gransking etter strenge kriterier og fagfellevurdering. Vi er bare på hypotesestadiet. Vi har dette faktum, at julaften er en varmere dag inneklemt mellom to kaldere dager, helgene i desember er varmere enn ukedagene og at dagene før vintersolverv er de varmeste i måneden (i hvert fall i mitt utvalg, som jeg tror er representativt) og prøver å finne ut hvorfor.
For å finne ut om årsaken er fyring, koking og ekstra julevarme, er det mange spørsmål som må besvares:
Er den termiske energien som stråler fra husene målbart sterkere?
Er det virkelig mer skyet på julekvelden?
Er skyene i riktig høyde og med riktig tykkelse til å påvirke energibalansen mot verdensrommet i favør av snøsmelting?
Bakes det virkelig mest i helgene?
Ikke minst må vi, som seriøse forskere, spørre om det er noe annet som kan forklare hvorfor disse helgene og julaften skiller seg ut som en varmere dag.
Derfor: Ikke les dette som en fasit. Se på det som nok et forslag til en tverrfaglig masteroppgave.
Ha en riktig god jul!
Denne saken er skrevet av
Henrik Espedal
Henrik har mastergrad i økologi og vegetasjonshistorie. Han er særlig opptatt av hvordan skadebranner påvirker økosystemene, vær og klima.
Henrik Espedal har mastergrad i økologi og vegetasjonshistorie. Han er særlig opptatt av hvordan skadebranner påvirker økosystemer, vær og klima.
Det er en utbredt myte at rognebærene kan si noe om hvordan vinteren blir. Så hva med årets vinter? Vi må faktisk helt til Australia for å nærme oss svaret på den gåten.
