Brannøkolog Henrik Espedal mener at Meteorologisk institutt og mediene har sviktet i sitt ansvar om værvarsling, og at det finnes bedre verktøy som må tas i bruk.
FARE FOR LYN OG TORDEN: Merker du at hårene på armen begynner å reise seg, haster det med å komme seg i sikkerhet. Foto: NTB/Scanpix
Lesetid: 6 minutter
– Jeg har fulgt med på været i fjellet hele sommeren. Fire ganger har jeg tegnet mine egne farekart basert på tilgjengelige data og værmodeller, og jeg har fått rett hver gang. Lyn, styrtregn og flom har rammet uten at det har vært skikkelig varslet. Folk har blitt fanget i uvær. Noen har nesten blitt truffet av lyn. Redningshelikoptre har blitt sendt ut. Det kunne vært unngått hvis vi brukte de beste verktøyene vi allerede har, sier Henrik Espedal.
Han er ikke nådig i sin kritikk av Yrs værtjeneste, som i stor grad baseres på MEPS-modellen.
BRANN OG SIKRING: Henrik Espedal jobber blant annet med naturbranner og risikokartlegging for norske kommuner. Foto: Privat
Gammel modell – farlig konsekvens
Espedal sammenligner MEPS og Icon med jagerfly, der MEPS er en F16, og Icon et F35.
– MEPS er rett og slett ikke god nok. Den varsler ofte for sent og bommer på ekstreme hendelser. Bedre modeller som tyske ICON og britiske ECMWF fanger opp faretegn lenge før, men de blir ikke brukt i farevarselet du ser på YR eller får via mediene, sier han.
Meteorologisk institutt har fått skryt for sitt lynkart i sommer. Men der andre værtjenester kan forutse lynaktivitet flere timer i forveien, viser Yrs lynvarsel kun lynnedslag i sanntid, eller i fortid.
Espedal mener forenklingen er livsfarlig.
Ulike værmodeller
MEPS: Meteorologisk Ensemble Prognose System er en værmodell utviklet og brukt av Meteorologisk institutt. Den hjelper meteorologer med å vurdere risiko og sannsynlighet for ulike værscenarioer.
ICON: ICOsahedral Nonhydrostatic er en global, numerisk værmodell utviklet av Deutscher Wetterdienst (DWD) – Tysklands meteorologiske institutt. ICON brukes både til global og regional værvarsling, og er anerkjent for sin moderne modellstruktur og høye nøyaktighet. Dataene brukes av meteorologer i hele Europa.
ECMWF: European Centre for Medium-Range Weather Forecasts, med base i Reading, England, og Bologna (Italia). Norge er ett av 18 medlemsland med tilgang til prognosene. Langtidsvarsler og internasjonale værmeldinger er basert på ECMWF sine værmodeller.
Vis mer
– Mange tror at lynradaren gir god trygghet. Men når den piper, har lynet allerede slått ned. Værtjenesten Ventusky, som bruker ICON, forutså lynaktivitet mange timer i forveien. YR viser ikke dette på dagsvarselet. Da er det elendige MEPS som vises. De redder seg inn ved å koble inn lynradar, men da får du i beste fall 90 minutters forvarsel. Hvis du er på fjellet hvor dagens første lyn utløses, får du ingen forvarsel – på noe som ICON kanskje antydet i dagene eller timene før, sier Espedal.
Slik så farevarsel-kartet på Varsom ut kl. 21.01 den 15. juli.
FARE FOR BRÅTT VÆROMSLAG: De grønne punktene indikerer røykpartikler i området ved Innerdalstårnet i 14-tiden den 14. juli, dagen før. Noen timer senere ble turgåere hentet ut med helikopter. – Ser du slik røyk i NASAs kart samtidig som det er varmt og nydelig turvær ved en fjelltopp, må du være på vakt, sier Henrik Esepdal.
Vet mer – gjør ikke nok
Han mener det viktigste er å sørge for å få det best tilgjengelige forvarselet så tidlig som mulig.
– Når det er snakk om hundrevis av lynnedslag, må folk få vite det i tide. Meteorologisk institutt burde følge med for oss. Hva i all verden gjorde de vakthavende meteorologene for Molde eller Bergen da tordenværene nærmet seg i juli? Folk kunne selv se ganske lenge i forveien at det hadde retning mot disse områdene. Jeg så lyn krysse Folgefonna, heldigvis utenfor allfarvei, og ta retning mot Bergen. Det startet med lyn over Blådalshorga flere timer før. Blådalshorga og Bergen var ikke omfattet av farevarsel. Hvorfor gjør de ikke som i Storbritannia og sender ut farevarsel, spør han.
Innerdalstårnet og Nordmøre ble rammet av kraftig tordenvær 14. og 15. juli. Begge gangene måtte turgåere evakuere. Farevarsel for lyn ble først sendt ut etter at uværet var i gang. Video: Henrik Espedal
MET: – Det beste kompromisset vi har
Meteorologisk institutt (MET) har blitt forelagt kritikken fra Espedal. Bård Fjukstad, direktør for værvarslingsdivisjonen, svarer slik:
– Noe av det aller vanskeligste i varslingen er å kunne si noe om hvor individuelle byger treffer. Det har alltid vært vanskelig. Forskjellen er at nå viser alle våre værmodeller i ulik grad byger. Metodikken som brukes for eksempel på Yr er det beste kompromisset vi kan ha for et stedsvarsel. Der brukes såkalt nabolagsmetodikk, hvor varslene stemmes av mot observasjoner i nærheten. Ved farevarsling ser vi på større områder når vi snakker om byger som kan gi styrtregn og lyn. Da er utfordringen å kommunisere at noen steder innenfor det større området ikke blir rammet, for vi kan ikke på forhånd si hvor det er.
Har meteorologene deres gode nok verktøy til å gi presise værmeldinger?
– Meteorologisk institutt er en forskningsdrevet etat der værmodellene som meteorologene bruker stadig utvikles og forbedres. Vi mener vi har de aller beste verktøyene for varsling i våre områder som vi kan. Vi er klar over at det utvikles produkter og rutiner i andre land som vi også etter hvert trenger i vår varsling, men med de pågående klimaendringene vil også våre behov endres. Vi vil for eksempel hevde at 21-dagersvarslet på Yr er det fremste som er tilgjengelig i dag, sier han.
Fjukstad understreker at meteorologene har tilgang til både ICON og ECMWF sine prognoser, og deres styrker og svakheter.
– Meteorologene våre gir også tilbakemeldinger til for eksempel ECMWF om svakheter de ser i deres værmodeller. De vil nok ikke være enige i beskrivelsen av ICON som en toppmodell for våre områder. For våre områder er våre egne modeller MEPS og Arome Arctic foretrukne værmodeller i varslingen, sier han.
Mer styrtregn og fare for torden er som ventet, når temperaturene øker.
– Vi ser at endringene i klimaet gjør at vi oftere vil oppleve situasjoner med kraftig konvektive systemer i Norge (varm luft stiger, kjøles ned, fordamper og gir nedbør, journ.anm) Dette er forholdsvis sjeldent og skadevirkningene har vært beskjedne sammenliknet med andre fenomener vi varsler, legger han til.
Har det vært diskutert å lage en farevarsel-tjeneste, slik de sender ut i England?
– Det pågår et kontinuerlig arbeid med forbedring og endring av farevarslingen, i tråd med de nye behovene som oppstår. En slik «rapid alert»-tjeneste krever forholdsvis mye ressurser og vil nok ta tid å etablere. Mye av det vi arbeider med er å finne egnede måter å formidle om de farene som oppstår i slike situasjoner. Dette arbeidet gjør vi sammen med kommuner og beredskapsaktører, sier Fjukstad.
Kaos i atmosfæren
Klimaforsker Erik Kolstad tror ikke at kvaliteten på værmodellene er det største problemet i møte med mer uforutsigbart vær. Han jobber hovedsakelig med sesongvarsling, samt effektene av klimaendringer og løsninger på utfordringer ved klimarisiko.
KREVENDE Å SPÅ: Erik Kolstad er forsker ved Norce i Bergen, og er også tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning. Foto: Anders Graven
– Man skal aldri si aldri, men jeg tror det vil være ekstremt vanskelig å si helt nøyaktig hvor lyn eller styrtregn kommer til å skje. Det er for mange lokale forhold som er med og avgjør, sier Kolstad.
Når det gjelder Yr sitt lynkart, mener han det er viktig å understreke at kartet kun viser lyn som har skjedd.
– Det er ikke et varslingsverktøy. Man må selv ta en vurdering av hvordan systemene flytter seg hvis man skal bruke det til varsling, altså selv gjøre en tolkning, sier Kolstad.
