Men la oss starte med det minst kjente fenomenet som trekker på kulden hos oss i Nord-Europa: QBO.
Den kvasi-biennale oscillasjonen (QBO) er et slags rytmisk vindmønster høyt oppe i stratosfæren over tropene. Der skifter vinden retning mellom østlig og vestlig omtrent hvert to og et halvt år. Dette skjer i høyder mellom 16 og 30 kilometer over bakken.
Vindene starter høyt oppe og beveger seg gradvis nedover, rundt én kilometer per måned. Når de nærmer seg ned mot troposfæren (der været vi merker foregår), forsvinner de. De østlige vindene pleier å være sterkere og mer uregelmessige enn de vestlige.
Kilde: wikipedia
QBO? Når noe heter kvasi-ett eller annet, inngir det ikke akkurat tillit. Hvorfor skulle det være annerledes med den kvasi bienniale ossilasion?
Vi kan vel ikke planlegge vinteren etter noe så ullent?
Vi får se…
En luftstrøm går høyt, høyt over ekvator. Den blåser enten fra øst, den negative fasen – eller fra vest, den positive fasen.
Den skifter retning ca. annet hvert år, sånn i snitt ikke langt fra 24 måneder, altså biennalt. Bi betyr to, resten kommer fra annulus, som betyr år. Kvasi hives på fordi det er ikke presist to år mellom skiftene. Kvasi kan oversettes med falskt.
Navnet skjemmer ingen sies det, men merkelappen er urettferdig.
For egentlig er vekslingen mellom fasene i denne luftstrømmen et presist klimasignal som attpåtil kan forutsis mellom ett og tre år i forveien, med noen måneders margin.
Javel, men hva betyr det for vinteren som vi håper er på vei?
Jo, nå er QBO-en nylig tilbake i den fasen som må glede alle pudder- og vinterelskere. For når den blåser fra øst, stikker den kjepper i hjulene for den polare stratosfæriske virvelen. Den tvinges derfor til å bremse mer.
Cluet er at det som skjer i stratosfæren er koblet til det som skjer på bakken. Og i QBO-negative år slår dette positivt ut ved å øke sjansen for vintergunstige luftstrømmer fra mer nordlig og østlig retning i Norge.
Nå ble det mye negativt/positivt virvar. Forhåpentligvis skjerper det sansene til å prøve å begripe det.
Men vi trenger bare å huske dette:
Langvarig positiv NAO er drepen for vinteren.
Den nordatlantiske oscillasjonen (NAO) er et slags klimamessig vippebrett over Nord-Atlanteren. Det beskriver hvordan forskjellen i lufttrykk mellom Island og Azorene varierer fra år til år — og hvordan dette styrer vestavindene og stormbanene som treffer Europa.
Når forskjellen i lufttrykk er stor, blåser sterkere vestavinder inn mot Europa. Når forskjellen er liten, svekkes vinden og været snur mer mot kulde og tørke i nord, mens Sør-Europa får mer regn.
Hvordan fungerer det?
Høytrykk ved Azorene og lavtrykk ved Island er to stabile systemer i Nord-Atlanteren.
Styrkeforholdet mellom dem bestemmer retningen og styrken på luftstrømmene vestfra.
Når trykkforskjellen er stor (NAO+), får Europa milde, våte vintre og kjølige somre.
Når den er liten (NAO−), får Nord-Europa kalde, tørre vintre, mens Sør-Europa får mer regn.
NAO er altså en av de viktigste årsakene til at vintrene varierer så mye fra år til år i Nord-Europa.
Det betyr nemlig at varm og fuktig luft konstant ledes mot Nord-Europa og Norge fra det sentrale Atlanterhavet på grunn av en «fastlåsing» av trykksystemene slik:
Lavtrykk ved Island og høytrykk ved Azorene. Disse spinner som to hjul, men i hver sin retning, omtrent som valsene i en gammel klespresse. Mellom valsene trekkes varmluften mot nord.
Det var akkurat det som skjedde i vinteren som ligger bak oss. I kombinasjon med gjengroingen langs kyst og til fjells i Sør-Norge, som varmer opp luften og gir dårlige grunnforhold for snøen på bakken, fikk vi den dårligste vinteren østafjells på nesten hundre år (vel og merke hvis snøforholdene på Geilo i 1932 er symptomatiske for den større regionen det året).
Vi fikk plenty med nedbør, som jeg antydet i rognebær-saken i fjor høst, men det ble ikke kaldt nok østafjells og i lavlandet i Sør-Norge til at nedbøren landet i frossen tilstand i tilstrekkelige mengder.
Det lille som kom i hvit form på bakken ble tæret bort av mild luft, og da solen etterhvert steg på himmelen og traff mørk bakke ble oppvarmingen forsterket.
Men nå kan situasjonen bli snudd på hodet, bortsett fra at vi kan forvente mer nedbør enn normalt i det meste av landet. Se bare på sesongvarselet til værsenteret i Reading.
Det betyr at det kan bli gjennomgående kaldere.
Kaldt + nedbør lover vel bra?
Jeg tror det er liten sjanse for en gjentakelse av den begredelige vinteren østafjells.
Sist vinterværet var påvirket av østlig QBO var i perioden 2021-2022. Vintrene de årene har vel fått godkjent-stempel, i hvert fall i fjellet.
Langs kysten, særlig mot storhavet i vest, er det nok mer bingo. Vi sliter ennå med at Atlanterhavet er unormalt varmt. Men også der er det bedring å spore. På NOAAs nettsider kan du følge med på utviklingen. Animasjonen viser hvor mye varmere enn normalt det er (mørke rødtoner).
Vi kan nok takke stormene Floris i august og Amy i oktober for noe av reverseringen. For:
Lavtrykk kan ha ødeleggende vinder, men de tapper atmosfæren for fordampingsenergi. Resultatet var sesongens første snøfall i høyfjellet i Sør-Norge.
Videre fortsetter tendensen med høy brannaktivitet i Canada å holde seg. Det tror jeg kan gi drahjelp i år også.
Men jeg sa at det var fire tegn til kald vinter. To av disse er velkjente for å øke kuldesjansen, nemlig svak La Nina (check) og at snø legger seg i Sibir før oktober er omme.
Sibirsnøen holder på å legge seg as we speak. Hang in there!
Den siste faktoren er ganske sjelden men registrert nå.
Kombinasjonen kaldt hav i ENSO-området i Stillehavet, altså det området hvor man måler om det er en El Nino eller La Nina-situasjon, og varmt hav i det nordlige Stillehavet. Dette har en tendens til å fremkalle gunstige plassering av trykksystemene som støtter dirigering av kaldluft fra arktiske strøk sørover.
Konklusjon:
Pudderentusiaster kan forsøke seg på et forsiktig glis!
Denne saken er skrevet av
Henrik Espedal
Journalist
Henrik Espedal har mastergrad i økologi og vegetasjonshistorie. Han er særlig opptatt av hvordan skadebranner påvirker økosystemer, vær og klima.
LES OGSÅ
Det er en utbredt myte at rognebærene kan si noe om hvordan vinteren blir. Så hva med årets vinter? Vi må faktisk helt til Australia for å nærme oss svaret på den gåten.
Klimaforskere overvåker Stillehavet for å forutsi vinterens snøforhold.
Det har vært mye oppmerksomhet rundt ChatGPT, en tjeneste som bruker kunstig intelligens (AI) til å svare på spørsmål. Vi stilte ChatGPT og OpenAI seks spørsmål om topptur.
