Fenomenet som gir håp om kuldeperiode i Skandinavia

Denne saken er skrevet av

Henrik Espedal

Journalist

Henrik Espedal har mastergrad i økologi og vegetasjonshistorie. Han er særlig opptatt av hvordan skadebranner påvirker økosystemer, vær og klima.

NOAA sin prognosemodell GFS gjetter nemlig at stratosfæren skal varmes opp. Først over Asia i natt, før fenomenet  kanskje sprer seg sirkumpolart, altså jorden rundt. Du kan selv følge med, for eksempel i Ventysky-appen. Det ser ut til å bli en langvarig hendelse. Selv om dette skjer langt, langt oppe over oss, kan det få store følger på bakken.

Vi trenger egentlig ikke noen superdatamaskin for å forstå at en slik oppvarming er underveis over troposfæren som er atomsfærelaget hvor vi – og det vi tenker på som vær – normalt befinner oss.

Moder Jord har nemlig ordnet det slik at noen av himmelens høyeste skyer signaliserer at en slik hendelse er i gang. Disse skyene er malt i perlens farger.

De fleste som får øye på slike perlemorskyer, på fagspråket type 2 polare stratosfæriske skyer, blir begeistret og målbundet over hvor vakre de er.

Skyer med iskrystaller

Ikke bare varsler perlemorskyer om varmebølgen øverst i stratosfæren. De forsterker den gjennom sin dannelse, siden deponering av vanndamp på iskjernene forårsaker at det avgis varme.

Det kalde resultatet i den lavere stratosfæren er iskrystallene, som er den synlige skyen (perlemorskyer kan faktisk bestå utelukkende av is, i motsetning til cirrusskyer og andre skyer i troposfæren hvor dråpene/iskrystallene er bygget opp rundt partiklene).

Iskrystallene i perlemorskyene tilbyr en overflate for kjemiske reaksjoner som frigir klor- og bromatomer som i sin tur er med på å bryte ned ozonlaget.

Det er den mindre hyggelige delen av historien, selv om ozonlaget blir restaurert med tiden.

For oppvarming av stratosfæren har nemlig den effekten at polarvirvelen kan splittes opp eller svekkes, ja den kan til og med gå i «revers» og blåse feil vei, altså fra øst mot vest. 

Å blåse feil vei er godt gjort, må jeg nesten skyte inn, for det er jordens rulling mot øst som drar atmosfæren med slik at den fortrinnsvis beveger seg østover. Og trykksystemene i atmosfæren har isolert sett vinder som blåser i alle himmelretninger. Se for deg Windy eller Ventuskys animasjoner av luftsirkulasjonen rundt høy- og lavtrykksentre.

Tenk på det som en suppegryte du har rørt i så væsken skvalper rundt mens du flytter den til middagsbordet. Hele suppen kom likevel med bort til bordet. Men dette var mest en digresjon..

En slik svekkelse har den følgen at arktisk kaldluft som polarvirvelen holder innestengt glipper unna.

Et slikt kaldluftsutbrudd kan spre seg svært langt bort fra Arktis (eller Antarktis hvis dette skjer mens den sørlige halvkule har vinter). Vi snakker om en kulde som får vekselvarme iguaner til å falle stive fra trærne i ellers solfylte og vintermilde Florida.

De som rammes av et slikt kaldluftsutbrudd fordeler seg mellom dem som hutrer, fryser og hater og dem som fryder seg og elsker virkningen.

Dette kan bety kuldeperioder med stålis og deilig snø.

Når kommer kulden?

Bremseffekten på polarvirvelen, og dermed starten på et kaldluft-utbrudd, kan opptre tidlig under utviklingen av en stratosfærisk varmebølge.

Iskalde gufs kan deretter bruke noen dager eller mer på å brøyte seg sørover. Men dersom det ligger blokkerende høytrykk i veien, kan kaldluften forsinkes eller effektivt stoppes.

Det hele er ganske komplekst og dynamisk, for det dreier seg tross alt om et system hvor alt flyter. Men det gir et håp om hvit vinter.

To uker i forveien er det ikke lett å forutse hvor buktningene havner, men i skrivende stund er de store prognosemodellene litt uenige i om vi havner på den kalde siden akkurat på julaften.

Men hvis ECMWF får rett, kan hele landet få hvitt i luften til jul slik det ser ut nå. Godt hjulpet av mitt sorte belte i ønsketenkning og et «guesstimate», tenker jeg uansett at romjulen vil markere starten på en kuldebølge i Skandinavia og Europa.

For når jetstrømmen bukter seg ekstra mye, har været en tendens til å stivne i et bestemt mønster. Meteorologene kaller det «perisistens», altså noe som vedvarer. 

Les også

Sesongstart i Lyngen: – Euforisk

Allerede 22. september fikk Kristian Johansen og turkamerat Lasse Vanebo en smak av vinteren da de la ut på sesongens første topptur til Store Kjostinden i Lyngsalpene.

Kanskje får vi, med dagens GFS-prognose for stratosfæren, strengere kulde allerede i romjulen, etter at kakelinna har gitt seg.

Men et usikkerhetsmoment jeg føler meg forpliktet til å formidle er at et slikt utbrudd, som ofte karakteriseres som en sørlig utposning på jetstrømmen, ikke nødvendigvis treffer Skandinavia.

Faktisk kan vi risikere å havne i en nordovervendt utposning med varm og mild luft i stedet.

Svekkelse av polarvirvelen kan nemlig få jetstrømmen til å bukte seg (meandrere) i stedet for å gå mer i en rett linje som et bånd rundt jorden som skiller kald(ere)- og varm(ere) luft.

Godt hjulpet av dette fenomenet kan min kalde prognose for vinteren, som jeg lanserte tidligere i år, holde stikk.

Men hvordan ender en økolog opp med å skrive om så fjerne temaer som vær og stratosfærisk oppvarming, lurer du kanskje på. Vel, det viser seg at det ikke er så fjernt likevel. Vi økologer kan stikke nesen vår bort i alt som heter årsak og virkning når vi studerer et naturfenomen.

Vi har sett, særlig de siste årene, at villbranner er den levende, biotiske delen av naturen sitt motsvar til mer abiotiske vulkanutbrudd. Altså de kan ha lignende virkninger på været og klimaet.

Se opp – følg med

Avslutningsvis kan jeg, som vær- og fysikknerd, avsløre at jeg er veldig glad i gamle værtegn. Og nå har vi lært at perlemorskyer absolutt kan være forvarsler om kulde.

Litt for moro skyld har jeg derfor lekt og studert meg frem  et par bokstavelig talt rimende værtegn selv:

Perlemor gir frosten stor!

Perlemorsky gir frost og sny!

Jeg lar dem være like bastante som de riktig gamle værtegnene, selv om, som vi har sett, er det alltid er noen forbehold med værtegn.

Vi får kanskje snart se om de nye variantene stemmer. Jeg setter min lit til GFS når det gjelder stratosfærisk oppvarming, men ikke til varselet fra i morges om hvit jul i hele landet. Det er for langt frem rett og slett. Og jeg kan ikke garantere at du får se perlemorskyer over Skandinavia i de kommende dagene selv om effekten av dem kan nå oss. Hvor skyene opptrer avhenger av hvordan oppvarmingen at den høyere delen av stratosfæren sprer seg rundt jorden.

Men jeg må skyte inn at det faktisk har kommet inn meldinger om at det er sett perlemorskyer over Harstad og Kiruna etter at jeg sendte første utkast av denne saken til redaksjonen. For en timing!

LES OGSÅ

Når kakelinna smelter julesnøen

Vi setter enorm pris på førjulssnøen, men frykter den snikende «kakelinna». Kan det være den som er årsaken til mildværsbølgen som stort sett alltid kommer i desember?

Rognebær = mer snø?

Det er en utbredt myte at rognebærene kan si noe om hvordan vinteren blir. Så hva med årets vinter? Vi må faktisk helt til Australia for å nærme oss svaret på den gåten.