Bjørnstjerne Bjørnson viste i bondefortellingen Arne at han hadde god naturforståelse da han ga sjel og stemme til einer, furuen og bjørken. De tre bestreber seg og sier «enn om vi kledde fjellet» og starter å klatre oppover.
NORGE GROR IGJEN: Landets fjell, vidder og utmark langs kysten er på vei til å lukkes av gjengroing. Bildet er fra Håøya langs Oslofjorden. Foto: Christian Nerdrum
Lesetid: 6 minutter
Faguttrykket for en slik prosess er suksesjon: Vi har latt busker og trær klatre. Ikke bare i Norge, men også i Canada og Sibir, ja i hele nordområdet og oppover fjell og vidde. Men at gjengroing i arktiske og alpine strøk gir snø dårligere kår og forsterker den globale oppvarmingen vi i dag sliter med, var nok gode Bjørnstjerne lykkelig uvitende om.
Nå skal du få høre hvordan vi kan rette opp i alt dette.
Snart vinter
Vinteren nærmer seg igjen. Følg med når de første snøfallene kommer.
Observer hvor snøen legger seg og ikke, og merk deg hvor den først blir borte. Det du vil se kan være en nøkkel til et kinderegg vi snarest bør pakke opp.
For verden er urolig, og hva som venter oss kan være noe vi ikke har opplevd på mange generasjoner. Gode råd blir dyre når vi sliter med lav selvforsyning av mat, ekstremvær, kortere vintre og jojo-temperaturer som forvirrer naturen.
Kanskje underordnet, men det blir også mindre puddersnø. Noen tiltak kan hjelpe mot alt dette samtidig.
Fjell, vidde og utmark i endring
Landets fjell, vidder og utmark langs kysten er på vei til å lukkes av gjengroing.
Dette skjer når menneskets stell av naturen ved hjelp av beite, slått eller annen sanking opphører eller det er for lite planteetere som hare og hjort og naturlige villbranner samtidig undertrykkes. Hindrene som suksesjonen tidligere støtte på, er rett og slett borte.
Etne er en av mange kommuner hvor endringene går svært fort. Der stiger tregrensen med en halv meter i året, men endring av naturbruk kan føre til mer enn én meter økning hvert år.
Øker oppvarmingen
Problemet er at gjengroing er en selvstendig oppvarmingsdriver både sommer og vinter. Oppvarmingen av atmosfæren øker nemlig når landskapet går fra åpent til lukket i et vinterland som Norge:
Vegetasjon i form av busker og trær som kommer opp, har mørkere plantedeler enn gress og urter. Mørke barnåler, kvister og greiner og stammer tar opp solenergi, som i sin tur overføres til luft som varme.
Om vinteren havner mye av snøen i trekronene i stedet for på bakken. Der er den mer utsatt for smelting, men også for sublimasjon, altså å fordampe direkte ut i luften. Tiden snø får ligge som en solreflektor eller «varmeskjold» kan dermed bli kortere.
Tette lyngbusker, eviggrønne einer og små bartrær som stikker opp av snøen, blir arnesteder for smelting på grunn av de mørkere plantedelene og fravær av reflekterende snøskjold. Så vokser de snøfrie flekkene derfra.
Fravær av dyr som utgangarsau, reinsdyr og hjort gjør at snølaget ikke tråkkes sammen, men i stedet ligger som en isolerende dyne som hindrer varmetap fra bakken.
Alt dette fremmer tørke, skadebranner og i polare og alpine områder, tining av permafrosten som holder den effektive drivhusgassen metan ute av atmosfæren.
Et anslag gjort av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) viser at 16 prosent av landarealet vårt kan bli til skog. Da er ikke gjengroing på innmark tatt med. Skogen står allerede på kanten av fjellviddene mange steder. På NIBIO sitt kart kan du sjekke hvilke områder som forventes å gro igjen.
Når vi vet at snødekke er med på å vedlikeholde kaldluft, sier det seg selv at også alpine, treløse områder i regionen vil påvirkes negativt av gjengroingen.
Selvgående
Særlig i arktiske og alpine strøk forsterker tap av snø og isdekke oppvarmingen, siden kontrasten er så stor mellom snødekke og bar grunn eller åpent vann som absorberer mye mer solenergi.
Faktisk vet vi ikke presist hvor stor andel av oppvarmingen av atmosfæren som skyldes denne og andre vegetasjonseffekter. Det er ikke enveis-pil mellom drivhusgass-drevet oppvarming og arborisering i Arktis eller endring av tregrensen i fjellet. Det er gjensidige forsterkninger. Derfor vil tiltak mot disse prosessene hver for seg ha noe for seg.
Branndemi
Brannundertrykking, for eksempel ved forbud mot kulturmessig skjøtselbrann, og effektive slukkemetoder har skapt et enormt brenselsoverskudd. Mengden og utbredelsen til overskuddsbrenselet virker å ha nådd en slags kritisk grense, for det er ikke lenger mulig å forhindre at mange skogbranner i Canada og Sibir vokser seg svært store. Brannsesongen er også lengre. Alle kontinenter plages, bortsett fra Antarktis av en økning i skadebranner. Jeg kaller dette en branndemi.
Netto nedkjøling
Den ekstreme situasjonen har imidlertid gjort det mulig å lære mer og en oppsiktsvekkende studie ved Washington University har konkludert med at barskogbranner kjøler ned planeten mer enn de varmer den. Partikler i røyken gjør skyene hvitere, altså mer reflektive. Kjølevirkningen er sterkere enn effekten av brannenes varme, CO2 og sot på isen til sammen.
Brannmangel
Vi kan derfor kanskje våge å si at brannmangel også har bidratt til å drive opp temperaturene. Det er jo interessant at trenden med stadig lavere skyprosent ser ut til å ha snudd de siste årene samtidig med økende global brannepidemi. For, skydekke har avgjørende betydning for jordens energibalanse. Det forskes videre på hvilken effekt endringene som skjer nå har.
Min tanke er at branndemien kanskje gjør opp for det siste hundreårets brannmangel. Det betyr at ved å gjøre landskapspleie som i gamle dager med beite, slått og skjøtselsbrann der det er naturlig, kan vi dempe tørke, skadebranner, og oppvarmingen av atmosfæren.
Et annet ord for brannmangel er branngjeld. Kanskje tiden er moden for å ta kontroll over hvordan oppgjøret av denne gjelden skjer?
Snu sårbarheten
Mye brannfarlig vegetasjon gjør oss svært sårbare. Sotra-brannen i 2021 viste oss hvor lett det er å gjøre stor skade.
Vår motstandskraft og evne til å klare oss selv må styrkes. Utmark og fjell gjorde det en gang mulig å bygge Norge. Den muligheten kan vi åpne igjen slik at oppvarmingen av atmosfæren, tørke og skadebranner dempes. Samtidig øker den bærekraftige, lokale matproduksjonen på disse arealene og styrker landets selvforsyning med mat.
Bivirkningen av dette? Mer pudder og hvitkledde tinder og vidder er en kjærkommen bonus.
Det som må til er mer beitedyr i utmark og på gjengrodde innmarksbeiter. Det er i praksis en reversering av utviklingen, som har gjort at vi har mistet 160 000 gårder siden 1960.
Det haster å komme i gang med snuoperasjonen, for vi mister ennå gårder i et svimlende tempo: 400 hvert år.
Denne saken er skrevet av
Henrik Espedal
Journalist
Henrik Espedal har mastergrad i økologi og vegetasjonshistorie. Han er særlig opptatt av hvordan skadebranner påvirker økosystemer, vær og klima.
Det er en utbredt myte at rognebærene kan si noe om hvordan vinteren blir. Så hva med årets vinter? Vi må faktisk helt til Australia for å nærme oss svaret på den gåten.
