Klimaforsker forklarer hvordan det globale værfenomenet øker sannsynligheten for en god skisesong.
Sist oppdatert: 9. september 2024 kl 10.30
IKKE KRYSS SKIA, KRYSS FINGRENE: Skal vi tro på klimaforskeren, så ligger det an til å bli en kald vinter for Sondre Loftsgarden i naboanlegget Haukelifjell. Foto: Bård Gundersen
Lesetid: 4 minutter
– Stillehavet er foreløpig i en nøytral tilstand, men det er stor sannsynlighet - rundt 75 % - for at vi får en La Niña i vinter, sier klimaforsker Lea Svendsen.
Ifølge eksperten vil værfenomenet kunne påvirke både snøforholdene og klimaet globalt – og i Norge.
Svendsen jobber som førsteamanuensis ved Geofysisk Institutt og Bjerknessenteret for klimaforskning ved Universitetet i Bergen.
Hun mener det er så godt som sikkert at vi ikke får El Niño, slik vi hadde i fjor.
Kortversjon
Det er 75% sjanse for at værfenomenet La Niña inntreffer denne vinteren.
La Niña kan gi en varmere vinter med mer nedbør i Norge, og gode skiforhold i fjellet.
Globalt påvirker La Niña været på forskjellige måter, med blant annet økt risiko for oversvømmelser noen steder.
Vis mer
Forskjellen på de to fenomenene
Vekslingen mellom El Niño og La Niña er et helt naturlig fenomen i det tropiske Stillehavet utenfor Ecuador og Peru og skjer hvert 2–7 år.
– Når vi har en El Niño blir passatvindene, som blåser fra øst til vest langs ekvator i Stillehavet, svakere, og havtemperaturen blir varmere der. Det motsatte skjer under en La Niña. Da er passatvindene sterkere, og Stillehavet blir kaldere på overflaten, forklarer Svendsen.
– Hvilket av de to fenomenene skal en ski- eller brettkjører som vil ha mye snø ønske seg?
– Det kommer an på hvor man befinner seg, men La Niña gjør globalt sett vintrene kaldere, sier Svendsen.
Væreksperter melder om at vi går inn i en ny La Niña-vinter. For store deler av verden har dette stor betydning for temperaturer og nedbør, men hvordan blir det i Norge?
MOT NORMALT: Vinteren 2023/2024 åpnet opp for annerledes ski og brettkjøring enn normalt, som her på Verket, i Drammensfjorden. Foto: Christian Nerdrum
– Hvor mye betydning har egentlig disse værfenomenene for klimaet i Norge?
– La Niña har mindre betydning for klimaet i Norge enn mange andre steder i verden, men det kan påvirke temperatur og nedbør her også. Man har sett at en El Niño øker sjansen for tørrere og kaldere vintersesonger i Nord-Europa, mens en La Niña kan gi en varmere vinter med mer nedbør. Er man for eksempel på fjellet, hvor temperaturene er under null på vinteren uansett, kan det være gode muligheter for mye snø i år, forklarer Svendsen.
Skeptisk kollega
Klimaforsker Rasmus E. Benestad i Meteorologisk institutt, mener disse fenomenene ikke har særlig betydning for den norske vinteren.
– Verken El Nino eller La Niña (omtalt som El Niño Southern Oscillation, forkortet som «ENSO») ser ut til å påvirke været i Norge på noen betydelig systematisk måte, men påvirker likevel været over halve jordkloden. Spesielt blir Latin-Amerika, Nord-Amerika og Australia berørt, sier han og viser til forskning som har forsøkt å se på hvilken betydning ENSO har for alpinstedene i USA. Disse har ifølge Benestad ikke funnet noen klare og entydige svar.
LET IT SNOW: Får vi en enda en supervinter, eller blir det stang ut? Foto: Christian Nerdrum
Hvorfor kommer ofte snøværet uke etter uke, igjen og igjen til akkurat samme kant av landet? Bli kjent med fenomenet 'fastlåste værmønster'.
– Er det forskjell på hvor mye effekt de har, avhengig av hvor man er i Norge? Er det noen steder som vil kunne få mer snø enn andre?
– Ut fra forskningen som er gjort til nå, kan jeg ikke svare sikkert på dette, sier Svendsen. – La Niña er noe vi kan varsle flere måneder frem i tid, så å få etablert tydelige sammenhenger mellom La Niña/El Niño og været i Norge ville vært ideelt og noe vi som forskere jobber med.
Benestad mener det er andre faktorer enn ENSO som spiller en rolle for våre breddegrader:
– Spesielt den Nordatlantiske Oscillasjonen (NAO) dominerer vårt vintervær. NAO indikerer om lavtrykkene kommer vår vei, med nedbør og vind, eller om de går et annet sted. En høy NAO-indeks tilsier også mildere vintre mens en lav indeks forbindes med mer kulde. NAO er notorisk vanskelig å lage gode prognoser på for mange dager i forveien, og den påvirkes av den polare jetstrømmen i stratosfæren.
Det er en utbredt myte at rognebærene kan si noe om hvordan vinteren blir. Så hva med årets vinter? Vi må faktisk helt til Australia for å nærme oss svaret på den gåten.
– Hvilke steder i verden vil man kjenne mest på dette med tanke på snø eller eventuelt mangel på snø?
– La Niña fører ofte til gode skiforhold i Hokkaido i Japan (pudder!), og i nordvestlige deler av Nord-Amerika, sier Svendsen.
Hun mener også at det kan være litt større sjanse for mer snø i Alpene.
Benestad trekker frem Andesfjellene, som er fjellområdene der ENSO får mest effekt.
Noen stuer vekk ski og brett uten videre omtanke når sesongen er over. Det kan bli dyrt.
– Kan det være noen oppsider med disse to værfenomenene?
– La Niña og El Niño er naturlige fenomen som begge vil påvirke været både negativt og positivt, avhengig av hvor man er, forteller Svendsen.
Siden de ofte har motsatt effekt, kan en El Niño gi tørke i områder som Australia og Sør-Asia, mens La Niña kan bringe etterlengtet regn.
– På den andre siden kan La Niña gi store oversvømmelser knyttet til ekstremvær, som i Karibien og på sørøstkysten av USA, mens El Niño kan føre til mer stabilt vær, fortsetter hun.
Svendsen understreker at både La Niña og El Niño har global innflytelse på været, men at påvirkningen kan være svært forskjellig fra region til region. For oss i Norge betyr en La Niña en økt sannsynlighet for varmere og våtere vintre, som potensielt kan gi gode skiforhold i fjellområdene.
Christian er en ekte Fri Flyt-er med lidenskap til et bredt spekter av aktiviteter. Mange kjenner han som en vannsportekspert, men han har også mye erfaring innen terrengsykling, frikjøring og topptur. Hadde du spurt ham i fjor, så ville han svart at wingfoiling var den nyeste aktiviteten. I år dermot: powsurf, snowboard og splitboarding. I likhet med flere av våre journalister har Christian gått Fri Flyt-skolen. Helt siden 2007.
