Kobles til rekordvinter i Nord-Norge: – Kan gi super-reflekterende skyer

Nordpolen «varer» lenger

Albedo er det sentrale begrepet i studien. Albedoeffekten handler om hvor mye sollys som reflekteres av et materiale eller en overflate. Høy albedo betyr at mye sollys reflekteres og da blir materialet mindre oppvarmet.

Mørke overflater blir mer varmet opp enn lyse overflater. Det er en av grunnene til at oppvarmingen i arktiske og høyalpine strøk går fortere enn andre steder på jorden, for straks vann eller land blir is- eller snøfritt absorberes  mye mer varme.

Brannrøyk gjør imidlertid en stor forskjell.

Forskerne har beregnet at sky-albedoeffekten som trigges, hvor de hvitere skyene reflekterer mer solenergi tilbake til verdensrommet, vil dempe global oppvarming med 12 prosent, og arktisk oppvarming med hele 38 prosent de neste 35 årene.

Varmeskjoldet vil også hjelpe til med å beskytte sjøisen, og dermed forsinke polisens smelting, som tidligere er beregnet å inntreffe omkring år 2060.

Effekten brannene vil ha med tiden ved å redusere brenselmengdene er også regnet inn. På bakgrunn av modellkjøringene med disse forutsetningene anslås det at det fortsatt vil være to millioner kvadratkilometer sommer-is igjen om 35 år. 

Det tilsvarer mer enn seks ganger Norges areal, nok til å gi landets fremtidige polfarere heltestatus hvis de klarer den strabasiøse ferden til polpunktet.

Les også

Børge Ousland: – Handler om å gjøre det umulige mulig

Les intervjuet hvor Børge Ousland og Mike Horn reflekterer over den ekstreme turen over polisen.

Lyspunkt med en bismak

Canadas National Observer har snakket med et par av forskerne bak studien. De sier at sky-albedoeffekten oppveier virkningen sot har på issmelting, oppvarmingseffekten av CO2- og varmeutslippet fra brannene.

Men de legger ikke skjul på at funnene deres bare er et lite lyspunkt i en ellers dyster fortelling. Det er fortsatt nødvendig å gjøre noe med rotårsaken til global oppvarming, sier de.

Røyk-effekten er ikke nok til å kansellere alle årsakene til oppvarmingen, og dessuten er de intense brannene destruktive for økosystemer og infrastruktur.

Men det forskes videre på mange små detaljer som kan ha stor betydning og ny kunnskap vil stadig føre til nyansering av klimafremskrivningene.

Grunnforskning viser at bestanddeler i brannrøyken også kan ha andre virkninger som bidrar til å dempe oppvarmingen av atmosfæren.

La oss se nærmere på noen viktige mekanismer som er avdekket i det vi går fra hvite skyer til noe annet hvitt.

Økende snøfall?

Vinteren 2025 har snømangelen østafjells og i lavlandet i Sør-Norge fått mye oppmerksomhet. 

På Geilo for eksempel, har det ikke vært mindre snø siden 1932. Mild luft fra Sentral-Atlanteren tok knekken på snøen i denne landsdelen i vinter, men den stadig tiltakende gjengroingen av fjellheier og annen utmark har nok en god del av skylden. Det kommer vi tilbake til.

For midt i snøkrisen østafjells har noe annet gått brorparten av det norske folk hus forbi. Samtidig var det nemlig mer snø enn normalt i den andre halvdelen av landet: Nord-Norge, medregnet Nordland og høyfjellet i Sør-Norge. Dette skyldes unormalt mye nedbør i det meste av Norge i vinter.

Der hvor det var kaldt nok, kom nedbøren som snø, naturligvis.

Midtveis i juni har fortsatt halve landet mer snø enn normalt. Enkelte store områder lengst nord har tre ganger normal snømengde og det er akkurat nå snø i områder som normalt har barmark både i Nordland, Troms og Finnmark.

Det er tenkelig at disse snømengde-avvikene kan knyttes til brannaktiviteten i det nordlige barskogsbeltet. Dette henger sammen med hvordan nedbør dannes, særlig nedbør av det kalde slaget.

Aniol Serrasolses kajakk på Svalbard

Engstelige vannmolekyler

Vi vet at fuktigheten i atmosfæren danner skyer først når de usynlige vanndampmolekylene – som har en slags «sosial angst» for hverandre i luft – finner noe å feste seg på (eller å kondensere/deponere på for å bruke fagutrykk). Disse noe er ørsmå partikler, som for eksempel røyk, mineralstøv, alger, bakterier,  pollen, salt, sulfat og flere. 

Sahara er en stor kilde til mineralstøv, som i økende grad påvirker været i Europa og globalt.

Først når partiklene har gjort sitt arbeid med å få vannet til å skifte fra gass og til flytende eller fast form, kan vi se fuktigheten der oppe over oss som skyer av is eller vann. Ja, selv perlemorskyer som består av ren is, trenger partikler for å starte skydannelsen.

Slike skyer, som ofte er forvarsler om kulde, kan dannes lang tid etter at varmen i kraftige villbranner har løftet partikler helt opp i stratosfæren.

Atmosfærisk nedvask

Ørsmå partikler er altså helt nødvendige for å danne skyer og nedbør og brannrøyk kan inneholde flere typer partikler som er særlig gode til å starte dannelsen av snøkrystaller, puddersnø og hagl.

På fagspråket brukes begrepet is-nukleerings-partikler (engelsk INP), men for enkelthets skyld kaller jeg dem bare iskjerner. Viktige INP-er er eldet organisk karbon, men også mineralstøv og levende celler av bakterier, sopp og pollen og virus som heten og turbulensen i brannene kan løfte opp i atmosfæren.

I noen tilfeller kan denne miksen av dråpe- og iskjerner nå stratosfæren og fraktes jorden rundt flere ganger før den vaskes ned igjen som innhold i regndråper eller snø eller tørrdeponerer på land eller i sjø. Men også røyk som «bare» når høyt opp i troposfæren fraktes langt av sted i store mengder, slik vi opplever også denne sommeren. Denne røykanimasjonen viser hvordan det var i fjor og det virker som vi får en kopi av dette i 2025.

Merk deg hvor viktig biologi og mikrobiologi er for været.

Det skal utrolig få partikler til for å «suge opp» enormt mye vann. En enkelt bygesky kan inneholde 500 tonn vann, mens partiklene som starter det  hele knapt har en målbar masse.

Les også

Stunt på Svalbard: – Surrealistisk

I vakre, norske omgivelser gjorde den spanske elvepadleren Aniol Serrasolses noe helt spesielt.

Iskjerner over Nordpol-bassenget

Atmosfæren over Nordpol-bassenget var i fjor stinn av ulike brannrelaterte partikler fra brennende landområder i de tilgrensende kjempelandene Russland og Canada, men også fra lille Norge. Dette vet vi fra satellittmålinger, men ser det også på bilder av gul, oransje eller rødlig himmel tatt i området i fjor sommer.

Disse nordlige områdene har ikke hatt rekordlite snø i vinter som man kanskje skulle vente etter fjorårets rekordvarme. Tvert om er omfanget av snødekke i vårmåneden mai på en bedringstrend, ifølge snø-laben på det amerikanske universitetet Rutgers.

Den globale gjennomsnittemperaturen  i mai måned i år var også lavere enn i rekordåret 2024, kan man se av statistikken til Copernicus Climate Change Service (EU).

I  mai disse årene har gjerne forsommerens brannaktivitet tatt seg opp, så dette kan være en indikasjon på at forskerne ved Washington University er inne på noe viktig.

Antarktis la på seg

Når Arktis er nevnt, må vi også nevne at Antarktis har lagt på seg de siste årene, etter at snøfall der har tatt seg kraftig opp. 

Masseøkningen har særlig kommet etter de enorme skadebrannene i Australia i 2019/2020. 

Partikler fra disse brannene har da også fått æren for at temperaturene ble lavere på den sørlige halvkule og at La Ninja-fenomenet ble forsterket.

I teorien kan også partikler fra brannene ha bidratt til å øke snøfallet der.

For selv ikke den mektigste atmosfæriske elv med sin enorme transport av vanndamp kan uten videre skifte aggregattilstand, altså slik at nedbør i form av regn eller snø utløses. Det må fødselshjelp til i form av CCN (sky-kondensasjons-kjerner) eller INP-partikler. Branner kan som sagt være effektive leverandører av disse.

Vestlandet ble rammet av atmosfæriske elver i høst og i vinter, men det hadde nok ikke blitt så store nedbørsmengder hvis det ikke samtidig var store mengder støv i elvenes bane da de støtte på fjellkjeden i Sør-Norge. Støvet kom hovedsakelig fra Sahara. 

Det forskes en del på sammenhenger mellom branner og ekstremnedbør og jeg blir ikke overrasket hvis prinsipper som gjelder i USA også gjelder i arktiske strøk.

Naturlovene er tross alt universelle og øverst i troposfæren er det alltid tosifrede minusgrader, uansett hvor på kloden du befinner deg.

Varmende vanndamp 

Når vi først snakker om tørke, branner og klima bør vi merke oss noe om vanndamp. For når dampen får regjere helt for seg selv er den, kanskje overraskende på mange, en av drivhusgassene. Attpåtil varmer den opp atmosfæren mer enn CO2 gjør.

Når det er ren og fuktig luft over oss, altså mangel på skydannelsespartikler, vil skydannelse undertrykkes. Det er uheldig hvis et større område, for eksempel sentral-Europa opplever dette samtidig om sommeren, fordi sky-varmeskjoldet og potensiell nedbør da uteblir. Da kan det oppstå heatdomes med varm luft som varer mye lengre enn vi kan like og forsterker tørke og brannintensitet.

Vi kan oppsummere: Uten skyer får vi ikke hentet tilstrekkelig med vann til jorden igjen som nedbør. Hygroskopiske mikro- og nanopartikler fra blant annet villbranner har den viktige oppgaven med å starte dannelsen av ørsmå skydråper som kan smelte sammen til regndråper eller ørsmå iskorn som kan vokse til snøkrystaller, puddersnø eller hagl.

Et annet viktig aspekt ved INP-er at de forsterker iskrystalleffekten. Iskjernene som dannes fra mineralstøv og biologiske celler som løftes til værs av heten i en brann, er nemlig gode til å stjele vann fra underkjølte skydråper med flytende vann.

Ja, det er nesten som magi og det underlige er at nedbør kan utløses ved lavere fuktighetsnivåer når disse spesielle partiklene er til stede.

Det trengs altså mindre fuktighet for å utløse mer nedbør og nedbøren kommer lettere i frossen tilstand som is eller snø. Hvis det når bakken uten å smelte, vil det legge seg et hvitt snø-varmeskjold på jordoverflaten også.

Røyk kan altså gi super-reflekterende skyer over oss og samtidig et reflekterende dekke på bakken vi går på.

Denne doble albedo-effekten kan vi delvis altså takke brannaktivitet for, men akkurat hvor mye det har å si vet vi ikke presist. Vinteren 2023/24, da Vestlandet fikk flere store snøfall og Oslo satte kulderekord med minus 31 grader, kan imidlertid være en sterk indikasjon. Det brant nemlig hele 180 000 kvadratkilometer skog og mark  bare i Canada i brannsesongen 2023, og rekorden for antall ekstreme pyroCb-branner, som kan løfte partikler helt opp i stratosfæren, ble knust.

Men vi vet fra før at det er mer enn nok biomasse på jorden til å fremkalle en mange år lang atom-vinter. Prosessen med å vaske alt dette ned innebærer skydannelse og nedbør i lang, lang tid.

Skadebranner kan gi ekstremvær

Partikler i brannrøyk eller ørkenstøv er altså viktige for skydannelse og nedbør, men omfattende eller intense branner, som vi gjerne kaller skadebranner på grunn av ødeleggelsespotensialet, kan  også gi oss kraftige byger av den typen som skaper torden med kjempehagl, skypumper, tornadoer, regnstormer og konsentrert styrtregn. 

Etter branner kan det utløses kjempehagl fra bygeskyer som har vokst seg høye ved hjelp av forsterket ustabilitet som noen av partiklene i røyk sørger for. 

Haglskurer med klinkekulestore hagl er allerede observert i Sør-Norge i mai og juni. Jeg fikk selv føling med det etter en kraftig skogbrann på Bømlo.

Under regnstormen Hans på sensommeren i 2023 var det ufattelige og rekordartede partikkelmengder og de kom fra både Europa og Nord-Amerika samtidig. Begge kontinentene var preget av enorme skadebranner.

Brannene var i stor grad utløst av brannmangel og driftsendringer etter lang tids opphør av kulturbetinget skjøtsel med kontrollert avbrenning, beiting og sanking. Stadig mer effektive brannslukkingsmetoder har også bidratt til oppbygging av et stort brenselsoverskudd med mye død biomasse.

Tørken er selvforsterkende

Død biomasse på overflaten bidrar ikke til å kjøle ned atmosfæren gjennom aktiv fukting, slik levende planter gjør gjennom transpirasjon. Døde plantedeler  vil i tillegg absorbere solenergi heller enn å reflektere deler av den tilbake til verdensrommet, slik grønn og frisk vegetasjon gjør.

Dermed bidrar brenselsoverskuddet i seg selv også til den ekstreme tørken som er en foranledning til de mest voldsomme skadebrannene.Brannene kan i sin tur forsterke tørken og slik har vi en svært farlig loop gående. Men denne loopen kan vi bryte!

Vi må få tilbake nyttebrannene

Brannmangelen er altså en kime til brenseloppbygging og tørke som fører til skadebranner som er for intense til at vi klarer å slukke dem, selv med de mest moderne hjelpemidlene.

Den mest kostandseffektive løsningen på dette problemet, og egentlig den eneste som det er realistisk å gjennomføre, er å bringe tilbake nyttebrannregime, naturbeite og høstekultur.

Det brant nemlig mye mer før, men mest med lavere intensitet og på en annen tid av året.

Slike kontrollerte branner blir ikke skadebranner. Tvert om forebygger de sivilisasjonstruende tørke og alvorlige skadebranner.

Vi trenger brannaktiviteten for jordens energibalanse. Vi trenger de lyse skyene og vi trenger nedbør i form av snø og is.

Da må vi sørge for at brannene er mest mulig av den lavintensive typen, men i tilstrekkelig omfang til å forsyne atmosfæren med nok dråpe- og iskjerner.

Og så må vi sørge for en bedre «mottakelse» når den hvite nedbøren lander. Det ser nemlig ut til at snø legger seg tidligere og blir liggende lenger på velholdt naturbeitemark og slåttemark. 

Dyr som går ute vinterstid, som utgangersau og reinsdyr sørger også for å komprimere snølaget slik at dyne-effekten som  isolerer bakken og tiner permafrost uteblir.

Gjengroingen av landets enorme heiområder til fjells og langs kysten kan ha større betydning for oppvarmingen av atmosfæren enn det man har tenkt, men er også derfor en kilde til raskere nedkjøling av atmosfæren dersom vi tar grep.

Slike grep vil også styrke matsikkerheten, øke biomangfoldet og dempe brannfaren.

Alt dette trenger vi i vår tid. Mer puddersnø er en velkommen bonus. 

Denne saken er skrevet av

Henrik Espedal

Journalist

Henrik Espedal har mastergrad i økologi og vegetasjonshistorie. Han er særlig opptatt av hvordan skadebranner påvirker økosystemer, vær og klima.

LES OGSÅ

Når «kakelinna» smelter julesnøen

Vi setter enorm pris på førjulssnøen, men frykter den snikende «kakelinna». Kan det være den som er årsaken til mildværsbølgen som stort sett alltid kommer i desember?

Gir mye rognebær mer puddersnø?

Det er en utbredt myte at rognebærene kan si noe om hvordan vinteren blir. Så hva med årets vinter? Vi må faktisk helt til Australia for å nærme oss svaret på den gåten.