– Vi får se. Nå har vi jo tradisjoner for dårlig vær på denne turen, så kanskje har vi fortjent litt mer flaks, sier Stian og tenker tilbake på alle forsøkene som er gjort for å få gjennomført hele turen på Høgruta i Jotunheimen.

I stedet for å starte turen på Spiterstulen, har vi lurt oss til noen hundre høydemeter og startet på Juvasshytta, som ligger et godt stykke nærmere toppen av dagens mål: Galdhøpiggen.

Annonse

Vi er må på det fjerde forsøket. Det forrige forsøket var bare to uker tidligere, men endte i retrett før den i det hele tatt hadde begynt. 

Yr.no hadde meldt om sol klokken 12, men det er likevel god grunn til bekymring når Stian Hagen, skikompis Simen Johannessen og undertegnede nærmer seg toppen av Galdhøpiggen (2469 moh) rundt 11. Sikten er marginal og vinden river i sekker og klær. 

Stian Hagen på Galdhøpiggen i Jotunheimen
NORGES TAK: Stian Hagen på toppen av Galdhøpiggen i Jotunheimen. Bilde: Christian Nerdrum

Denne gangen er det en mer optimistisk turleder Hagen som har kommet seg til Norges tak. Det har snødd en god del dagene i forveien, og solen er i ferd med å få overtak på tåka. Mens vi venter rekker Stian å fortelle at Galdhøpiggen er et undervurdert skifjell, og mener det er bedre egnet til skikjøring enn fotturer.

Etterhvert som fjellene i Jotunheimen stadig besøkes av flere randofolk, er det ikke lenger noen stor hemmelighet, men kanskje skal vi endelig få oppleve det fulle potensialet i Norges høyeste fjell. 

For å komme seg videre fra 2469 (Galdhøpiggen, altså) til Leirvassbu har du minst to muligheter: 

– Århundrets nedkjøring fra Galdhøpiggen, sier Stian Hagen.
TRAFF PÅ FORHOLDENE: – Århundrets nedkjøring fra Galdhøpiggen, sier Stian Hagen.

– Galdhøpiggen er kongeetappen på Høgruta og etter fem dager er mange slitne. Du kan velge å gjøre en snillere variant med færre høydemeter. Eller så kan du gjøre det sånn som vi gjør nå og ende opp med hele fire nedkjøringer. Da får du først en fin tur fra sørsiden av Galdhøpiggen, forklarer Hagen.

I bunn av denne nedkjøringen går du over Svellnosbrean og opp til Tverråtindan (2300 moh) der du får nedkjøring nummer to. Også sørvendt. Deretter går du over Tverråbrean og kjører fra Vakkerbandet (2130 moh) i sydvest. Siste nedkjøring er Leirløyfte (1950 moh). Kjøremessig er det mye valuta for pengene.

Frikjøring på Galdhøpiggen
INNAFOR: Stian Hagen på vei ned fra Norges høyeste fjell - Galdhøpiggen (2469 moh). Foto: Christian Nerdrum

Den snille varianten går også over Svellnosbrean, men holder en nordligere rute over på Nordre Lillåbrean, ut mellom Dumhhøe og Svarttindan, så Leirdalen til slutt før du kommer frem til Leirvassbu. Dette er også en tryggere variant om vær eller føret er dårlig. 

Og hvis vi var heldige på Glittertinden, så har vi isåfall griseflaks på Galdhøpiggen. Når klokken slår 12 letter tåka og solen slipper gjennom. Med de sørvendte rennene vi skal kjøre er det ikke mange minutter vi kan somle før snøen pakker seg sammen fra løs til fast form, så det gjelder å komme seg ned A.S.A.P. 

På vei opp fra Svellnosbrean med sydrennene på Galdhøpiggen i bakgrunnen
GALDHØPIGGEN: På vei opp fra Svellnosbrean med sydrennene på Galdhøpiggen i bakgrunnen. Bilde: Christian Nerdrum

– Vi visste det kunne bli bra, men dette må være århundrets nedkjøring fra Galdhøpiggen, sier Stian som er temmelig fornøyd og lettet allerede etter én av fire nedkjøringer. 

Snakk om timing. Snakk om skiføre! Bunnløst på Galdhøpiggen!

– Det var en ny opplevelse, kommenterer skikompis Simen Johannessen etter maidagen i Jotunheimen.

Den rutinerte Hagen har gått Høgruta noen ganger nå, og opplevd at det alltid blir variasjoner i rutevalg og tidsbruk. 

Simen Johannessen fra Vakkerbandet i Jotunheimen
TO AV FIRE: Simen Johannessen fra Vakkerbandet og den andre nedkjøringen på turen. Bilde: Christian Nerdrum

– Været i fjellet er lunefullt og det kan være vanskelig å får fem fine dager på rad om en ikke sitter standby hele vinteren. Selv da er egentlig sjansene små. Kanskje er det derfor bedre å dele hele prosjektet i to der en for eksempel begynner med de tre første etappene og venter med de to neste, mener Hagen

Det er lange nok dager for de fleste, og alle etappene er jo fine i seg selv. En artig variant på Galdhøpiggen er jo dessuten å gå den fra Juvasshytta, slik vi gjorde her. Da sparer man også 600 høydemeter. Men det avhenger at veien opp til Juvasshytta er åpen.

Les saken om skituren på Nyskridugrove ved Juvass - Norges råeste sommerskitur

Den siste etappen fra Leirvassbu til Storebjørn (2222 moh) og Krossbu ble dessverre kansellert på grunn av tåke på Storebjørn. Dermed ble dette siste episode av vår serie Høgruta i Jotunheimen

Fjerde etappe Høgruta Jotunheimen
KONGEETAPPEN: Etappe fire på høgruta i Jotunheimen.

Høgruta i Jotunheimen

Episode 1: Dette er Høgruta i Jotunheimen

Episode 2: Slik pakker Stian Hagen til langturen

Episode 3: Bessheim/Gjendesheim - Besshøe - Memurubu

Episode 4: Memurubu - Surtningssue - Glitterheim

Episode 5: Glitterheim - Glittertind - Spiterstulen

Episode 6: Spiterstulen - Galdhøpiggen - Leirvassbu

LEIRVASSBU

Denne høytliggene fjellhytta (1400 moh) er et fantastisk utgangspunkt for utallige toppturer i Jotunheimen. For mange er det også overnattingen etter dag fem på høgruta fra Galdhøpiggen. Leirvassbu ligger ved roten av den majestetiske Kyrkja (2032 moh). Hytta har 200 sengeplasser. I vintersesongen 2020 er Leirvassbu åpen mellom 26. mars og 3. mai.