Ideelt sett bør den klatre som en lett og aggressiv rittsykkel, samtidig som den takler grove utforkjøringer omtrent som en rendyrket utforsykkel. Å få til dette, er nærmest en umulig oppgave, men det er mulig å bevege seg litt inn i begge verdener, og dermed oppnå et fullt brukbart, og morsomt, kompromiss! Når du skal kjøpe deg sykkel, bør du tenke nøye gjennom hva du skal bruke sykkelen til. Foretrekker du lett terreng og grusveier, er nok ikke noen av syklene i testen det beste valget for deg. Da er det mer hensiktsmessig med mindre dempervandring og ikke fullt så nedover-orientert geometri. Oppsøker du brattere terreng, og ønsker å holde farta høy ned gjennom steinura, er syklene vi har testet gode valg. Syklene vi har testet har ulike spissegenskaper, det kan du se i poenggivningen. Tenk gjennom hvilke egenskaper som er viktigst for deg.
Den sykkelen som har høyest snittscore, er vår testvinner. Men hvis du vanligvis sykler i typisk markaterreng med mindre utforkjøringer, er kanskje Scott Genius 720 et bedre valg?
ENDUROPARADIS: Nesbyen kan friste med et utall stier – både flyt og knot. Test-gjengen diskuterer rutevalg på toppen. FOTO: Kalle Hägglund
Hva skal du se etter?
Plattform: Testsyklene er laget med enduro-sykling i bakhodet, det betyr at de også må duge oppover. Da er det viktig at i hvert fall bakdemperen har en form for plattform-funksjon. Med det mener vi at det må være en knapp som justerer hardheten i starten av vandringen, slik at sykkelen ikke synker sammen i motbakker. Plattformen gir også bedre respons i sykkelen.
Senkepinne: En annen ting som er absolutt må-ha på en sykkel i dette segmentet, er senkepinne. Dette er en setepinne med en teleskopfunksjon, som gjør at du kan senke setet mens du sykler ved hjelp av en bryter på styret. Om terrenget varierer mellom oppover, bortover og bratte nedkjøringer er senkepinne som er lett å justere høyden på viktig. Lavt sete gir god kontroll nedover, men er slitsomt å tråkke med. Høyere sete gir deg et effektivt tråkk når terrenget flater ut.
Drivverk: Om det står Shimano eller SRAM på giret ditt, betyr ikke så mye. Ikke om det står XT eller SLX heller, for den saks skyld. Alt fungerer bra, og det er stort sett vekt som skiller billig og dyrt. Noen enduro-sykler kommer uten gir foran, for eksempel Specialized Enduro Comp 29. Fordelen med dette er lavere vekt, mindre som kan gå i stykker, og mer ryddig styre. Du mister gjerne de tyngste girene uten det andre tannhjulet foran, men hvor ofte står du i ramma og banker tyngste-giret på en sti inne i skogen?
Dekk: Dekk er viktig. Smale dekk har ingenting på en enduro-sykkel å gjøre. Du bør ha grove dekk som er 2.2-2.4 tommer brede. Dette gir super kontroll, økt punkteringssikkerhet og bedre grep. Mange kjører høyt lufftrykk i utforkjøringene for å unngå punktering.
27,5 VS 29: Hjulstørrelse er en evig diskusjon. Det som er helt sikkert, er at 26 tommer er en utgående standard. Det er mellomstørrelsen 27,5 tommer, eller store 29 tommers-hjul som gjelder på moderne sykler. Hva man velger er en smakssak. Mindre hjul gjør gjerne sykkelen lettere å plassere i terrenget og gir raskere akselerasjon. Store hjul gjør sykkelen mindre leken, men sikrer til gjengjeld rå fremkommelighet. Om du bommer på linjevalget er det ingen krise, for med store hjul og mye vandring så skal det litt til for at det butter i mot.
DRA-PÅ-SYKKELEN
Why change a winning team? Det har ikke vært store endringer på årets Slash fra foregående modeller, og det er fordi den har en ramme og et demperoppheng som rett og slett bare funker. Slash 7 er den billigste utstyrsvarianten. Det betyr at du får en ufancy, men solid utstyrt sykkel for pengene. Det kjipeste er at bakdem- peren ikke har noen plattform-funksjon. Det betyr at det ikke finnes noen bryter som stiver opp demperen for transportetapper og klatringer. Det betyr at dette er en sykkel som kanskje krever litt mer kjemping og god teknikk for å komme til topps, men du slipper heldigvis kompromisser på flat sti og i utforkjøringer. Sykkelen er veldig leken og liker å presse hardt i svingene. Den er alltid lett å plassere i forhold til linjen du har sett deg ut, selv når farten er høy. Hvorfor sykkelen ikke er levert med senkepinne, er vanskelig å forstå. Det er kjipt å sykle med lavt sete på vanlig sti, og det er tilsvarende kjipt å sykle med høyt sete nedover. Derfor må du av sykkelen og senke setet ved hjelp av hurtigkoblingen, før du peker styret mot dalbunnen.
På sykler som er bygget for fart og bratt terreng, er det viktig med gode bremser. Deore-bremsene er ganske langt nede i Shimano-hierarkiet, men de gjør en helt grei jobb. Men dette er bremser vi også finner på sykler til under ti tusen kroner, så vi synes Trek kunne spandert et par hvassere bremser med enda bedre kraft på Slash 7 til 32 000 kroner.
KONKLUSJON:
Trek Slash 7 er lekekameraten som alltid vil finne på noe bøll. Den har sine svake sider, men den er likevel en favoritt når du skal flytte grenser i grovt og bratt nedoverterreng. Sykkelen er såpass bra balansert at du gjerne satser litt hardere enn ellers i svinger og på hopp!
FJERNSTYRING
Jekyll kan sies å være Specialized Enduro Comp 29 sin motpol. Her er det ikke enkelhet og rene linjer som preger sykkelen, men et sammensurium av avansert demperteknologi og en haug med kabler som går over alt på utsiden av sykkelen. Bak-demperen har mange justeringsmuligheter, og med en bryter på styret kan du stive opp demperen til kun 90 millimeter vandring, noe som er en fordel i klatringer og når terrenget er enkelt. Her får du også senkepinne som også aktiveres av en bryter på styret. Totalt er det seks kabler og bremseslanger som strekker seg fra styret på sykkelen og alt er trukket opp på utsiden av ramma. Da blir det ganske uryddig rent visuelt, litt ekstra rasling, og slitasje på lakken. Når det er sagt, så er opplevd kvalitet god når man sitter på sykkelen. Leddene i demperopphenget er solide, og sykkelen føles presis og raffinert i kjøreegenskapene. Den føles lett, og akselerer raskt bortover stien. I utforkjøringene er den lett å håndtere når du hiver den inn i trange partier.
Kudos til Cannondale som leverer Jekyll med kjedefører. Da ligger kjedet trygt på plass, samtidig som man reduserer faren for at det hopper av tannhjulene. Til ren utfor kunne vi ønsket oss litt grovere dekk enn Schwalbe Nobby Nic, men planlegger du å sykle en del sti, og ikke ønsker altfor tunge dekk, er disse passende. Magura-bremsene har god kraft, men det er lettere å posjonere ut bremsekraften med Shimano sine bremser – selv den billige Deore-bremsen.
KONKLUSJON:
Til tross for et rotete ytre, og et tungt utseende med solide dimensjoner, føles Jekyll leken og lett i bruk. Sykkelen er leken i utforkjøringene, men er ganske ålreit å tråkke oppover også.
MILSLUKERN
Med Scott sitt egenutviklede demperstyringssystem, Twinlock, har du kontroll på begge demperne med bare én spak på styret. Her får du tre forskjellige modus; Climb, Trail, Descent (CTD). I Climb er begge demperne helt låst, i Descent er de helt åpne, og i Trailmodus får du noe midt i mellom. Løsingen er smart fordi det gjør sykkelen allsidig. Men Genius 720 er ikke like robust som de andre syklene i testen. Gaffelen gir en vandring på 150 millimeter, men konstruksjonen er relativt spinkel i forhold til de andre gaflene i testen. Det gjør sykkelen noe mer nervøs i tøffe utforkjøringer. Dekkene er heller ikke av det kraftigste slaget. Men Genius er en lett sykkel som fungerer ypperlig til rask stisykling. Den klatrer som en geit og er responsiv. Du sitter i en aggressiv stilling som gir massevis av trøkk i pedalene. Dette er helt klart den raskeste sykkelen i testen i alt annet terreng enn utforkjøringer. Her innbyr den ikke til like aggressiv kjøring som konkurrentene. Om enduroritt er målet bør du se på noe annet, men om du foretrekker lange turer med mange høydemeter opp og ned, er Genius et velegnet verktøy for oppgaven. Shimano-gir og bremser gjør som alltid jobben godt. Giringen er presis, og bremsene har god bremsekraftfordeling.
KONKLUSJON:
Scott Genius 720 er ikke den ideelle sykkelen for deg som liker å kjøre hardt og brutalt i utforkjøringene. Sykkelen er lett og kjapp. Den egner seg svært godt til vanlig stisykling, i motsetning til de andre syklene i testen. Genius 720 kan være et aktuelt valg også for deg som sykler konkurranser med mye sti, som Ultra-Birken og Terrengsykkelrittet.
MEST FOR PENGENE: STORHJULINGEN
Dette er den eneste sykkelen i testen med 29-tommers hjul. I kombinasjon med 160 millimeter vandring ender man altså opp med en sykkel som ruller over det meste som kommer i dens vei. Geometrien er rettet mot allsidig sykling, noe som betyr at dette er en sykkel som er fin å sykle oppover og bortover med, samtidig som den er vanvittig rask utfor med sine store hjul og lange vandring. At Enduro Comp 29 er kapabel til å sykle raskt utfor, betyr ikke at den er leken og kjapp å manøvrere når terrenget blir knotete. Det er mye sykkel, store hjul og store dekk som skal endre retning, så det blir til at man satser på en linje, heller enn å leke og hoppe seg gjennom terrenget. Vi liker måten Specialized har utstyrt sykkelen på.
Det er ikke mange sykler i denne prisklassen som bare har et drev foran. 1x11-gruppene sitter vanligvis på langt dyrere sykler, men Specialized har løst kostnadsutfordringen ved å sette på 10-delt kassett bak. Du får ikke så stort spenn i girene, men det funker i kombinasjon med et lite tannhjul foran. Da får du lett nok gir til de bratteste bakkene. Du mister ordentlig tunge gir, men det har du sjelden bruk for under enduro-sykling uansett. Et tannhjul foran gjør at du sparer vekt. Du slipper girhendel, vaier/strømpe, girskifter og tannhjul nummer to. Det betyr lavere vekt, mindre vedlikehold og et ryddig styre. Digg.
KONKLUSJON:
Skal du ha en sykkel til grov stisykling med rå fremkommelighet, er Enduro Comp 29 et godt valg. Den er enkelt og solid utstyrt, og den har bakdemper med plattform-funksjon. For snaue 27 000,- synes vi du får veldig mye sykkel for pengene – bokstavelig talt.
TESTVINNEREN: INNOVATØREN
Tyske Canyon er blant produsentene som virkelig pusher utviklingen både når det kommer til pris og teknologi. Grunnen til at Canyon kan selge sykler med bra utstyr i forhold til prisen, er at de kun selger direkte fra egen nettside. Om du skal handle fra Canyon, husk å legge til norsk moms og frakt på prisen som er oppgitt. Vi har testet toppmodellen i Strive-serien, den er topp utstyrt hele veien med den nye Fox 36-gaffelen med 170 millimeter vandring, XTR-gir og –bremser og karbonramme. Sykkelen skiller seg ut med Canyons egenutviklede ShapeShifter-patent; med en bryter på styret, kan du endre vinklene på sykkelen. Om du skal sykle nedover, kan du ved å trykke på bryteren, få slakkere vinkler i sykkelen, uten at det går ut over demperinnstillingene, noe som gjør at du kommer mer bakpå og har en bedre angrepsvinkel på sykkelen når det er bratt. Trykk på bryteren igjen, og den spretter opp i stisyklings-modus.
Da får du brattere vinkler som gjør det bedre å tråkke og håndtere sykkelen i både flatt terreng og oppover. Systemet fungerer utmerket og gjør sykkelen mye mer allsidig enn sykler som Trek Slash og Cannondale Jekyll, som trives best når det går nedover. Strive er god å tråkke oppover, takket være forholdsvis lav vekt og en sittestilling som gjør at du får bra trøkk i pedalene, men det er i utforkjøringene sykkelen virkelig leverer varene. Fox-gaffelen er solid, og gir mer vandring enn de andre syklene i testen, og med forutsigbare egenskaper er det fristende å ta rennafart selv når størrelsen på steinene øker.
KONKLUSJON:
Canyon Strive er sykkelen for deg som er villig til å bruke litt ekstra penger for å få den mest moderne teknologien og utstyret. ShapeShifter gjør den allsidig uten å inngå kompromisser. Om du synes det er mye å bruke over 40 laken på sykkel, så finnes Strive også i flere rimeligere versjoner.
Denne artikkelen er hentet fra Fri Flyt #112
