Sykling på Jotunheimebane

Dessverre var det blitt brukt en del ferske vannkraftpenger på utbedringer og grusing av veien på den øverste delen slik at den ikke var like spennende alle steder. Man kunne dog ta noen snarveier og omveier, blant annet gjennom ganske kult svabergterreng. Uansett er det en god følelse å kjenne tusen meter høy høstluft suse inn i trynet med høy hastighet.

Høsten skal ikke undervurderes når det er bra vær og utsikten over sykkelstyret var kanskje tre hundre klasser over tilsvarende i et sykkelåpent skisenter. Det er noe spesielt med kombinasjonen av speilblankt vann, vegetasjon i brune, røde, gule og grønne fargenyanser samt en og anna snøhvit sau som spretter unna i panikk for å få fenalåret stuck i en dempegaffel.

Vi kjørte noen runder før vi etablerte camp II og hadde en salig pølsefest ved elvebredden nede i dalen. Her nede var selve syklingen kanskje enda bedre, med to dype spor, en grønn rygg mellom sporene og et utall knappe meandersvinger mot dalbunnen. Kanskje er det ikke så ille med høst likevel? Når det ikke regner i alle fall.