– Du må være helt sikker på at du ikker er aleine om det, sier Hilde Strædet.
Det er det viktigste rådet hun kan gi til de som skape en sykkelpark.
– Og er man en gjeng som er gira på å bygge, bygger man også noe sosialt rundt.
I dag er Kristiansand et av få steder i Sør-Norge et godt tilbud av heis og løyper. Du har Hafjell, Drammen, tildels Geilo og Kjerringåsen. Mange av andre har prøvd, startet og gi opp.
Hvorfor har de fått det til i Kristiansand, i en bakke med 80 høydemeter?*
Men det startet med en mail, et avslag og innsamlingsaksjon.
I Kristiansand sykkelpark er kjernen i dugnadsgjengen 5-6 stykker. Blant dem er også Øivind Østvedt. Han og Atle Kleiven lagde en utforløype i skibakken til Tveit Idrettslag i 2002, og fra 2003 og de neste ti årene var det jevnlig utfornorgescup i bakken på 80 høydemeter.
– Det er på Sørlandet vettu, det er ikke så høye fjell her. Løypa er kort, men har alt som skal til for å være en fullverdig utforsykkelløype, sier Strædet.
– Det er den mest effektiv heisba sert syklinga i Norge. Hvis du er kjapp, får du en rundttur på 5 minutter. Dy får sykla enormt mye, sier Østvedt.
Tveit ligger rett ved Kjevik lufthavn. Når flyene tar av, kan du kjenne lukta av flybensin. I 2012 var Strædet gira på å dra i gang mer jevnlig sykling i bakken, så hun sendte en mail til Tveit idrettslag og hørte om de ville kjøre heis ...
– ... og det var de ikke så gira på. Så sendte jeg en ny mail, og da ville de ha 20 tusen forhåndsbetalt. Da startet vi en innsamlingsaksjon og fikk inn nesten alt, og resten la jeg ut. Heisen gikk 6-7 ganger og vi gikk faktisk i overskudd, forteller Strædet.
LES OGSÅ: Nordfjord i tre akter
SYKLING I SØR: Heisbasert sykling i sør er sjelden vare. Nærmeste alternativ er Drammen. Her driver Thomas Klingenberg ned en av de 5-6 nedfartene.
Østvedt lister opp tre suksesskriterier:
De som driver vinterdriften må på en eller måte være engasjert.
De som står for sykkeltilbudet må også få noe av inntektene for at det skal gå rundt. Hvis heisen tar alle inntektene, er det ingen penger igjen til å drifte løypetilbudet.
Selve løypetilbudet må appelere til bredde, til den jevne terrengsyklist og til unge – du kan ikke bare henvende deg mot utfor- og dreve terrengsyklister.
– Nøkkelen til rekruttering er å bygge noe andre vil sykle, ikke noe du vil sykle sjøl, sier Strædet.
Kristiansand sykkelpark har i to omganger fått støtte fra Gjensidige-stiftelsen. Det har vært veldig viktig.
– Bare det å bygge vei opp for å komme med maskinene tok mye penger, forteller Strædet.
Mye av ressursene er gått til å bygge løypa Idyll.
– Du skal ikke ha hatt mye befatning med sykkel fra før for å synes at den er gøy. Idyll er hovedattraksjonen, sier Østvedt.
Det kommer folk fra hele regionen når heisen går på sommeren. De kommer fra Arendal, Grimstad og Stavanger. Det nærmeste alternativet er i Drammen.
Tveit skisenter stilte et krav: De vil ikke ikke at noe skulle bygges opp i terrenget.
– Alt må graves ned, slik at det kan fylles med snø om vinteren, forteller Strædet.
Selve løypedesignet og maskingravinga har de brukt profesjonell hjelp til, men alt av vedlikehold og drift går på dugnad.
– Det er mye krevende enn jeg hadde trodd. Mange har jobba langt på natt for å få det ferdig, sier Strædet.
– Jeg er litt spent på hvordan det skal gå. Ingen kan holde på like mye som vi har gjort til nå.
Etter mange år uten snø og nesten uten drift var det i år også mange driftsdager i Tveit skisenter på vinteren.
– Det er bra for de. Nå er de også blitt positive til sykkel også. Det var de ikke i starten. Så det er gøy, sier Strædet.
