Mens elsykkelen er fullt lovlig både på sykkelveier og fortau, har den så langt vært ulovlig å bruke på stier i naturen. Grunnen er at det er vegtrafikkloven som definerer elsykkelen som sykkel, mens den er definert som motorkjøretøy både i Friluftsloven, Markaloven og Motorferdselsloven.
«Det bør utvises varsomhet med å åpne for motorisert ferdsel i naturen. Det absolutte forbudet mot el-sykler i utmark har likevel etter regjeringens syn vært unødvendig strengt. El-sykler med begrenset wattstyrke og hastighet skiller seg lite fra vanlige sykler.», heter det i en e-post fra Klima- og miljødepartementet.
Da en rekke foreslåtte regelendringer ble sendt ut på høring for halvannet år siden, var både Den Norske Turistforening og Naturvernforbundet opptatt av å stanse en liberalisering som ville tillate å sykle elsykkel på sti. Miljødirektoratet foreslo til slutt en begrenset åpning, der elsykkel kunne tillates på turveger, men ikke på sti.
– Vi har valgt å gå bort fra en slik begrensning. I hovedsak skal elsykkel sidestilles med vanlig sykkel. Vi ønsker regelverk som er enkelt å forholde seg til og som gir rom for friluftsglede. Men samtidig er det viktig at folk bruker vettet, det gjelder uavhengig av om sykkelen har batteri eller ikke, sier Frølich Holte
– DNT og Naturvernforbundet var negative til elsykkel på sti, blant annet fordi de fryktet mer slitasje og flere konflikter med gående, hvordan vurderer dere de innvendingene?
– Vår vurdering er at folk må bruker vettet, enten sykkelen har batteri eller ikke. Det er ikke batteriet som avgjør om man tar hensyn til andre, det er det syklisten som gjør. Du får ikke mindre vett i hodet av en sykkel med batteri.
Forslagene til endringer av lover og forskrifter ble sendt ut på høring høsten 2015, med høringsfrist i mars 2016. Noen måneder senere sendte Miljødirektoratet sine råd til Klima- og miljødepartementet. Siden har det vært taust, inntil forskriftsendringen ble kunngjort av miljø- og klimaminister Vidar Helgesen i april.
– Generelt bruker vi tid på å veie for og imot. Dette er en sak hvor begge sider har gode argumenter. Vi har ønsket å bruke god tid på å behandle den, rett og slett, sier politisk rådgiver Jens Frølich Holte.
LES OGSÅ: Lettsyklet fra diamant
Ikke helt fritt fram
Selv om det nå åpnes for mer bruk av elsykkel, vil den enkelte kommune likevel kunne bestemme at bruk av el-sykler ikke skal være tillatt i bestemte områder eller på nærmere angitte strekninger eller traseer.
I første omgang er det forskriften til motorferdselsloven som er endret. For å få tilnærmet full likestilling mellom elsykkel og vanlig tråsykkel, må det gjøres endringer i også i friluftsloven og markaloven. Markaloven har egne bestemmelser om bruk av motoriserte kjøretøyer. Inntil en slik endring er gjennomført, er elsyklister henvist til å bruke veiene i Marka.
– Markaloven må endres, og forslaget legges frem så snart som mulig, men det er ikke sikkert at Stortinget rekker å behandle det før sommeren, sier Frølich Holte.
Departementet presiserer samtidig at elsykler ikke er fullt og helt likestilt. Det omfattes ikke av allemannsretten, slik at grunneier kan nekte stisykling. Dessuten vil kommunen gjennom forskrift kunne stenge områder og traseer for elsykler.
– Dermed ikke helt likestilt, og dermed forbeholdet «i all hovedsak», skriver politisk rådgiver Jens Frølich Holte videre.
Etter friluftsloven kan grunneiere i dag nekte elsyklister å ferdes også på vei. I høringsutkastet ble det foreslått en endring også på dette. «En slik endring må eventuelt skje ved lovendring, så derfor vil neste skritt måtte være å fremme en proposisjon», heter det i e-posten.
Vår vurdering er at folk må bruker vettet, enten sykkelen har batteri eller ikke.
Jens Frølich Holte, politisk rådgiver (H) i Klima- og Miljødepartementet
LES OGSÅ: Komfortabel bysykkel
Blir mer komplisert
Jurist og ekspert på friluftsjuss, Marianne Reusch, frykter at den nye forskriftsendringen ikke vil gjøre det lettere å vite hvor man kan sykle elsykkel lovlig.
– Forenkling av reglene ville være en stor fordel. Men festtalene om endringene som nå er på gang dekker etter mitt syn dessverre over at reglene i virkeligheten er i ferd med å kompliseres ytterligere.
– Hvordan da?
– Myndighetene har fra før gjort det vanskelig for seg selv ved å håndtere rett og ett fremkomstmiddel separat i regelverket, og det mangler sammenheng mellom de politiske ønskene og endring av forskrifter og lover som da i så fall er nødvendig, sier Reusch.
Hun mener et hovedproblem er at grunneierens reservasjonsrett mot alle former for motorferdsel underkommuniseres.
– Veldig mange er ikke klar over at selv om myndighetene nå gir klarsignal, har grunneieren – som ofte er staten eller kommunen – fortsatt rett til å si nei. Når det kommer til mindre motoriserte innretninger, mangler det en plan for hvordan reservasjonsretten her kan håndteres i praksis. Du kan stoppe en bil med bom, men ikke en sykkel. Jeg tror at en god lovteknisk løsning på dette, kombinert med en langt tydeligere kommunikasjon fra myndighetene også om disse sidene av rettighetene, vil være nødvendige for å lykkes med gjennomføring av de politiske ønskene for hva som skal være lov og ikke med elsykler.
«Du kan stoppe en bil med bom, men ikke en sykkel.»
Marianne Reusch, jurist med Friluftsloven som spesialfelt
LES OGSÅ: Den første fjellturen med elsykkel
LES OGSÅ: Utstyrstester og utstyrstips
