Getrappet er lang, og full av deilige, doserte svinger og små hopp. Løypa er ikke vanskelig å komme ned, men sannsynligvis nokså krevende å sykle virkelig fort. Selv om Åre Bike Park, etter undertegnedes syn, henger langt etter Hafjell på kvaliteten på maskingravde løyper, er helt klart Getrappet et riktig steg på veien.
For å sammenligne med storsatsingen Shimanoleden: Jeg hører til den delen av sykkelinteresserte folk som mener Shimanoleden en (veldig) dårlig. Men her er folket delt. I løpet av åtte sekunder overhørte jeg følgende to sitater fra to dyktige og erfarne syklister i heiskøa i Åre:
Syklist 1: – Shimanoleden er uten tvil den morsomste og beste sykkelløypa i Skandinavia!
Syklist 2: – De har endret Shimano litt, så nå er den ikke drittdårlig. Bare dårlig.
Nå skal ikke denne artikkelen handle om Shimanoleden, men om Getrappet. Jeg mener løypebyggerne har lært av feilene de gjorde i Shimanoleden da de bygde Getrappet. Her henger svingene, hoppene og doseringene sammen helt perfekt, som gir strålende god flyt. Nesten på nivå med Moetown i Hafjell.
En ting kan man likevel tillate seg å savne i Getrappet: Løypebyggerne i Hafjell er flinke til å utnytte trebroene til å lage ekstra moro (brua i New School er et godt eksempel på dette). Her kunne godt Åre Bike Parks folk tatt seg litt mer tid med hammer og sag, og fått enda mer moro ut av løype. Men når det er sagt: Getrappet leverer, til og med på vått føre, og gir garantert moro for deg som vil nyte de mange fantastiske løypene i Åre Bike Park.
Her er filmen fra en søkkvåt dag i juli på Getrappet i Åre Bike Park:
