Av alle trender som har truffet det internasjonale terrengsykkelmiljøet, var kanskje rittformen enduro den minst overraskende. Enduroritt appellerer både til tursyklisten med fokus på lek fremfor trening, til puristen som først og fremst bruker ritt til å oppleve nye steder og stier og til fartsfanatikeren som ligger i hardtrening gjennom vinteren for å gruse konkurrenter gjennom sommeren. Konkurranseformatet er tilbakelent, sosialt og prakka fullt med god stisykling, uten at man mister driven som et ritt bør ha for å være nettopp det.

Denne artikkelen er en del av Fri Flyts løsning for abonnenter. Les flere, ekslusive saker her.

At du trenger en spesiell, dedikert terrengsykkel for å delta skal ingen påstå, men det er en gruppe sykler som egner seg bedre enn andre, og må nærmest regnes som obligatorisk for solide plasseringer på de este rittene i Norge. Syklene i denne kategorien har som regel rundt 150-160 millimeter vandring foran og bak. Noen litt mer, noen litt mindre. Du kan komme deg unna med en lettere stisykkel i enkelte ritt, kanskje til og med spare tid.