Derfor kan vinterens første snø være livsfarlig

Ulykkesstatistikken viser at myten som sier det må mye snø til for at det skal skje farlige snøskred i beste fall er feil.

I perioden 2002 til 2016 skjedde 31 dødsulykker med ski og snowboard, 11 av disse (38 prosent) på tidspunkt med lite eller mindre snø enn normalt.

Flere av ulykkene hvor snømengde ikke er nevnt skjedde i eller nær områder med lite snø eller i tidsrom med lite snø. Bare en av ulykkene skjedde med mer snø enn vanlig.

Ulykkesrapporteringen ble noe endret i 2016, men også statistikken fra 2016 og fram til i dag viser samme tendens.

Les mer om hvordan du graver ut en skredtatt. Se også hvordan du kan kjenne igjen skredterreng. Lær også mer om snøskred her.

DOKTORGRAD: Forrige uke fikk skredekspert Markus Landrø godkjent sin doktorgradsavhandling om snøskred og beslutningstaking i bratte vinterfjell. Foto: Tor Olav Naalsund

Årsakene til at mange ulykker skjer tidlig på vinteren eller når det er vintre med lite snø er sammensatt, men Landrø peker særlig på to ting:

– Først og fremst er vi rustne i håndverket tidlig på sesongen. Enkle ting som om at utstyret er i orden til om du har øvd med sender/ mottaker? Og hvordan ligger det an med skiformen? Til mer krevende ting som vurdering av skredfare. Det er aldri enkelt, men det er i hvert fall ikke lett når det er et halvt år siden sist du måtte ta beslutninger i bratta. På de første turene tidlig på vinteren er man gjerne litt på hæla, og da må man velge tur deretter, sier Landrø.

Men det er også fysiske årsaker i snødekket som gjør at tynnere snødekke ofte er mindre stabilt:

– Varmen nede ved bakken skaper fuktig luft som stiger opp gjennom snøen. Når denne fukten fryser fast på kaldere snøkorn høyere oppe i snødekket, bygges det skjøre krystaller kalt kantkorn. Slike krystaller skaper et svakt lag, som igjen er en forutsetning for flakskred. Når det er liten avstand – altså tynt snødekke – mellom den høye temperaturen ved bakken og den lavere temperaturen lenger opp i snøen er forutsetningene gode for denne prosessen.Tynt snødekkegjør med andre ord at omvandlingsprosessen går fortere, og dermed blir snøen svakere og mindre stabil enn hvis snødekket var tykkere, sier Landrø.

NÆRE PÅ: Kort tid etter at dette bildet ble tatt gikk et stort og temmelig dramatisk snøskred på Alnestind i Romsdal. Bildet ble tatt 23. oktober 2020. Foto: Ståle Johan Aklestad

Foto: Ståle Johan Aklestad

Her er test av de beste toppturskiene.

I praksis betyr dette at tidlig på sesongen når snødekket er tynt og det samtidig er kaldt, lages det svake lag på kortere tid. Dersom det allerede ligger et flak oppå det svake laget eller det snør ned senere kan det bli farlige forhold.

– For eksempel: Koronavinteren 2019/20 var det uvanlig bra forhold i Lyngsalpene og Troms, etter mange år med lite snø og mange ulykker. 19/20-sesongen snødde det mer eller mindre hele tida, det kom ingen lang kuldeperiode, og ble vanvittig bra forhold uten at det skjedde ulykker med flakskred, sier Landrø.

Risikoen knytta til at svake lag lages fortere når snødekket er tynt forsterkes av at skikjørere oppsøker forsenkninger, renneformasjoner eller breer for å finne steder å kjøre hvor snølaget er tykt nok for skikjøring. Dette er steder hvor vinden har plassert snøen og bidratt ytterligere til å lage svake snølag.

En annen og mer åpenbar fare når snødekket er tynt er terrengfeller – først og fremst steinur som ikke er nedsnødd.

– Å gå på snørra i steiner eller andre harde ting som ikke er dekt av snø er en svært reell fare tidlig på sesongen. Er det noe tidspunkt du skal bruke hjelm er det på forsesongen. I slike tilfeller øker konsekvensene av snøskred fordi snødekket er tynt. Jeg har hørt om noen som satte opp volleyballnett i enden av ei renne for å hindre folk i å deise i steinura under renna. Men om det er å anbefale er jeg mer usikker på, ler Markus Landrø.

– Hva er dine beste tips til oss som er overivrige etter å komme oss på ski så fort snøen kommer?

– Rådene blir de samme som ellers – kort sagt må man spørre seg selv hele tiden hva som skal til for å gjøre dette trygt nok. De færreste har nok tenkt så mye på dette som meg, men alle, uavhengig av kunnskap, kan ta utgangspunkt i at snøen løsner og se for seg hva som skjer da. Det bør man gjøre, og så stille seg selv kjernespørsmålet: Hvis denne snøen løsner, hva skjer da, og er jeg villig til å utsette meg for det?

Den menneskelige faktor er temmelig sentral i de aller fleste ulykker i snøskred. Så å si alle ski-og snowboardkjørere som har mistet livet i snøskred har utløst skredet selv – eller det har blitt utløst av noen i samme gruppe.

Den menneskelige faktor handler mye om at lysten til å kjøre er så stor at du velger å tolke alle signaler til at det er trygt. Også signaler som egentlig sier noe annet. Men hvordan blir dette når lysten og motivasjonen for å kjøre ski er på sitt høyeste etter en seks måneder lang sommer uten skitur?

– Jeg kjenner ikke til forskning som går spesifikt på dette med sesongstart, men det er likevel mange grunner til å anta man bør være ekstra på vakt tidlig på vinteren.

Det sier Andrea Mannberg, som er professor i samfunnsøkonomi ved universitetet i Tromsø. Hun har studert – blant annet - beslutningstaking i skredterreng.

– Vi vet for eksempel at risikoaksepten øker når vi opplever at det er mye å få igjen for å ta risiko. Det kan nok overføres til sesongstart, fordi belønningen i form av fin skikjøring føles mer verdifull tidlig på sesongen når det er lenge siden sist. Dette kan være helt rasjonelt: Hvis noe er svært verdifullt kan det være verdt risikoen. Men det kan også være vi blir litt utålmodige og glemmer at vinteren er lang. Hvis vi tar det med ro i starten er sjansen stor at vi får mange fantastiske dager i bedre snø seinere. Det får vi ikke hvis ting går galt i starten, sier hun.

Rune Røsten og datteren Hillevi opplevde skredmarerittet i 2020. Les historien her.

TERRENGFELLE: Det er ikke bare bekkedaler som er terrengfeller. Framstikkende stein er en høyst reell fare når snødekket er tynt, og kan forverre konsekvensene av å bli tatt i snøskred betydelig. Foto: Ståle Johan Aklestad

Mannberg mener også at fenomenet som kalles fear of missing out – altså frykt for å gå glipp av noe – kan gjøre seg gjeldende tidlig på sesongen.

– Det er dette som gjør at folk står i kø for å kjøpe en svindyr telefon når den er ny, selv om den samme telefonen kan kjøpes billigere og uten kø en måned senere. En studie vi har gjort peker på at folk som ikke har vært på skitur blir stresset av at andre har vært det, samtidig som de som har vært på tur ikke tenker at andre blir stresset eller inspirert, sier hun.

Mye tyder på at sosiale medier spiller en stor rolle i folks motivasjon for å komme seg på ski – motivasjon som altså igjen øker risikoaksepten.

– Sosiale medier kan være en fantastisk inspirasjon for å komme seg på fine turer. Men vi vet at sosiale medier også skaper feil virkelighetsoppfatninger. Mennesker har nemlig en tendens til å fylle hull i kunnskapen sin med ting de vet om noe annet.

Man kan anta at dette forsterkes tidlig på sesongen.

Andrea Mannberg understreker også viktigheten av å være forberedt til sesongstart – noe som ikke nødvendigvis er helt i tråd med menneskers ønsker og behov.

– Det kalles prokrastinering, og betyr at man utsetter å gjøre noe fordi noe morsommere kommer i veien, selv om man vet det ikke er så lurt. Dette er temmelig vanlig, og kan føre til at man utsetter å trene med sender/ mottaker eller å trene lårene fordi det er artigere å se Netflix eller sykle sti. Det beste er nok å hive seg rundt med en gang.

Tilbake til skredekspert Markus Landrø, som nylig fullførte sin doktorgrad i snøskred.

– Nå er folk ville etter å endelig komme seg på topptur etter en lang og kjip sommer uten ski. Hva slags tips har du til disse folka? – De må forberede seg – sjekke at de har alt utstyret, at det virker og at de kan å bruke det. Hvis noe mangler, om det så er kunnskap, utstyr eller styrke i lårene; fiks det før snøen kommer. Sørg for at du finner den rette balansen mellom hvem du er på tur med, forholdene, terrenget og dine egne ferdigheter. Og viktigst av alt: Spør deg selv; Hvis all denne snøen løsner, hva skjer da, og er jeg villig til å ta konsekvensene av det?