Hva er et snøskred?

Flakskred

Et flakskred består av et flak av snø. Skredtypen gjenkjennes ved en markant bruddkant, flaket glir ut langs et løsere lag nede i snødekket eller ved bakkenivå, og at skredmassene ofte ligger blokkvis. De farligste snøskredene er større tørre flakskred. Et flakskred kan nå en fart opp mot 30 km/t på 2-3 sekunder og opp mot 130 km/t på 6 sekunder.

En klassisk sammensetning av et snødekke som kan produsere flakskred er, fra bunn til topp:

1. Fast underlag. Det kan være hard snø eller barmark.

2. Svakt lag, der det kan skje et brudd.

3. Et lag oppå å det svake laget som kan opptre som et sammenhengende flak. 

Når et flakskred utløses, oppstår det et plutselig brudd i det svake laget. Bruddet forplanter seg raskt langs dette sjiktet, og et flak av overliggende snø sklir ut. Området flaket løsner fra gjenkjennes ved en markert bruddkant. Lengden av bruddkanten kan variere fra noen få meter til over en kilometer.

Høyden på bruddkanten er som regel mellom ca. 20 cm til 2-3 meter. Som oftest oppstår faren for flakskred når vind flytter snø inn områder som ligger i le for vinden, altså det vi kaller leområder. Vindtransport kan skje mens det snør, eller ved at vinden flytter på snø som har falt tidligere. Flakskred løsner ofte i bratte lesider og fordypninger som har blitt fylt med snø.

Løssnøskred

Denne skredtypen løsner i løs, ubunden snø eller i våt snø. Skredtypen er lett gjenkjennelig som et «punktskred», der skredet starter i et punkt og brer seg nedover i en pæreform. Snøkrystallene som først løsnet river med seg flere snøkorn på sin ferd nedover og skredet brer seg utover. Skredene blir utløst når styrken av bindingene mellom snøkornene avtar.

Løssnøskred utløses gjerne under eller like etter intense snøfall, direkte solinnstråling eller regn. Snøkornene brytes raskt ned som følge av varmen fra solen eller som følge av regn på grunn av smelting. Etter hvert som vanninnholdet i snøen øker, øker tettheten og siget i snøen, samtidig som styrken til bindingene mellom snøkornene avtar. Resultatet er at løssnøskred kan utløses.

Hvorfor skjer skredulykker?

De fleste snøskred utløses av naturlige forhold, at de løsner av seg selv. Men enkelte blir utløst av en tilleggsbelastning som plutselig tilføres snødekket, for eksempel et menneske på skitur. Snødekket reagerer på plutselig belastning som blir påført. Din vekt, med ski og sekk og alt, kan være nok belastning til at snøskredet utløses.

I Norge er de fleste snøskredulykkene relatert til friluftsliv. I de fleste tilfeller der folk har omkommet i snøskred er det den forulykkede selv, eller noen andre fra turgruppa, som har utløst skredet. Gjennomsnittlig omkommer fem mennesker i snøskred i Norge hvert år.

I de tilfeller der snøskred har blitt utløst av skikjørere eller brettkjørere er det for det meste flakskred eller skavlbrudd som har resultert i ulykker. Hvis du utløser et løssnøskred løsner dette nedenfor deg, mens flakskredet løsner ofte over deg. Når et skred løsner over deg, vil det kunne være store snømasser som treffer deg og tar deg med nedover. Både et løssnøskred og et flakskred kan føre deg inn i stup, klipper eller annet terreng som kan gi store konsekvenser, i verste fall dødelig utfall som følge av mekaniske skader.

Hva er et snøskredterreng?

Hovedpoenget er å vise hvordan du kan unngå skredfarlig terreng. Da er det i utgangspunktet to spørsmål vi må svare på:

• Hvor kan snøskredet løsne?

• Hvor langt kan skredet gå?

Løsneområder i terrenget er der et snøskred kan løsne. Det kan bare skje i terreng som har en helning som er 30 grader eller brattere. Utløpsområder for snøskred er områder i terrenget der snøskred kan komme ned. En mye brukt tommelfingerregel er at utløpsområde til snøskredet kan gå tre ganger så langt som høyden av henget. Hvis henget er 100 høydemeter kan skredet gå 300 meter.

Mange av faktorene som avgjør om et snøskred løsner, endrer seg med vær og temperatur gjennom sesongen. Terrenget gjør ikke det. Derfor er terrenget den letteste faktoren å vurdere. Vi kan bruke både kartet, bilder og det vi ser ute på tur for å innhente informasjon om terrenget.

Et mål for deg som skal gå på topptur må være å bli flink på kjenne igjen snøskredterreng. Ved å ha god kjennskap til terrenget og å vite hvordan du kan unngå terreng der du utsetter deg for skredfare, kommer du langt i å oppnå målet om tryggere ferdsel.